Dinosaurene #2 - Dinosaurer i Bibelen - del 1

bilder: pixabay.com

I forrige artikkel viste jeg til historiske funn som peker på at mennesker og dinosaurer skal ha levd på samme tid. Hvis det er sant, og Bibelen er sann, slik den også hevder å være (bl.a. 2.Tim.3:16), burde vi ikke da også finne noe i Bibelen om disse enorme og fryktinngytende skapningene? Det er egentlig en selvfølge at vi ikke finner ordet dinosaur i Bibelen, siden det først ble innført i 1841 av den kjente britiske anatomisten og anti-darwinisten Sir Richard Owen. Det er allikevel interessant å legge merke til to andre, digre skapninger som nevnes i Bibelen, nemlig Behemot og Leviatan. Denne artikkelen vil fokusere på disse to skapningene og vise hva Bibelen sier om dem og hvordan de kan sammenlignes med det vi i dag kaller for dinosaurer, eller kanskje sjøuhyre passer bedre inn med tanke på den ene. Jeg vil også vise til hvordan disse på en overraskende måte ser ut til å passe inn med tanke på moderne vitenskapelige funn gjort rundt dinosaurer. Drager, som disse skapningene også ble kalt før ordet dinosaur kom på banen, finner vi også i Bibelen, men det skal bli et interessant område som vi skal se nærmere på i neste artikkel.

1. Behemot
Jobs bok i det gamle testamentet er et av de stedene i Bibelen der vi finner de mest detaljerte beskrivelsene av skapninger som kan sammenlignes med dinosaurer. La oss først lese hva Jobs bok sier om den mektige skapningen Behemot:

”Se nå på Behemot, som Jeg dannet sammen med deg. Den eter gress som en okse. Se nå, hvilken kraft den har i hoftene, og styrken i bukmusklene. Den strekker halen som en seder. Senene den har i lårene, knyttes stramt. Knoklene er som bronserør, og den har beinbygning som jernstenger. Denne er den første på Guds veier, bare Skaperen kan komme nær med Sitt sverd. Sannelig, fjellene bærer føde for den, og alle markens dyr leker der. Den hviler under lotusplantene, i ly av siv og sump. Lotusplantene dekker den med sin skygge. Piletrærne ved bekken hegner om den. Elven kan sannelig gå i strie strømmer, men den jages ikke opp. Den er trygg om enn Jordan skulle fosse inn i gapet på den. Er det noen som kan gripe den i øynene eller spidde nesen på den med snarer?” (Job 40:10-19)

For mange bibeloversettere har det vært vanskelig å putte fingeren på nøyaktig hva slags skapning Behemot var. Men det er blitt fremmet noen forslag. De fleste blir ytterst usannsynlige når man sammenligner dem med innholdet i teksten. Det er også disse forslagene som har blitt de rådende i dagens bibeloversettelser. Det mest kjente forslaget kan se ut til å være flodhesten. Teologene Hedegård og Saarisalo (1989) skriver selvsikkert i Bibelsk Oppslagsbok, utgitt på Lunde forlag, at det er flodhesten som beskrives i kapittel 40 i Jobs bok. Håndbok til Bibelen, utgitt på Luther Forlag, skriver også at det her er snakk om flodhesten (Alexander, 1985). Bibelen Guds Ord – Studieutgave fra Bibelforlaget er mer ydmyke og påpeker at det kanskje er snakk om flodhesten, og den generelle utgaven legger til; et stort, ukjent dyr (Bibelforlaget, 2007, 2011). 1988-oversettelsen skriver i fotnoten: ”et stort og kraftig dyr, kanskje flodhesten”, mens 1978-oversettelsen kan se ut til å begå den største tabben ved å skrive flodhesten inn i selve teksten, istedenfor Behemot (DNB, 1978).
Et annet usannsynlig forslag som er blitt foreslått, er elefanten, og jeg kunne kommet med eksempler fra mange andre oversettelser. Jeg sier ikke med dette at alle nevnte oversettelser i det store og hele trenger å være dårlige eller ubrukelige, men på dette området viser det bare hvordan mange bibeloversettere er preget av et evolusjonært og sekulært verdensbilde når det kommer til dinosaurenes tidsalder.

Hvorfor kan det ikke være snakk om flodhesten eller elefanten? Kanskje du som lekmann kan lese bibelteksten selv og bedømme, gjerne med litt grunnleggende kunnskap rundt flodhestens og elefantens anatomi. Hvis ikke det gjorde deg noe klokere, så la meg påpeke hvorfor det ikke kan være snakk om verken flodhest eller elefant: For det første spiser ingen av de to nevnte dyrene gress som oksen.

bilder: pexels.com, wikimedia.org, pixabay.com og mevrouwmiauw.nl

For det andre så har de ikke en hale som beveger seg som et sedertre. Halen til flodhesten er ytterst liten og ser mer ut som en liten dusk. Omtrent det samme kan sies om halen til elefanten (se bilde nedenfor). For det tredje sier Bibelen at Behemot er den første eller ypperste av Guds skapninger, noe som kan tyde på at det er snakk om det største landdyret Gud hadde skapt. Flodhesten passer ikke inn i noen av disse beskrivelsene. Elefanten, som noen hevder det kan være snakk om, passer heller ikke inn i beskrivelsene, selv om den i dagens målestokk anses som det største nålevende landdyret. For det fjerde påpeker bibelteksten at det normale habitatet til Behemot var våtmark som siv og sump. Flodhesten lever for det meste i flod og sjø (Wikipedia, 2018). Elefanten har sine habitat i skog, savanner og ørkenstrøk (Wikipedia, 2018). Behemot kan heller ikke være et mytisk dyr, slik noen vil ha det til, siden det blir nevnt i sammenheng med flere andre hverdagsdyr som løve, ravn, esel, hest, ørn, hauk, struts, villokse, fjellgeit og hjort.

bilder: wikmedia.org

Hvilket dyr kan da vise seg å passe best inn i beskrivelsen av Behemot? Hvis man kan klare å fjerne seg litt fra det evolusjonære verdensbildet så vil forslag som Apatosaurus eller Brachiosaurus gli rett inn i beskrivelsene i Jobs bok. Disse to hører til gruppen av langhalsede dinosaurer, også kalt Sauropoder, som i følge det evolusjonære verdensbildet levde for mer enn 150 millioner år siden. Ut fra et bibelsk verdensbilde ble de skapt på den sjette dagen, sammen med mennesket (1.Mos.1:24-27). De var også med på arken under syndefloden, kom ut av arken etter syndefloden og kort tid etter flommen får vi bekreftet at Job var øyevitne til disse mektige skapningene.

For å bekrefte og sammenligne avsnittet i Jobs bok med noen vitenskapelige detaljer så er det interessant å legge merke til at vitenskapen for ikke så lenge siden trodde at gress ikke eksisterte på dinosaurenes tid. Nye funn derimot har motbevist dette. Forskere har funnet rester av gress i fossilisert dinosaurmøkk i India, i geologiske lag som ifølge den evolusjonære tidslinjen skal representere den øvre krittiden for mellom 65 og 100 millioner år siden (Clarey, 2015). Dette viser at vitenskapen kan ta feil mens Bibelen har rett. Ikke nok med det. Hvis vi ser nærmere på v.13 i Job 40, så kan vi lese at knoklene til Behemot: ”er som bronserør, og den har beinbygning som jernstenger.” Sammenligner vi dette med moderne vitenskapelige funn, så har forskere funnet ut at siden ved ryggraden av Sauropoden er uthulet noe som skal ha vært med på å redusere vekten på beina uten at den dermed skal ha mistet noe av sin enorme styrke. Disse funn passer akkurat inn i beskrivelsen om bronserør i Jobs bok. Ikke bare det, men beina til Sauropodene var veldig sterke og tykke og passer perfekt til beskrivelsen om en ”beinbygning som jernstenger”(ibid). Man skulle nesten tro at forfatteren av Jobs bok hadde et meget detaljert innsyn i Sauropodens verden. Hvis ikke det skulle være nok, så beskriver Jobs bok halen som et sedertre, noe som faktisk kan sammenlignes mer med halen til en Saurupod dinosaur enn flodhesten. Men, ikke bare det. Utdraget fra Jobs bok sier at den: ”strekker halen som en seder”, eller som 88-oversettelsen sier: ”Den gjør halen stiv som en seder”. Vi skal ikke så veldig langt tilbake i tid da forskere oppdaget flere Sauropoder som skal ha sett ut til å ha holdt halen stiv som en stokk mens de beveget seg. Dette var sannsynligvis med tanke på balansen, der halen fungerte som en slags motvekt mot velting (Switek, 2012, Isaacs, 2010). Igjen en bekreftelse på noe vitenskapen først i senere tid har funnet ut rundt dinosaurer. Historisk sett virker det som om Jobs bok er et av de første nedskrevne kildene som omhandler dinosaurer. Bevisene peker sterkt i retning av at dinosaurene skal ha levd på samme tid som menneskene og ikke for mange millioner år siden slik evolusjonistene så standhaftig hevder.

2. Leviatan
Det andre bemerkelsesverdige dyret vi finner i Jobs bok, kalles for Leviatan. Vi finner en ganske detaljert beskrivelse i Jobs bok kapittel 40, fra v.20 og ut kapittel 41. Her er et noe forkortet utdrag, men ønsker du å lese hele avsnittet så kan du gjerne slå opp teksten og lese alt selv:

”Kan du dra Leviatan opp med en krok eller senke tungen på den med en line? Kan du stikke et sivrør gjennom nesen på den eller spidde kjeven med en krok? […] Kan du spekke huden på den med harpuner eller hodet med fiskespyd? Legg bare hånden på den! Du vil huske slaget, og aldri gjøre det igjen. […] Vil en ikke falle sammen bare ved synet av den? Ingen er så dristig at han våger å tirre den opp. […] Jeg vil ikke tie om lemmene den har, om dens mektige kraft og dens yndige skikkelse. Hvem kan ta av den ytterhammen? Hvem kan nærme seg denne med sin doble tanngard? Hvem kan åpne dørene til ansiktet på den? Det står skrekk av dens tenner. Stolt er raden av skjold, stramt lukket som med segl, det ene så tett inntil det andre at det ikke kan trenge luft inn mellom dem. De er klemt fast sammen, de griper om hverandre og kan ikke skilles. Når den nyser, blinker det i lys. Dens øyne er som morgenrødens. Brannfakler går ut av munnen, gnister av ild fyker ut. Røyk kommer opp fra neseborene, […] Den har en pust som får kull til å blusse opp, og en flamme står ut av gapet på den. Styrke bor i dens nakke, og frykten skvetter foran ansiktet på den. […] Om sverdet skulle ramme den, får det ikke utrettet noe. Det kan heller ikke spydet, kastepilen eller lansen. Jern akter den for strå og bronse som råttent tre. Pilen fra buen kan ikke jage den på flukt. Stein fra slyngen blir som halm for den. Som halm regnes også slagklubber. Den ler av susende kastespyd. På undersiden er den som skarpe potteskår. Den setter tydelige merker i gjørmen. […] Dens like finnes ikke på jorden, formet uten frykt som den er […].” 

Hva slags skapning er det egentlig som blir beskrevet her? La oss se hva noen av de vanligste bibeloversettelser foreslår. Bibelen Guds Ord sier i en fotnote: "et stort, ukjent havdyr, kanskje krokodillen" (Bibelforlaget, 2007, 2011). Håndbok til Bibelen fra Luther forlag påpeker ganske bastant at det er snakk om krokodillen (Alexander, 1985). Bibelsk oppslagsbok (Hedegård & Saarisalo, 1989, s.579) skriver at det trolig siktes til krokodillen. Bibelleksikon for barn og ungdom utgitt av Lutherstiftelsen skriver at det kan være en veldig fisk, et stort sjøuhyre, eller en krokodille (Northcott, 1966, s.91). På samme måte som 1978-oversettelsen oversatte Behemot direkte til flodhest, oversetter de også Leviatan til krokodille. 1988-oversettelsen er noe mer usikker og påpeker i fotnoten at det kanskje er snakk om en krokodille. Fredrik Wisløff skriver i sin kommentar på Det Gamle Testamentet at Leviatan egentlig er navnet på et mektig fabeldyr, en mektig drage, og han er nok inne på noe der, men så snur han på mynten og påpeker at det her allikevel er snakk om krokodillen (Wissløf, 1946).

Når det er sagt så er krokodille for Leviatan mer sannsynlig enn flodhest for Behemot, men krokodillen slik vi kjenner den i dag passer allikevel ikke inn i beskrivelsen i Jobs bok. Før vi går videre til alternative forslag, så kan vi lese hvordan Jesaja beskriver og definerer Leviatan i Jesaja 27,1:

”På den dagen vil Herren med Sitt sverd, det skarpe, store og kraftige, gjengjelde Leviatan, den flyktende slangen, Leviatan, den forvridde slangen. Og Han vil drepe sjøuhyret i havet.” 

Her defineres Leviatan som en flyktende slange. I 78-oversettelsen leser vi: raske slangen. Videre ser vi at Jesaja kaller Leviatan for den forvridde slange, eller slangen som bukter seg. Avslutningsvis i verset kaller Jesaja Leviatan for et sjøuhyre, eller dragen i havet som den engelske King James Versjonen (1611) oversetter det til. I konteksten av Jesaja er nok Leviatan et mer billedlig uttrykk på djevelen, som også er å finne under uttrykket drage andre steder i Bibelen. Leviatan blir allikevel med rette kalt for et sjøuhyre slik det også kommer fram i Jobs bok, som snakker om et faktisk sjøuhyre.

La oss ta en litt nærmere titt på ordbruken her. Går vi helt tilbake til 1.Mos 1:21 så leser vi at: ”[Gud skapte] de store sjødyrene og alt levende som rører seg, som vrimler i vannet, hvert etter sitt slag.” American Standard Version oversetter sjødyrene til sea-monsters, direkte oversatt, sjøuhyrene på norsk. I den sammenheng er det interessant å bemerke seg at ordet som blir brukt om sjødyrene er det hebraiske ordet tannin som over 20 steder i det gamle testamentet nokså godt kunne blitt oversatt til drage. Dette skal vi se nærmere på i neste artikkel. Den enkle konklusjon vi allikevel kan trekke ut fra dette er at Gud i 1.Mos.1:21, under den femte skapelsesdagen, ikke utelot å skape disse store dinosaurlignende dyrene som hadde sitt levested i vannene. Denne skaperakten skjedde ikke millioner av år før skapelsen slik mange vil hevde. For en som tror at skapelsen fant sted for rundt 6000 år siden vil ikke dette bli noe problem, av den grunn at mye peker på at det faktisk kan være det ordet tannin sikter til i v.21. La oss ha dette i bakhodet når vi nå går videre i vår gjennomgang av Leviatan i Jobs bok.

Hvis vi ser nærmere på Leviatan i Job.41, så er det flere grunner til at det ikke kan være snakk om en krokodille slik vi kjenner den til i dag. De ting som skiller Leviatan mest fra en krokodille er først og fremst dens egenskap til å blåse ut flammende ild (Job 41:10, 12), og dens røykutslipp fra neseborene (v.11). Disse egenskapene vet vi at krokodiller ikke har i dag. Man kan fort kritisere ildsprutingen til Leviatan og plassere uhyret i mytenes, legendenes og eventyrenes verden blant ildsprutende drager og den slags, og det er sant at slike fascinerende vesener får god spalteplass i slike sjangere. Vi kan allikevel ikke utelukke at ildspruting blant dinosaurer kan ha vært et virkelig fenomen.
Når man studerer dinosaurfossiler så er det vanskelig å forklare funksjonene på noen av de mer spesielle kroppsdelene man har oppdaget.

bilde: wikimedia.org

Et eksempel kan være kammen på Parasaurolophus. Noen forskere tror at den kan ha blitt brukt til å lage en varslende, trumpetaktig lyd eller for å lokke hunner til seg (Wikipedia, 2018). Duane Gish, med doktorgrad i biokjemi fra UCLA, påpeker at denne hule kammen på hodet likeså godt kunne inneholde en blanding av kjemikalier som kunne antennes så fort den kom i kontakt med oksygen i luften (Gish, 1992; Petersen, 2002). Historisk sett vet vi også at mange kulturer verden over beskriver drager med egenskapen til å sprute ild, og da ligner noen av beskrivelsene mer på en kjemisk ildreaksjon enn vanlig trebrennende ild (Tingley, 2015). Dette er et eksempel på at mulighetene for ildspruting blant dinosaurer ikke nødvendigvis trengte å være et fraværende fenomen. Men la oss i tillegg se på noen eksempler fra dagens dyreverden som påpeker at utskillelse av ild eller etsende væsker faktisk er en virkelighet i dag også:

Det første eksemplet er en bille kalt bombardérbillen som tilhører løpebillefamilien. Denne billen gir fra seg kokende og etsende kjemikalier når den blir angrepet (Ottesen, 2012; Wikipedia, 2018). Kjemikalieblandingen utløses med 500 pulseringer i sekundet og den viser likheter med pulsstrålefremdrfitsmekanismen i den tyske V-1 Buzz bomben fra andre verdenskrig (Dean, Aneshansley & Edgerton, 1990). Denne forsvarsmekanismen er utrolig effektiv og kompleks og denne farlige kjemikaliedampen kan bli oppimot 100 grader celsius (Gish, 1992).
Et annet eksempel er ildfluen. Den spruter vel og merke ikke ild eller etsende væske, men utgir et sterkt lys fra bakkroppens underside, så sterkt at man faktisk kan bruke det som leselys. Så hvis du mangler leselys en dag så kan et bur med slike ildfluer være en god idé. I gammel tid ble det faktisk brukt til et belysende formål av indianere i Latin-Amerika (Ottesen, 2012).
Et tredje eksempel er den elektriske ålen som kan generere opptil 600 volt elektrisitet. Illustrert vitenskap (2014) kaller den for et svømmende batteri, og det er ikke så rart når rundt 80 prosent av kroppen består av elektriske organer.

Med slike eksempler kan vi ikke utelukke at visse forhistoriske dyr kunne ha vært i stand til å sprute ild. Hadde man f.eks. funnet fossiler av bombardérbillen, ildfluen eller den elektriske ålen uten å vite at de levde i dag, så hadde man nok hatt vanskeligheter med å finne ut av disse mekanismene på disse vesenene.
En annen ting som skiller Leviatan fra en vanlig krokodille er at det i gammel tid, og til dels i dag, var vanlig å jakte på krokodillen, eller alligatoren, med krok og line, eller pil og bue (Wikipedia, 2018; FNC). Men spørsmålet Gud stiller Job i Jobs bok tyder på at det ikke var mulig å fange Leviatan på denne måten. Se f.eks. v. 20: ”Kan du dra Leviatan opp med en krok eller senke tungen på den med en line?” Fra v.17-20 står det at verken sverd, spyd, kastepil, lanse, pil og bue, stein fra en slynge eller slagklubber har noen effekt på den. I v. 26 hintes det til at til og med harpuner ikke vil fungere hvis man skal angripe den. The Journal of Wildlife Management, et tidskrift som tar for seg forskning innenfor dyreverden, påpeker at harpuner er en av måtene man faktisk fanger krokodiller på (Webb & Messel, 1977). Med andre ord, Leviatan må ha vært mer fryktinngytende enn en krokodille eller en alligator når man ikke engang var i stand til å fange den med harpun.

bilde: flickr.com

Hvilket dyr kan det da være snakk om? Det mest sannsynlige forslaget som kreasjonist forskere har klart å legge frem kan se ut til å være Sarcosuchus imperator (Ham, 2006; Lamb, 2007). På norsk blir den kalt for Superkrokodillen. Den anses å være en fortidskrokodille som overgår dagens krokodiller til de grader. Den kunne veie oppimot 10 tonn og bli 12 meter lang, og den spiste til og med dinosaurer (Thomas, 2010). Det sier jo sitt! Illustrert vitenskap kaller denne for en monsterdiger krokodille (ibid.). Dvs, mye mer fryktinngytende enn dagens krokodiller, men som godt kan se ut til å passe inn med beskrivelsen om Leviatan. I tillegg til en enorm rustningsdekt kropp så har den på enden av snuten et uvanlig oppsvulmet hulrom som godt kan ha blitt brukt til å blande branngenererende kjemikalier som ved behov kunne ha gitt utslag i det Jobs bok uttrykker som: ”brannfakler som går ut av munnen” og ”gnister av ild fyker ut” (Job.41:10), for så å slippe ut røyk fra neseborene (Job.41:11) (Wieland ifølge Lamb, 2007). Videre så hadde National Geographic en artikkel om Superkrokodillen i desember 2001, og artikkelen hadde noen likheter med beskrivelsen i avsnittet fra Jobs bok, bl.a. ved å påpeke superkrokodillens ugjennomtrengelige skjold og dens fryktinngytende tenner (Sereno ifølge Booker, 2005).

Et annet forslag som er blitt lagt fram, er Liopleurodon (Ham, 2006). Den tilhørte en utdødd slangeøgleslekt og kunne bli oppimot 25m lang, og sies å være den største kjøtteteren som noensinne har levd (Hurum, 2009). Selv om dette ikke er den beste kandidaten for Leviatan, så passer i hvert fall beskrivelsen sjøuhyre utmerket med tanke på dette monsteret. Kronosaurus, en korthalset pliosaurus, er et annet forslag som er blitt foreslått, og kan ligne litt på Liopleurodon. Disse to forslagene passer allikevel ikke helt inn i beskrivelsen på Leviatan, siden Leviatan også truet mennesker på land, og levde ikke utelukkende i havet slik Liopleurodon og Kronosaurusen gjorde (Booker, 2005).

Konklusjon
I denne artikkelen har vi sett at beskrivelsen av Behemot i Jobs bok ikke passer inne med beskrivelsen av verken flodhest eller elefant, men passer mye bedre inn i beskrivelsen av en Sauropod dinosaur. Videre har vi sett at Leviatan ikke kan sammenlignes med dagens krokodiller, men at beskrivelsen i mye større grad har å gjøre med den såkalte Superkrokodillen Sarcosuchus imperator. Bærer vi et klart bibelsk verdensbilde på området som har med opprinnelsen vår å gjøre så vil vi ikke ha problemer med å tro at dinosaurer og sjøuhyrer levde på bibelsk tid slik Bibelen beskriver dem. Når det er sagt, sier Bibelen noe mer om dinosaurene? Ja, uttrykket drage blir brukt flere ganger, men også her er det mange oversettelser som prøver å kamuflere ordet fra å være et virkelighetsnært dyr i dinosaurklassen. Jeg vil skrive mer om dette i neste artikkel om dinosaurer og Bibelen.

Kilder: 
Alexander, D & Alexander, P. (red.) (1985) Håndbok til Bibelen. Lion Publishing, England.  
Bibelforlaget (2007) Bibelen Guds Ord – Studieutgave. Bibelforlaget, Nesbyen. 
Bibelforlaget (2011) Bibelen Guds Ord. Hermon Forlag AS, Skjetten. 
Brooker, P. (2005) A new candidate for Leviathan? Journal of Creation 19(2), s.14–16. 
Clarey, T. (2015) Dinosaurs – Marvels of God’s Design. Green Forest, Master Books. 
Dean, J., Aneshansley, DJ. & Edgerton, HE. (1990) Defensive spray of the bombardier beetle: a biological pulse jet. Science, Vol. 248, Issue 4960, s.1219-1221. 
          Tilgjengelig fra: http://science.sciencemag.org/content/248/4960/1219 [lest: 19.10.2018]. 
Det Norske Bibelselskap (1978) Bibelen – Det gamle og Det nye testamentet. Det Norske Bibelselskaps forlag. 
Gish, D. (1992) Dinosaurs By Design. Green Forest, Master Books. 
Ham, K. (2006) What Really Happened to the Dinosaurs? I: Ham, K. (red.) The New Answers Book, 149-176, Green Forest, Master Books. 
Hedegård, D. & Saarisalo, A. (1989) Bibelsk oppslagsbok. Oslo, Lunde forlag. 
Hodge, B. (2013) Dragons ... Were They Real? I: Ham, K. (red.) The New Answers Book 4, 27-43. Green Forest, Master Books. 
Hurum, J. (2009) Liopleurodon [internett] Tilgjengelig fra: https://snl.no/Liopleurodon. [lest.01.09.2018]. 
Illustrert vitenskap (2014) Hvordan gir en elektrisk ål støt [internett] Tilgjengelig fra: https://illvit.no/dyr/sjodyr/fisk/elektrisk-al-hvordan-kan-en-elektrisk-al-gi-
          stot [lest: 04.09.2018] 
Isaacs, D. (2010) Dragons or Dinosaurs? Creation or Evolution?. Alachua. Bridge-Logos. 
Lamb, A. (2007) Was Leviathan a Parasaurolophus? [internet] Tilgjengelig fra: https://creation.com/was-leviathan-a-parasaurolophus/ [lest: 02.09.2018]. 
Nets & More (2018) Alligator Hooks [internett] Tilgjengelig fra: https://netsandmore.com/ products/fishing-accessories/hooks-and-swivels/alligator-hooks/ 
          [lest: 2808.2018]. 
Northcott, C. (1966) Bibelleksikon for barn og ungdom. Oslo, Lutherstiftelsens Forlag. 
Ottesen, P. (2012) Ildflue [inernett] Tilgjengelig fra: https://snl.no/ildflue. [lest: 04.09.2018]. 
Ottesen, P. (2012) Løpebiller [internett] Tilgjengelig fra: https://snl.no/l%C3%B8pebiller/ [lest: 01.09.2018]. 
Petersen, D. (2002) Unlocking the Mysteries of Creation. Creation Resource Publications, California. 
Switek, B. (2012) How Did the Biggest Dinosaurs Get it On? [internet] Tilgjengelig fra: https://www.smithsonianmag.com/science-nature/how-did-the-biggest-
          dinosaurs-get-it-on- 91312731/ [lest: 16.08.2018]. 
Thomas, L. (2010) 220 mill. År – og ikke én dag elder. Illustrert vitenskap, nr.12, s.26-33. 
Tingley, R. (2015) Historic Dinosaurs. Russel Tingley, San Jose. 
Webb, G.J.W. & Messel, H. (1977) Crocodile Capture Techniques. The Journal of Wildlife Management, 41(3), s.572-575. [internett] Tilgjengelig fra: 
          https://www.researchgate.net/publication/274440744_Crocodile_Capture_Techniques. 
Wikipedia (2018) Alligator hunting [internett] Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Alligator_hunting [lest: 26.08.2018]. 
Wikipedia (2018) Bombardérbiller [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Bombard%C3%A9rbiller [lest: 04.09.2018]. 
Wikipedia (2018) Elefanter [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Elefanter [lest: 16.08.2018]. 
Wikipedia (2018) Flodhester [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Flodhester [lest: 23.03.2018]. 
Wikipedia (2018) Parasaurolophus [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Parasaurolophus [lest: 01.09.2018]. 
Wisløff, F. (1946) Fredrik Wisløff: Det Gamle Testamentet. Oslo, Lutherstiftelsens forlag.