 |
| bilde: pixabay.com |
I en facebook tråd ble det påstått at jeg, som mange andre, bruker mer tid på å motbevise motparten enn å bevise mitt eget ståsted. I denne artikkelen vil jeg dermed bruke mer tid på å bevise mitt ståsted om en ung jord, og noen av de funn som er blitt gjort for å støtte opp rundt denne påstanden. Når det er sagt, så er ingen dateringsmetoder 100% pålitelige, siden det her i stor grad er snakk om resultater man har fått gjennom historisk rettet vitenskap, og det gjelder også metodene jeg lister opp her. De er allikevel med på å gi en god pekepinn på hva som kan være noen tydelige skritt nærmere sannheten.
Det som følger er en todelt artikkel med en punktvis oversikt over vitenskapelige oppdagelser og metoder som på en solid måte er med på å fortelle oss at jorden ikke kan være 4,6 milliarder år gammel slik store deler av den moderne vitenskapen mener.
Hvis vi ser tilbake i tid gjennom historiske dokumenter av nedskrevne hendelser så stopper arkivet bare noen tusen år tilbake i tid. Eldre historiske kilder er ikke blitt funnet. Finner man noe på andre områder som peker på noe utenom dette så må man ty til en viss grad av spekulasjon (Morris & Morris, 1996). Historiske nedtegninger og kilder er en god pekepinn på hvor langt jordens, i hvert fall menneskets historie strekker seg. Man vet at eldgamle kulturer over hele verden har satt slike historiske spor etter seg. Disse sporfunnene viser i tillegg til høyt utviklede sivilisasjoner (Ferrell, 2006). Sett fra et bibelsk perspektiv så ville man forvente at disse tidene ville passe bedre med bibelens tusener av år enn evolusjonens millioner av år. Og det er akkurat det man ser. Fra spansk kultur på 1200-tallet har man nedskrevne dokumenter av kong Alfonso X der det viser seg at jordens mulige begynnelse var år 6984 f.Kr. I indisk kultur har man ut ifra noen arabiske nedtegninger regnet ut til år 6174 f.Kr. En Babylonsk tidsregning kan videre vise til en begynnelse i år 6158 f.Kr. og vi kan gå videre til en Persisk tidsregning som peker på år 5507 f.Kr. Den jødiske historikeren Josefus holder seg til en opprinnelse som varierer fra mellom 4600-5600 år f.Kr. sett ut ifra noen forskjellige kilder (Hodge, 2008). Ser man videre fra et bibelhistorisk perspektiv så vil disse årstallene i større eller mindre grad passe fint inn med den bibelske kronologien.
Professor i arkeologi, Colin Renfrew er en autoritet på området og peker på at man ikke kommer lengre enn år 3100 f.Kr. ved å gå gjennom nedskrevne historiske kilder. Han hevder at alle dateringer før år 3000 f.kr. mer eller mindre må bli sett på som gjetting, uansett hvor overbevisende argumentene eller bevisene vil være etter den perioden (Renfrew ifølge Morris & Morris, 1996, s.314). I denne sammenhengen så har ikke Renfrew tatt i betraktning den Mosaiske kronologien man finner i 1.Mosebok i Bibelen, og det er jo ikke overraskende siden han ikke viser seg å være noen bibeltro kreasjonist. Hadde den Mosaiske kronologien blitt tatt i betraktning så ville første Mosebok blitt regnet som den eldste nedskrevne historiske kilden i verden (Morris & Morris, 1996).
Vi kan føye til at historiske dokumenter relatert til språkets historie heller ikke går lengre enn rundt år 3000 f.Kr. noe som er en vesentlig pekepinn mot en ung jord. I tillegg til en ungjordsindikator så passer dette også perfekt ut fra et bibelsk perspektiv, først med syndefloden som ansees å ha funnet sted mellom år 3-2000 f.Kr. etterfulgt av språkforvirringen ved Babel som er utgangspunktet for alle de forskjellige språk og kulturer vi finner verden over.
 |
| bilde: pixabay.com |
Hvis vi tar en titt på noen biologiske bevis som begrenser jordens alder til bare noen tusen og ikke milliarder av år, så kan vi ta for oss DNA i ”eldgamle” fossiler. Flere forskere hevder å ha funnet DNA i fossiler som er blitt sagt å være flere millioner av år gamle, selv om DNA ikke har en varighet på mer enn rundt 10000 år, selv under ideelle omstendigheter (Batten, 2002). Et eksempel som jeg kan ta fram er DNA som man har klart å utvinne fra bakterier som er antatt å være 425millioner år gamle (Batten, 2009). Det er også blitt funnet DNA i dinosaurfossiler, i tillegg til blodlegemer, blodkar og proteiner, som man til vanlig antar å har vært oppimot 65 millioner år gammelt. Dette setter et stort spørsmålstegn på denne alderen og passer mye bedre inn i en bibelsk tidsramme (Sarfati, 2012).
En annen indikator mot en ung jord er saltmengden i havet. Det er flere prosesser som er med på å påvirke den stadig økende mengden av salt i havet, som derimot ikke forlater havet like lett. Utregninger viser at havet ikke kan være mer enn 62millioner år gammelt, og i dette tilfellet har man gjort alt for å strekke strikken lengst mulig til gode for evolusjonistene. Denne alderen er allikevel altfor lav sett fra evolusjonsperspektiv, der man tror seg å vite at de første tegn til liv oppsto i havet for rundt 3 milliarder år siden (Sarfati, 1998; Batten, 2009; Wikipedia, 2014).
Hvis man fra bibelsk perspektiv antar at Gud til å begynne med skapte havene med en viss saltmengde, med tanke på saltvannsfiskene, og i tillegg tar i betraktning syndefloden og den mengden saltstoffer den ville løst opp fra fjell og bergarter ved vannmassenes tilbaketrekning ut i havet, så vil det vise seg at alderen må senkes betraktelig. Dette indikerer en alder på jorden og havene mer tilpasset et utgangspunkt tatt fra bibelsk ståsted enn det man har antatt fra et evolusjonistisk ståsted (Sarfati, 1998). I følge den tidligere evolusjonisten Henry Morris, med doktorgrad i hydraulikk, så finnes det over 30 forskjellige kjemikalier i havet som fungerer som gode aldersindikatorer når man skal beregne havets alder. Han peker videre på at alle disse, uten unntak, peker på en alder på havet/jorden som er altfor ungt sett fra evolusjonsperspektiv og dermed umulig for at evolusjon overhodet kan ha funnet sted (Morris & Morris, 1996).
Takket være jordens magnetiske felt er vi i stand til å navigere oss fram ved hjelp av kompass, samtidig som dette feltet også beskytter oss mot farlig ladede partikler fra solen. Men, ikke bare det, det er også et sterkt bevis på at jorden ikke kan være så gammel som radiometrisk datering hevder at den er. Målinger gjort fra 1835, av den tyske fysikeren K.F. Gauss, viser at styrken av jordens indre magnet felt er i et eksponentielt forfall. Lignende evalueringer er blitt gjort omtrent hvert tiende år siden den tid. Disse evalueringene viser at det magnetiske feltet på planeten vår har sunket med 14% siden 1835 (Ferrell, 2001; Sarfati, 1998). Ut fra disse regelmessige målingene og opp til 1965 så viser det seg at dette magnetfeltet har en halveringstid på 1400år, noe som tilsier at allerede for 7000år siden så ville dette feltet vært 32 ganger sterkere enn det er i dag. Videre beregninger viser at dette ville ha medført at jorden ville ha vært i en flytende tilstand for 10-20000 år siden (Ferrell, 2001; Sarfati, 1998). Det sekulære tidsskriftet Science News skriver at hvis denne nedgangsraten fortsetter i en jevn hastighet så vil den falle ned på et nullpunkt i løpet av 1200år (Science News ifølge Ferrell, 2001; Morris & Morris, 1996). Scientific American utfyller med en lignende uttalelse ved å si at dette magnetfeltet vil nå nullpunktet i løpet av to årtusener hvis nedgangsraten fortsetter slik den gjør (Scientific American i følge Ferrell, 2001).
Arkeologiske målinger viser i tillegg at dette magnetfeltet var opptil 40% sterkere i år 1000 e.Kr. enn det er i dag. Videre kalkuleringer gjort av professor i fysikk, og ekspert innenfor elektromagnetisme, Dr. Thomas Barnes, viser til at dette forfallet ikke kan ha pågått i mer enn 10000 år uten å ha ført til at jorden allerede hadde vært i en mer eller mindre smeltet tilstand. Dette peker på at jorden må være mindre enn 10000 år og vel så det (Sarfati, 1998). Troverdigheten øker desto mer når dette viser seg å være en prosess som påvirker hele kloden vår (Ferrell, 2001). I tillegg så har mange av planetene i solsystemet vårt sterke magnetiske felt, noe som tilsier at det magnetiske felt ville vært på veldig lavt nivå hvis man hadde tatt i bruk den evolusjonære tidsskalaen (Lisle, 2008).
 |
| bilde: pixabay.com |
Hvis meteorittfall var tilfellet i jordens spede begynnelse, noe store deler av vitenskapen hevder, så ville vi ha oppdaget meteoritt steiner og kratere av meteoritter i de lavere sedimentlagene. Forsøk er blitt gjort og forskere har lett i disse lagene, men uten suksess. Det som alltid har vært tilfelle er at de ligger nært eller rett over jordoverflaten. Hadde jorden vært 4,6 milliarder år så ville man funnet flere slike steiner eller kratere i de laveste lagene og oppover. Dette beviser at jorden ikke kan være så gammel som den blir anslått å være. Tvert imot så peker dette på en ung jord (Ferrell, 2001).
Disse fem punkter er med på å vise at jorden ikke kan være så gammel som den blir hevdet å være. Jeg nøyer meg allikevel ikke med fem punkter, men ønsker å tilby noen fler i del to av denne artikkelen, så følg med videre.
Kilder:
Batten, D. (2002) Bugs in brine [internet] Tilgjengelig fra: http://creation.com/bugs-in-brine [lest:
15.05.2014].
Batten, D. (2009) Age of the Earth – 101 evidences for a young age of the earth and the universe
[internet] Tilgjengelig fra: http://creation.com/age-of-the-earth [lest: 15.05.2014].
Ferrell, V. (2001) The Evolution Handbook. Evolution Facts, Inc.
Hodge, B. (2008) How Old Is the Earth? I: Ham, K. (red) The New Answer Book 2, s.183-194. Master
Books, Green Forest, USA.
Lisle, J. (2008) Does the Bible Say Anything about Astronomy? I: Ham, K. (red) The New Answer
Book 2, s.47-54. Master Books, Green Forest, USA.
Morris, H.M. & Morris, J.D. (1996) The Modern Creation Trilogy: Volume II – Science and Creation.
Master Books, Green Forest, USA.
Sarfati, J. (1998) Salty seas – Evidence for a young earth [internet] Tilgjengelig fra:
http://creation.com/salty-seas-evidence-for-a-young-earth [lest: 15.05.2014].
Sarfati, J. (2012) DNA and bone cells found in dinosaur bone [internet] Tilgjengelig fra:
http://creation.com/dino-dna-bone-cells [lest: 15.05.2014].
Wikipedia. (2014) Ocean [internet] Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Ocean [lest:
15.05.2014].
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar