4. september 2019

Dinosaurene #4 - Bløtvev som sjokkerte en forskerverden

Bilde: pixabay.com (Capri23auto)
Som jeg har vist til i tidligere artikler om dinosaurene viser flere funn at dinosaurene ikke døde ut for rundt 65 millioner år siden slik det evolusjonære paradigmet insisterer på. Jeg har tatt fram hvordan historiske kilder tyder meget klart på at dinosaurer har eksistert side om side med mennesker, og videre har jeg tatt for meg to utfyllende artikler om dinosaurer i Bibelen der jeg påpeker bl.a. hvordan moderne vitenskaplige funn rundt enkelte dinosaurer utmerker seg med beskrivelsene som er gjengitt i Bibelen. I denne artikkelen vil jeg ta frem enda et solid bevis som støtter mer om det bibelske verdensbilde enn det evolusjonære. I den vil jeg spesielt fokusere på et funn som rystet den vitenskapelige verden og burde ha satt store spørsmålstegn på måten vi forstår dinosaurene på.

Mary Schweitzers funn
Det var paleontolog Mary Schweitzer, med doktorgrad i biologi fra Montana State University, som sjokkerte en forskerverden spesielt i 2005 da hun gjorde det oppsiktsvekkende funnet med å finne bløtvev i et T.rex bein som ifølge ekspertene burde ha vært oppimot 68 millioner år gammelt (Pappas, 2013). T.rex. beinet var blitt funnet under en utgraving i Hell Creek Formation i østre Montana i USA. Dr. Schweitzer tok med seg dette beinfunnet til laboratoriet sitt og fikk ved et uhell fjernet de hardere deler av beinet. Det førte til oppdagelsen av et merkelig og klissete materiale som viste seg å være bløtvev, røde blodceller, blodårer og kollagen. Tidligere studier har vist at kollagen ikke kan vare mer enn 900.000 og 1million år før det ville vært fullstendig brutt ned, selv under de beste forutsetninger. Blodceller og røde blodlegemer blir antatt å ha enda kortere varighet (Clarey, 2015).
bilde: wikimedia.com
Ikke lenge etter valgte hun å publisere resultatene sine, og som forventet kom også kritikken. Kritikere hevdet bl.a. at det ikke kunne være originalt materiale siden kollagen og annet bløtvev ikke er i stand til å overleve 70millioner år. Dette førte til at Dr. Schweitzer og hennes kolleger gjorde flere nøye utførte studier rundt funnet. Etter å ha utvunnet kollagen fra T.rex. beinet og sammenlignet det med kollagen fra fugler, frosker og vannsalamandere så forsterket dette bare ektheten av Schweitzers funn. I tillegg ble det gjort en studie som tok for seg 89 aminosyrer fra dette T.rex beinet og sammenlignet det med moderne dyre protein, noe som demonstrerte ”spikeren i kista” på at det var snakk om ekte dinosaur bløtvev og ikke moderne bakteriell biofilm (døde bakterier innsamlet i et slags slim) som noen kritikere har påstått at det kunne være (Clarey, 2015).
Noen evolusjonister er noe mer ydmyke i tonen og mener at bevisene er altfor overbevisende til å ignoreres. De bortforklarer det allikevel med at det dermed må finnes en uoppdaget fossiliseringsform som har gjort det mulig at slike vev og proteiner kan ha blitt bevart i alle disse millioner av år. Fastgroddheten i et evolusjonært verdensbilde og lange tidsperioder har allikevel gjort at ingen evolusjonister så langt har kommet offentlig fram med muligheten for at dinosaurfossiler faktisk ikke trenger å være millioner av år gamle slik utryddelsesdatoen på 65millioner år påpeker (Snelling, Menton, Faulkner, Purdom, 2013).

Krass kritikk
Schweitzers funn gjorde det vanskelig for henne å få publisert resultatene sine. Mary Schweitzer forteller at: ”Det var en korrekturleser som sa til meg at han ikke brydde seg om hva dataene sa for noe, han bare visste at det jeg hadde funnet ikke var mulig.” Schweitzer skrev tilbake og spurte: ”Hva slags data ville overbevist deg?” Han svarte med å si: ”Ingen” (Schweizter ifølge Catchpoole, 2014, s.13). Dette viser bare hvor forutinntatte, selv de som jobber for prestisjetunge vitenskapstidskrifter kan være. Schweitzer fortalte også hvordan dette T.rex skjelettet hadde en lukt som var typisk for et kadaver. Når den erfarne paleontologen fikk høre dette sa han bare: ”Å ja, alle bein i Hell Creek lukter” (ibid). Dr. David Catchpoole forklarer forutinntattheten på følgende måte: ”…såpass inngrodd er oppfatningen blant paleontologer på at dinosaurbein må være millioner av år gamle, at ikke engang ”lukten av død” blir registrert hos dem – til tross for bevisene som lå rett under nesene deres” (Catchpoole, 2014, s.13).

bilde: pixabay.com (mohammed Hassan)
Man har prøvd på mange måter å snu og vri på problemstillingen rundt bløtvevsfunn i dinosaurbein i håp om å finne en løsning på problemet, men man har mislykkes så langt. Noen forsøk er allikevel blitt gjort og Mary Schweitzer er en av dem som har prøvd seg. Hun kunne påvise at hydroksyl radikaler og jern var i stand til å bevare blodårer i struts i opptil to år (Schweitzer mf., 2014). Paleobiokjemiker Brian Thomas (2015) påpeker to grunner til at jern som redningsmiddel ikke holder som argument. For det første sier han at jern motvirker bakterievekst, mens jern og hydroksyl sammen river i stykker både proteiner og DNA. Når det da sies at jern har en bevarende egenskap så viser eksperimenter at det faktisk ødelegger vev. For det andre hevder Thomas at forskere kun har funnet få tegn på jern eller hydroksyl når de har avdekket beinproteiner i fossiler. Denne sjeldenheten er med på å påvise at det er liten sannsynlighet at Schweizers resultater kan sammenlignes med bevaring av bløtvev over millioner av år i dinosaurbein. Som biokjemiker så påpeker Thomas at jern har utrolige egenskaper som å transportere oksygen og lede strøm, men at det ikke er i stand til å stoppe eller reversere kjemien som er involvert i forfallet av proteiner over tid (Thomas, 2015; Clarey, 2015).

Lignende funn og tilfeller
Dette ene funnet til Schweitzer er ikke noe unikt tilfelle når det kommer til funn av bløtvev og lignende i dinosaurer og dyr som er antatt å ha levd i forhistorisk tid. Blant disse finner vi også theropodder, hadrosauruser og seratopsider som er blitt funnet med myke organiske deler, inkludert dinosaur DNA (Silvestru, 2014). Andre årstall for lignende funn er også verdt å merke seg. Den samme Mary Schweitzer fikk gåsehud allerede i 1993 da hun oppdaget blodceller i et dinosaurbein ifølge vitenskapstidskriftet Science (Morell, 1993; Catchpoole, 2014). I 2003 fant man bevis for beinproteinet osteokalsin i et Iguandon fossil datert oppimot svimlende 120millioner år. Dette fossilet inneholdt så mye av dette proteinet at man var i stand til å fremkalle en immunreaksjon ut ifra det (Embery, G ifølge Catchpoole, 2014). Når Schweitzer var på banen igjen i 2007 fant hun kollagen i nok et T.rex bein, og funnene til Schweitzer stoppet ikke der, i 2009 var hun med på å oppdage elastin, et bindevevsprotein, i en nebbdinosaur. I 2012 ble det for første gang dokumentert bevaring av flere proteintyper samtidig; histon, aktin, tubulin og PHEX. I tillegg ble det funnet dinosaur DNA (ibid.). Slike funn bør sette evolusjonister i tenkeboksen for å revurdere hele fossiliseringsprosessen og aldersbestemmelsene av fossiler. Istedenfor prøver de fleste å holde på sitt fastgrodde paradigme mens de prøver å komme seg unna med billige bortforklaringer uten solid vitenskaplig forankring.

Hva har dette med jordens alder og evolusjon å gjøre?
Mye på flere måter. Dette reduserer sterkt dinosaurenes antatte utryddelsestid fra 65millioner år til maksimum 1million år. Det vil bl.a. si at fugler som er antatt å stamme fra dinosaurene allikevel ikke kan gjøre det hvis dinosaurene døde ut i underkant av 1million år siden. Jeg skal i en kommende artikkel ta for meg flere bevis på hvorfor fuglene ikke kan stamme fra dinosaurer.
Grensen på 1million år er en maksimal grense som slikt bløtvev antas å kunne overleve i fersk tilstand under de rette omstendigheter. Hvordan kan dette da passe inn i et bibelsk verdensbilde der man tror at de fleste dinosaurer døde ut under flommen på Noahs tid for 3-4000år siden, ved å bli begravd under de katatstrofale omstendighetene som den førte med seg? Hvordan kan 3-4000år være en mer sannsynlig alder på disse beinene med dets bløtvev?
Sammenligner vi med andre historiske bevis så kan vi finne tegn på de samme detaljene i egyptiske mumier, som Schweitzer fant i sin T.rex. I tillegg har vi lignende funn fra 1991, i Tyrolean Iceman, også kjent under navnet Ötzi, som blir ansett som Europas eldste mumie på rundt 5000år gammel. Den ble funnet overraskende godt bevart på 3200meters høyde Ötztal alpene i Tirol. Denne ismannen viser til en utrolig bevaring av DNA og flere andre mikroskopiske detaljer (Snelling mf., 2013). Slike funn på bevaring av årer, celler og andre komplekse molekyler i dinosaurer passer i mye større grad inn i et kreasjonistisk syn på verden enn et evolusjonistisk. For ytterligere å vise til funn som peker på at dinosaurer levde på en ung jord er at det i 2012 ble oppdaget karbon14 i et dinosaurbein, noe som ikke kunne vært tilfellet hvis dinosauerene døde ut for 65millioner år siden. Nedbrytningshastigheten i Karbon14 er så hurtig at selv en alder på 100.000år ikke hadde vært dekkende (Catchpoole, 2014). Disse åtte dinosaurbeinene som det ble funnet karbon14 i ble henholdsvis datert til mellom 22000 og 39000år (Fischer, uå). Alle disse funn indikerer en ung jord og et fallitisk evolusjonært verdensbilde.

Hva prøver disse fossilene å fortelle oss? Rett og slett at det ikke er snakk om en sakte og gradvis prosess. Alt tyder på at fossiler blir til ved hurtig nedgraving under katastrofer av enormt omfang der enkelt sagt vann, jord, sand, grus, leire m.m. i skjønn forening under enormt trykk vil være i stand til å danne fossiler av dyr, planter og andre ting, i det omfanget vi kan se i dag. I dette tilfellet passer funnene utmerket inn i historien om Noah og syndefloden slik den er beskrevet i 1.Mosebok som jeg allerede har skrevet flere utfyllende artikler om. Paleontologen og dinosaureksperten Philip Bell, som har ekspertiseområdet sitt innenfor dinosaurhud påpeker ovenfor det populære amerikanske tidsskriftet National Geographic at slik hurtig nedgraving er den eneste muligheten for bevaring av et funn av hud gjort på en nebbdinosaur, kalt Edmontosaurus regalis. Han sier: ”For at huden skal kunne bevares, så må disse dyrene ha blitt hurtig nedgravd, sannsynligvis innen et par dager etter at døden inntraff, og de kjemiske omgivelsene i sedimentene var akkurat riktige” (Ravindan, 2013). Bell, er etter alt å dømme ikke en kreasjonist, men påpeker at han ble temmelig overrasket da han fikk kjørt meiselen sin inn i den hanelignende kammen på dinosaurfunnet sitt når han egentlig hadde forventet at den skulle være hard som stein (Ravindan, 2013).

Kilder: 
Catchpoole. D. (2014) Double-decade dinosaur disquiet. Creation, 36(1), s.12-14. 
Clarey, T. (2015) Dinosaurs Marvels of God’s Design. Master Books, Green Forest. 
Fischer, J.M. (u.å.) Carbon-14-dated dinosaur bones are less than 40,000 years old [internett] Tilgjengelig fra: http://newgeology.us/presentation48.html   
          [15.08.2019]. 
Morell, V. (1993) Dino DNA: the hunt and the hype [internett] Tilgjengelig fra: https://science.sciencemag.org/content/261/5118/160/ [lest: 30.08.2019]. 
Pappas, S. (2013) Controversial T. Rex Soft Tissue Find Finally Explained. Live Science, 27.11.2013 [internett] Tilgjengelig fra: https://www.livescience.com
          /41537-t-rex-soft- tissue.html [lest: 30.08.2019]. 

Ravindan, S. (2013) Dinosaur Fossil With Fleshy Rooster’s Comb Is First of It’s Kind. National Geographic, 13.12.2013 [internet] Tilgjengelig fra: 
          https://www.nationalgeographic.com/news/2013/12/131212-duckbill-dinosaur-rooster-comb-fossils-paleontology-science/ [lest: 30.08.2019]. 
Schweizter, M. H., Zheng, W., Cleland, T.P. mf. (2014) A role for iron and oxygen chemistry in preserving soft tissues, cells and molecules from deep time
          [internet] Tilgjengelig fra: https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2013.2741/ [lest: 04.08.2019]. 

Silvestru, E. (2014) The Fossil Record. I: Carter, R. (red.) Evolution’s Achilles’ Heels, 113-153. Powder Springs, Creation Book Publishers. 
Snelling, A., Menton,D., Faulkner, D. & Purdom, G. (2013) Best Evidences – Science and the Bible refute millions of years. Answersingenesis, Hebron. 
Thomas, B. (2015) How Realistic Was Jurassic World ’s Science? [internett] Tilgjengelig fra: https://www.icr.org/article/how-realistic-was-jurassic-worlds-science 
          [10.08.2019].

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar