4. september 2016

Bibelens vitenskapelige troverdighet – Del #2

I første del av denne artikkelserien tok jeg frem fire områder der Bibelen lå langt foran den moderne vitenskapen. Vi som tror på Bibelen som Guds Ord på det åndelige området trenger ikke bekymre oss over at den også er Guds Ord når den tar for seg det jordiske eller vitenskapelige området. Jesus selv sier, som jeg var inne på i forrige artikkel at når dere ikke tror når Jeg har talt til dere om det jordiske, hvordan skal dere da tro hvis Jeg taler til dere om det himmelske? (Joh.3:12).
Vår tolkning av Bibelen kan av og til bli såpass overdreven at vi lett mister bakkekontakten, slik at vi overåndeliggjør for eksempel de første kapitlene i 1.Mosebok ved å betrakte dem som allegorier, eller bare noen viktige åndelige sannheter. Det er sant at det finnes mange åndelige poenger i disse kapitlene. Men det er lett å tenke at Gud bare taler til oss rundt de åndelige tingene (eller det himmelske som Jesus kaller det) slik at vi glemmer og overser de ”jordiske” (historiske) sannhetene i Bibelen, som faktisk er grunnleggende ifølge Jesus. Skapelsesberetningen, syndefloden og Babels tårn er grunnleggende innføring i jordens historie, noe som også er med på å berøre viktige åndelige emner senere i bibelhistorien, bl.a. vedrørende Jesu soningsdød på korset for oss.

Når vi ikke helt klarer å stole på Bibelens vitenskapelige sannheter rundt verdens tilblivelse og det som hører med, velger vi dessverre altfor ofte å gå på kompromiss og la denne verdens visdom, som er dårskap i Guds øyne (1.Kor.3:19) forklare hvordan vår opprinnelse skal/kan ha skjedd. Tror vi bare på noe av det som Bibelen sier på området lar vi ofte det evolusjonære verdensbildet prege resten av det bibelske verdensbildet på de områdene som man ikke synes er like lett å forklare, men som det allikevel finnes mange gode forklaringer på.  
Jeg tror det er en viktig del av et sunt kristenliv å ha bakkekontakt, også når det gjelder Bibelens troverdighet på det vitenskapelige plan. I denne artikkelen vil jeg fortsette å sette lys på noen av de vitenskapelige områdene der Bibelen ligger langt foran den moderne vitenskapen. La oss begynne med litt grunnleggende medisinsk kunnskap som Gud allerede for flere tusen år siden gav nøyaktige instrukser om. 
 
bilde: pixabay.com
1. Behandling av spedalskhet og svartedauden
Spedalskhet var i mange hundre år et av de mest fryktede sykdommene som spredde seg rundt om i Europa, spesielt i middelalderen. Panikken som fulgte med kunne ikke engang sammenlignes med svartedauden som herjet på 1300-tallet eller syfilisen som fikk sitt inntog mot slutten av det samme århundret. Legene visste ikke sine arme råd og ble ofte selv offer for disse grusomme sykdomsherjingene. På denne tiden mente noen at inntak av varm mat, hvitløk, pepper og kjøttet av selvdøde griser var årsaker til smitte av spedalskhet, mens noen var litt mer astronomiske av seg og tenkte at planetenes ugunstige stillinger var årsaken. Den engelske legen Gilbertus Anglicus (1170-1230) mente sykdommen i hovedsak påvirket nervene og ikke var særlig smittsom, og kunne behandles som andre nervesykdommer, men kuren han kom med viste seg å ikke ha noe virkning (McMillen, 1983; Woolf, 2004).

Svartedauden kan sies å være den epidemien i middelalderen som tok aller flest menneskeliv. I løpet av det trettende århundre regner man med at denne sykdommen tok livet av opptil 60 millioner mennesker og regnes som den største sykdomskatastrofen som er påvist i menneskehetens historie. Fantes det noe håp for å få disse farsottene under kontroll? Man prøvde nok det ene og det andre. Man lyttet sikkert til de fremste medisinske ekspertene på den tiden, men ingenting nyttet. Kirken, som på mange områder hadde bevegd seg langt vekk fra Guds Ord og misbrukte Guds navn til krig og diverse ulumskheter måtte ikle seg ydmykhet og se om Bibelen faktisk hadde en siste utvei. Medisinhistorikeren George Rosen peker i følge dr.med. S.I. McMillen (1983, s.8) at Kirken tok ”ledelsen og baserte seg på prinsippet om smitte, slik den er beskrevet i Det gamle testamentet. Denne idéen og de praktiske resultatene av den er klart og tydelig definert i Tredje Mosebok.”
La oss se hva et av de minst leste bøker i Bibelen har å si om karantenekrav når det gjelder spedalskhet:

Han skal være uren hele den tid han har sykdommen. Uren er han, han skal bo for seg selv, hans bolig skal være utenfor leiren. (3. Mos. 13:46)
Isolasjon var løsningen. Kirken tok ledelsen med Bibelens Ord i hånd. George Rosen bekrefter dette: ”Straks man konstaterte et tilfelle av spedalskhet, skulle pasienten isoleres og stenges ute fra samfunnet.” Videre sier han at kirken ”utførte den første store innsatsen i metodisk utryddelse av sykdom” (Rosen ifølge McMillen, 1983, s.8). Bedre sent enn aldri, mange menneskeliv ble spart og man hadde nok et sterkt ønske om å ha oppdaget dette i en enda tidligere fase slik at ikke så mange liv hadde gått tapt.

Samme metode ble tatt i bruk for å bli kvitt svartedauden. Det er interessant å merke seg at jødene, som ofte har møtt på forfølgelser opp igjennom tidens løp feilaktig fikk skylden for denne pesten, siden de ikke ble rammet like hardt som andre mennesker (Wikipedia, 2016). Mye av årsaken til at flere jøder holdt seg friske kan antas å ha vært deres hengivenhet til lovene og forskriftene i det gamle testamentet, og i dette tilfellet karanteneloven i overnevnte vers. Flere historikere gir Bibelen æren for en ny tid med effektiv sykdomskontroll. Bibelen hadde med andre ord en tydelig og klar sanitærlovgiving på plass lenge før middelalderkirken og den medisinske vitenskapen hadde løsningen, fra Bibelen vel og merke (McMillen, 1983). La oss nå bevege oss over til noen andre lumske sykdommer som har preget historien og hvordan smitte kunne vært forhindret.

2. Behandling av andre alvorlige sykdommer
Det er ingen nyhet at mennesker velger å vende seg vekk fra Guds Ord etter en tid med opplysning, og dermed må betale prisen for det. Man tok det forgitt at den verste spedalskhetstiden var over og svartedauden var kommet under kontroll. Hadde mennesker tatt Guds Ord alvorlig når det kom til andre sykdommer, hadde enda flere menneskeliv blitt spart. Noen eksempler er tarmsykdommer som kolera, dysenteri og tyfus som tok millioner av menneskeliv på grunn av stusselige og meget primitive sanitærordninger. Selv storbyer og hovedsteder ble rammet. Det var vanlig å helle ekskrementer i gater som ikke var brolagt og flere steder var stanken ulidelig sterk. Disse sykdommene spredde seg bl.a. ved at drikkevannet ble forurenset med denne urensede kloakken (McMillen, 1983; Walker, 2006). Dr. McMillen (1983, s.9) skriver om fluene som ”levde fyrstelig og formerte seg voldsomt i urensligheten og spredte tarmsykdommer, som drepte millioner av mennesker.” Han kaller det videre som ”rene sløseri med menneskeliv som kunne ha vært reddet hvis man hadde tatt Guds bud om befrielse fra sykdom alvorlig.” La oss se hvilke instrukser Gud gav Israelittene slik at de kunne holde seg friske fra de overnevnte tarmepidemiene:

Mellom dine redskaper skal du ha en spade. Med den skal du grave et hull, når du setter deg ned der ute, og så igjen dekke over det som er gått fra deg. (5. Mos 23:13)

En ganske primitiv, men meget effektiv forholdsregel som viser oss et avansert syn på hygiene, som kunne ha spart massevis av menneskeliv. Hadde man bare lest i Femte Mosebok som lå 3500år forut for sin tid så hadde mye vært gjort (McMillen, 1983). Etter at man fant ut at disse sykdommene hadde sammenhenger med dårlige kloakk- og sanitærforhold, og satte i gang forebyggende tiltak, så avtok logisk nok disse pandemiene (McMillen, 1983; Walker, 2006).

3. Håndhygiene
S.I. McMillen (1983) forteller i boken Ingen av disse sykdommer om et undervisningssykehus i Wien, på 1840-tallet, som gikk under navnet Allgemeine Krankenhaus. Det var et mye omtalt sykehus og McMillen peker på den tragiske dødsstatistikken blant kvinner på fødeavdelingen, der hver sjette kvinne døde. Det ble gitt forskjellige dødsårsaker som forstoppelse, forsinket melkeavgang, frykt eller giftig luft. Bedre ble det ikke når leger og medisinske studenter skulle obdusere likene, de vasket verken hender eller brukte hansker. Man var rett og slett ikke klar over hvor viktig dette var.
Omtrent på samme tid var det en ung lege ved navn Ignaz Semmelweiss som tok over ledelsen på obstetrisk avdeling. Han merket seg at kvinnene som ble undersøkt av legene og studentene var de som ble syke og døde. Dette triste bildet som gjentok seg i tre års tid fikk Semmelveiss til å innføre noen enkle, men drastiske tiltak. Han innførte en regel om at alle som hadde deltatt under en obduksjon, enten det var lege eller student, måtte vaske hendene sine nøye før undersøkelsene av de kommende mødrene ble igangsatt. McMillen (1983) forteller at før denne regelen inntrådte i 1847 så døde 57 kvinner bare i løpet av april måned. Etter at forordningen tredde i kraft merket man enorme forskjeller. I juni døde bare en av førtito kvinner og i juli var det bare en av åttifire som døde. Her kunne man se klare sammenhenger ved manglende håndhygiene og de dødelige infeksjonene som var blitt overført fra lik til de levende kvinnene.

Det viste seg også ved en senere anledning, etter en obduksjon at en lege og hans studenter hadde vasket hendene sine og skulle undersøke tolv kvinner. Dessverre døde elleve av de tolv av feber. Semmelveiss var årvåken og bestemte seg for å gjøre enda flere hygieniske innstramninger ved å beordre både studenter og leger til å vaske seg nøye etter hver pasient de undersøkte. Det som følger kan få en til å vri seg i stolen, for dette ble ikke godt mottatt av verken studenter, obstetrikere eller andre overordnede på sykehuset. Dette var for mye å forlange syntes de og Semmelveiss ble møtt med mye hån og ukvemsord og fikk dermed ikke forlenget årskontrakten sin. Etter at Semmelveiss var gått og andre overtok, ble vaskefatene kastet ut, og logisk nok steg dødstallene igjen til samme gamle høyder. Soleklare bevis viste hvordan mange menneskeliv ble spart, men menneskets stolthet og fordommer gikk foran. Dette er også noe vi kan se mye av i dagens vitenskapelige kretser. spesielt når det kommer til skapelse vs. evolusjon. Alt roper etter en designer, men dessverre tviholdes det på at alt skal ha blitt til gjennom evolusjonens ”tapre gang”.
Semmelveiss led samme skjebne, som nevnt over, i hjembyen sin Budapest, der dødeligheten blant fødende kvinner var temmelig høy før han kom på banen. Tiltakene hans viste seg å være effektive, men han møtte nok engang misunnelse og fordommer fremfor aksept for sine klare bevis. Dette ble til slutt en altfor stor belastning for Semmelveiss som døde på et sinnsykehus uten å få den ære og anerkjennelse han fortjente for det arbeidet han hadde gjort.

Så hva har denne sørgelige historien med Bibelens troverdighet å gjøre? Dersom vi blar noen årtusener tilbake i tid og slår opp i Bibelen i 4.Mos. 19 så finner vi flere tydelige sanitære lover som blir lagt fram om å holde hendene rene og bade seg i vann etter å ha tatt i døde eller infiserte kropper. I 3.Mos. 15:13 leser vi at kroppen og klærne skulle vaskes under rennende vann når det gjaldt å forebygge sykdom:

Når den med utflod er renset for utfloden sin, skal han regne sju dager for renselsen. Han skal vaske klærne sine og bade legemet sitt i rennende vann. Så skal han være ren.

bilde: istockphoto.com
Fram til det 20.århundre vasket legene som ønsket det, hendene sine i vannfat som selvfølgelig gjorde at bakteriene forble på hendene deres. Gud befalte allikevel gjennom Moses at israelittene skulle vaske seg i rennende vann, noe som har vist seg å være mye mer effektivt. I dag foretas det ikke noe inngrep på en pasient før hendene er blitt vasket etter grundige prosedyrer. Når det har forekommet slurv og mangel på renslighet har det vist seg i unødvendige tap av menneskeliv (McMillen, 1983; Jeffrey, 1996). Dette er bare to av flere bibelsteder som viser til sanitære og hygieniske tiltak i forbindelse med forebygging av sykdom og død. I forhold til andre folkeslag og kulturer på Mose tid var den medisinske kunnskapen ikke noe å skryte av. Men Gud gav Israelittene lover og forskrifter som gav løfter om hvordan man kunne holde seg frisk og unngå unødvendig tap av liv. Kanskje dette var en av grunnene til at Israelittene klarte å ”fylle jorden” slik de gjorde i motsetning til mange andre folkeslag på den tiden?

4. Omskjærelsen i den gamle pakt
Omskjærelsen var et sentralt paktstegn som Gud gav Abraham for nærmere 4000 år siden, et tegn som jødene har holdt fast ved helt til den dag i dag. Selv om omskjærelsen ikke gjelder kristne, som lever i den nye pakt, og heller ikke er et veldig aktuelt tema blant ikke religiøse, så har omskjærelsen vist seg å ha flere medisinske fordeler ifølge moderne vitenskap og forskning på området. I 1.Mosebok 17 kan vi se Gud  gi Abraham de nødvendige instruksene på omskjæring. I vers 12 kan vi lese at alle jødiske guttebarn skulle omskjæres når de var åtte dager gamle. Et tegn som har vært holdt ved like helt til i dag. Siden det var Gud som gav Abraham dette paktstegnet kan vi forvente at det faktisk hadde noen fordelsmessige funksjoner utover det å være et paktstegn. La oss se litt nærmere på det:
Først må vi merke oss at det var den åttende dagen Gud befalte at guttebarna skulle bli omskjært. Hvorfor akkurat når barnet var 8 dager gammelt? Det finnes gode grunner til dette. Den amerikanske barnelegen L. Emmett Holt, en pioner innenfor pediatrien, og Professor Rustin McIntosh, som bl.a. har undervist i pediatri ved Colombia University, viser til at nyfødte barn har meget stor tilbøyelighet til omfattende blødninger mellom andre og femte dag hvis et slikt inngrep skulle blitt foretatt før den åttende dag, noe som bl.a. kan gi alvorlige hjerneskader og i noen tilfeller også føre til død ved sjokk eller blodtap. Årsaken til dette viser seg å ligge i K-vitaminet, et viktig koaguleringsstoff som ikke produseres i normale mengder før barnet er mellom fem og syv levedager gammelt. Det finnes også et annet stoff som blir kalt prothrombin som også har med koaguleringsevnen i kroppen å gjøre. Data rundt dette viser ifølge Dr.med. S.I. McMillen at babyer som er tre dager gamle viser seg å ha 30% mindre av dette stoffet en normalen. Dermed er operasjoner og inngrep på dette tidspunktet meget krevende og kan føre til alvorlige blødninger. Prothrombintilstrømningen øker raskt etter dette og når sitt høydepunkt på den åttende dagen før den synker fra sine 110% til normalen på 100% (McMillen, 1983). Slutningen vi kan trekke er at barn som er åtte dager gamle har utrolig nok mer prothrombin enn de noen gang ellers vil ha. Tar man hensyn til alle disse indikatorene så viser det seg at dag åtte er den tryggeste og mest optimale dagen å utføre inngrepet på. Muslimer derimot omskjærer sine guttebarn når de er fire år eller eldre, men ikke senere enn i pubertetsalder.

Det har vist seg å være flere hygieniske fordeler ved omskjærelsen. Omskjærelse blant menn har bl.a. vist seg å forhindre forekomster av livmorhalskreft blant deres partnere. Livmorhalskreft var en gang den krefttypen som tok flest menneskeliv i Amerika (McMillen, 1983; Cancer.org, 2016). På verdensbasis er denne kreftformen den tredje største som rammer kvinner (Kreftregistret.no). I forbindelse med dette oppdaget Dr. Hiram N. Winberg noe meget interessant på begynnelsen av 1900-tallet. Mens han leste pasientjournaler fra Mount Sinai Hospital i New York, la han merke til at jødinner var forholdsvis lite rammet av denne kreftformen. Dette fikk også andre sykehus til å ta en nærmere titt på sine journaler. Dr. Ira I. Kaplan ved Bellevue Hospital i New York la merke til samme tendens der, jødiske kvinner med denne krefttypen var en sjeldenhet. Mayoklinikken i Rochester, Minnesota merket seg at det ikke fantes en eneste jødinne blant de 568 tilfellene av livmorhalskreft, selv om 7% av alle pasienter som ble innlagt på Mayoklinikken var jøder (McMillen, 1983; MCS, 2015). Flere eksempler kunne vært nevnt. Medisinske forskere i dag er enige om at dette fenomenet er et resultat av omskjærelsesskikken blant jødiske menn (ibid.).

Mayoklinikken viser på sine hjemmesider til flere andre helsegevinster med omskjærelse, som f.eks. redusert forekomst av urinveisinfeksjoner og seksuelt overførbare infeksjoner (MCS, 2015). Hvorfor har man ikke sett dette før i moderne legevitenskapelig tid? Kanskje fordi man har en forutinntatthet om at Bibelen ikke er vitenskapelig troverdig og dermed ikke verdt å bruke tiden sin på. Sannheten er at Gud gav Abraham befaling om dette ca.4000 år før moderne vitenskap fant ut av fordelene med omskjæring og at den åttende dag var den optimale dagen å foreta inngrepet på. Hvordan kunne Abraham og Moses vite at denne dagen var den beste dagen å omskjære israelittiske guttebarna på? Tilfeldig? Neppe. Gud hadde talt til dem, Han som har mer visdom enn all verdens vitenskapsmenn til sammen. Han gav instrukser som var nødvendige for at Israelsfolket skulle holde seg friske.

I denne delen i artikkelserien om vitenskapelige bevis i Bibelen har vi nå sett på ytterligere fire områder; der Bibelen visste svaret lenge før den moderne vitenskapen kom på banen med sine resultater på overnevnte områder. Kanskje det er på tide å stole på Guds Ord, også når det kommer til områder som omhandler skapelsen, jordens alder, syndefloden og babels tårn. I neste artikkel vil du få med deg enda flere solide grunner til å stole på Guds Ord. Følg med videre!

Kilder: 
Cancer.org (2016) What are the key statistics about cervical cancer? [Internett] Tilgjengelig fra: 
          http://www.cancer.org/cancer/cervicalcancer/detailedguide/cervical-cancer-key-statistics/ [lest: 27.08.2016].
Jeffrey, G.R. (1996) Guds egen signatur. Trondheim. Hermon forlag As.
Kreftregistret (u.å.) Livmorhalskreft. [Internett] Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/Livmorhalskreft/ 

          [lest: 27.08.2016].
McMillen, S.I. (1983) Ingen av disse sykdommene. Ansgar Forlag, Oslo.
Mayo Clinic Staff (2015) Test and Procedures – Circumcision (male) – Why It’s done. [Internett] Tilgjengelig fra:  

          http://www.mayoclinic.org/tests-procedures/circumcision/basics/why-its-done/prc-20013585/ [lest: 25.07.2016].
Walker, R. (2006) Pest og epidemier. Gyldendal Norsk Forlag AS.
Wikipedia (2016) Black Death Jewish persecutions.
[Internett] Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Black_Death_Jewish_persecutions

          [lest 13.08.2016].
Wikipedia (2016) Mannlig omskjæring. [Internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Mannlig_omskj%C3%A6ring/ [lest: 17.08.2016].
Woolf, A. (2004) Middelalderen – Sykdom og død. Holte, Forlaget Flachs.