25. juni 2014

Jordens alder og Bibelen

I noen av de siste artiklene har jeg diskutert jordens alder og de vitenskapelige funn som peker på en ung jord, samtidig som jeg har vist til noen av svakhetene med de radiometriske dateringsmetodene, som blir brukt for å få jordens alder til å stige til værs.

Det er leit og trist å se at også kristne som mener seg å være konservative og bibeltro tyr til troen på en gammel jord i vitenskapens navn. Her velger man rett og slett å stole på vitenskapen i første rekke, istedenfor Bibelen, for så å tolke Bibelen med de funn vitenskapen hevder å ha fått frem. Samtidig enser man ikke at mange av vitenskapsmennene bak disse teoriene faktisk hater Gud og Hans Ord, flere av dem er ateister, og gjør alt for å holde Gud utenfor vitenskapens rekkevidder, og dermed blir også resultatene deretter.

For at denne artikkelen ikke skal bli for lang, så vil jeg her holde meg til hva Bibelen sier angående jordens alder, og hvordan den klart og tydelig peker på en ung jord. Sett så ut ifra Bibelens lys så kan vi se at dette passer perfekt inn med de mengder av vitenskapelige funn (ja majoriteten av funn) som faktisk peker mot en ung jord. Se da gjerne artiklene jeg har skrevet rundt dette: del 1 og del 2.

Jordens alder ifølge Bibelen
Det er ikke vanskelig ut ifra bibelsk grunn å se at jorden må være ung, rundt 6000år gammel. Det er flere faktorer vi kan se på. Her følger en punktvis gjennomgang av de mest vesentlige av disse faktorene:

1. Slektstavlene 
 Bibelen inneholder mange nøyaktig nedkrevne slektstavler, helt fra Adam (første Adam) opp til Jesus (andre Adam). De som har lest litt i Bibelen har sikkert kommet over disse slektstavlene, og kanskje uten noe større interesse bare hoppet over, eller lest fort forbi, for å komme videre dit det faktisk skjer noe. Men slektstavlene er skrevet ned med god grunn. De er bl.a. med på å vise at Bibelen består av materiale, ikke bare av åndelig verdi, men at den også kan stoles på som sanne historiske dokument. Den første slektstavlen finner vi allerede i 1.Mos. kap.4 fra vers 16, som tar for seg Kains slekt, og videre i kapittel 5 fortsetter kronologien fra Adam opp til Noah. I tillegg har man lagt vekt på å sette inn levealder på disse som førte slekten videre. Dette er en god hjelp på veien for å finne ut av når det hele begynte. Teolog Lita Cosner peker på at en av måtene bibelske forfattere prøvde å fortelle at de formidlet historie, var ved å skrive ned levealder på historiske personer, eller tidsperioder på enkelthendelser (Cosner, 2013).
Videre i kapittel 10 i 1.Mosebok finner vi en kronologisk oversikt over folkeslag som nedstammet fra Noah opp til historien om Babels tårn i kapittel 11, som igjen fører slektstreet opp til Abrahams tid. Andre steder vi finner tilbakevendende slektstavler er i 1.Krønikebok, Matteus og Lukas evangelium. Underveis i Bibelen blir det stadig lagt vekt på hvem som er sønn eller datter av hvem, noe som ofte blir bekreftet av stedsnavn og geografiske hovedtrekk. Her kan man få en ganske nøyaktig tidsregning som strekker seg så langt tilbake som år 4000år f.Kr., og fra Jesu tid opp til i dag blir det en tid på rundt 2000år. Selvfølgelig finnes det en del slingringsmånn på +/- noen år i utregningene, siden vi bare får vite alderen i år, og ikke i måneder, men hvis man skal sammenligne dette i en teistisk evolusjonær skala, så har det allikevel ingenting å si.

Professor i arkeologi, Colin Renfrew, som ikke bekjenner seg som noen bibeltro kreasjonist, viser til at man ikke kan komme noe særlig lenger en rundt 3100 f.Kr. ved å gå gjennom nedskrevne historiske kilder, og at eventuelle dateringer som blir satt før denne tid mer eller mindre må bli sett på som gjetting (Morris & Morris, 1996). Da har han ikke tatt i betraktning de bibelske kronologier, men jeg må si at dette passer perfekt inn i en bibelsk tidsskala. Hvorfor finner vi ikke eldre nedskrevne dokumenter? Kanskje det er fordi Bibelen peker på at ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden” (1.Mos.1:1) og at det for ca.4500 år siden var en verdensvid flom og noe senere en språkforvirring ved Babel, som videre banet vei for Abraham og Israels historie. Midt i alt dette finner vi som sagt nøye nedskrevne slektstavler som også er med på å gi oss en klar pekepinn på hvor gammel jorden er. Dette fører oss videre til neste punkt, hva Jesus trodde om begynnelsen, og hva Han, som er troens opphavsmann og fullender og som alt ble til ved (Kol.1:16, Joh.1:3, Hebr.12:2) sier om saken.

2. Jesu egne ord
En av de viktigste grunnene til å tro på en ung jord er at Jesus selv gjorde det. Han henviste ofte til de mirakuløse hendelsene i det gamle testamentet og 1.Mosebok som historiske hendelser og kilder til Sine utsagn. Han understreket stadig Skriftens autoritet over menneskets ideer og tradisjoner (Matt.15:1-9). Markus evangelium 10:6 er et av de klareste utsagnene av Jesus som peker på en ung jord: ”Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.” Dette blir også understreket i Matteus 19:4. Hadde menneskets inntreden vært flere milliarder år etter begynnelsen, så hadde ikke skapelsen av mannen og kvinnen vært i begynnelsen slik Jesus påpeker det. Hvis derimot skapelsen av mannen og kvinnen skjedde på den sjette dagen, bokstavelig talt, så kan vi enda i klare ordelag snakke om begynnelsen. Grunn til at Jesu ord bør stoles på er fordi Han er Guds sønn, Han var der i begynnelsen, Han var med på hele skapelsesprosessen (Joh.1:3; Kol.1:16). Videre talte Jesus alt det Faderen ba Ham om å tale: "…Jeg taler alt slik som Min Far lærte Meg.” (Joh 8,28).
Man skal vri og vrenge kraftig på Guds Ord for å få disse millioner av år inn i Bibelens bøker. Jesus refererer aldri mot noe som kan tyde på evolusjon eller lange tidsperioder, selv om disse ting var universelt akseptert blant hedenske filosofer på den tiden (Morris & Morris, 1996). La oss først og fremst stole på at Jesus er Sannheten, at Han talte Sannheten, og at Guds ord er Sannhet, og så kan vi se at sann empirisk vitenskap passer perfekt inn i Bibelen. Siden Jesus til stadig henviste til det gamle testamentets troshelter, så passer det å ta en titt på hva Moses mente rundt dette.

3. Moses og loven
Som sagt så henviste Jesus ofte til Moses. I Joh. 5:46-47 sier Jesus: ”For dersom dere trodde Moses, ville dere ha trodd Meg. Han skrev jo om Meg. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro Mine ord?". Her gjør Jesus det klart at troen på skriftene til Moses var nært knyttet til Jesu egne Ord. Jesus stiller med andre ord et stort spørsmålstegn ved disse jødenes tro på Jesu ord, når de ikke engang kunne tro alt det Moses skrev. Hva skrev så Moses som er så relevant for dette temaet? Da må vi tilbake til 2.Mosebok 20:9-11, da Moses mottok de ti bud på Sinai. Det er verdt å merke seg at dette ikke bare var Mose ord, men Gud som direkte hadde talt til Moses (2.Mos.20:1):
”Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.” 
Disse vers gjør det umulig å presse inn millioner av år inn i det første kapitlet i Bibelen. Moses er klar over at Gud skapte alt sammen på seks dager. Man skal vrangtolke disse versene veldig hvis man skal hevde at Moses eller Gud ikke skjønte seg på moderne vitenskap, eller at det jødiske folket trengte en forenklet og allegorisk måte å få formidlet disse ting på. Ut ifra 4.Mos 12:6-8 vet vi også at Gud ikke talte til Moses i gåter, men med tydelig tale:  
 "Hør nå Mine ord. Hvis det er en profet iblant dere, gjør Jeg, Herren, Meg kjent for ham i et syn. I en drøm taler Jeg til ham. Slik er det ikke med Min tjener Moses. I hele Mitt hus er han trofast. Ansikt til ansikt taler Jeg med ham, ja tydelig, og ikke i gåter. Herrens skikkelse skuer han. Hvorfor fryktet dere ikke da for å tale imot Min tjener Moses?" 
Det er videre klart ut fra sammenhengen i 2.Mos.20:9-11 at det er snakk om en bokstavelig uke på syv dager når Moses her sammenligner arbeidsuken med de seks skapelsesdagene og den syvende dagen som hviledag, for da hvilte Gud selv fra Sitt verk.

4. Paulus og begynnelsen
Vi har så langt sett på hva Jesus og Moses trodde angående skapelsens tidspunkt. La oss nå se hva apostelen Paulus mente rundt dette. I Rom.1:20 skriver Paulus følgende: ”For helt siden verdens skapelse har Hans usynlige egenskaper vært klart synlige; det gjelder Hans evige kraft og Hans guddommelighet; disse kan kjennes ut fra de gjerninger som er gjort. Slik er de uten unnskyldning.” I følge bl.a. Dr. Terry Mortenson så indikerer Paulus til at Guds eksistens og noen av Hans usynlige egenskaper har vært klart synlige for mennesker helt siden verdens skapelse. Dette betyr at Paulus virkelig trodde at mennesket eksisterte helt i historiens begynnelse og ikke millioner av år etter begynnelsen (Mortenson, 2010).

5. Yom og Sammenhengen
Ordet yom, som betyr dag i 1.Mosebok blir ofte vrangtolket av kristne som mener at jorden er svært gammel. Det er sant at dette ordet kan brukes når det kommer til lange tidsperioder, men da kommer det tydelig fram ut i fra sammenhengen det er skrevet i. De aller fleste gangene er betydningen også rettet mot en bokstavelig 24 timers dag, og det er også tilfellet i de første kapitlene i 1.Mosebok, noe man ikke kan se bort i fra når man leser sammenhengen det er skrevet i. Dette kommer klart fram i utsagn som ”så ble det kveld, og det ble morgen”. Vi kan kanskje spørre oss slik Dr. Mortenson gjør det: ”Ordet ”dag” blir brukt 2301 ganger i det Gamle Testamentet, hvorfor bare stille spørsmålstegn ved 1.Mosebok?” (Mortensen, 2006, s.26).

Det oppstår også store teologiske konflikter hvis man ønsker å mene at jorden er så gammel som vitenskapen tror den er. Konfliktene går bl.a. ut på at man setter inn sykdom og død før Adams fall og er dermed med på å føre en lære som rett og slett sier at Gud ikke taler sant når Han etter de seks skapelsesdagene så på sitt verk og sa at det var overmåte godt. Alt tiliser at det ikke var overmåte godt hvis Gud hadde skapt jorden ved hjelp av evolusjon og millioner av år. Bibelen er klar på at døden kom inn i verden gjennom Adams synd, ikke før (Rom.5:12). Videre blir det også konflikter som berører Jesu død og oppstandelse, selve kjernen i evangeliet. Hvis det fantes død før Adams fall, så mister frelsen en vesentlig del av sin betydning. Det er klart ut ifra Guds ord at døden kom inn i verden ved Adams synd, og Jesus kom for å frelse mennesket fra syndens og dødens makt (Matt.1:21, Rom.5:17, Hebr.2:14). 

Kilder: 
Cosner, L. (2013) How does the bible teach 6000 years? Creation, 36(1), s.54-55. 
Morris, H.M. & Morris, J.D. (1996) The Modern Creation Trilogy: Volume I – Scripture and  
          Creation
. Master Books, Green Forest, USA. 

Mortenson, T. (2010) Did Bible Authors Believe in Literal Genesis? I: Ham, K. (red) The New Answer
          Book 3
, s.81-89. Master Books, Green Forest, USA. 

Mortenson, T. (2006) Why Shouldn’t Christians Accept Millions of Years? I: Ham, K. (red) The New
          Answer Book
, s.25-30. Master Books, Green Forest, USA.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar