27. desember 2014

Vitenskapshelter og kreasjonisme # 2 – tidligere evolusjonister

I forrige artikkel tok jeg fram noen av den moderne vitenskapens grunnleggere som viste seg å være bibeltro kristne uten at det satte en demper for det vitenskapelige arbeidet deres. I denne artikkelen, som er nummer to i serien, vil jeg ta for meg tidligere evolusjonister/ateister som i moderne tid har blitt solide bibeltroende kreasjonister og som med tung vitenskapelig bagasje kan hevde at Gud er skaperen bak universet og naturen. I tillegg har disse innsett at Skaperen ikke brukte milliarder av år på å fullføre skaperverket sitt, men kun 6 dager for ca.6000 år siden, slik Bibelen klart påpeker det. De valgte ikke å gå på kompromiss med Guds Ord ved å blande inn en destruktiv og ubibelsk evolusjonslære og tidsperiodene som følger med. De valgte heller å stå standhaftig fast på Guds ufeilbarlige ord fremfor menneskers feilbarlige konklusjoner. Her følger noen korte og forhåpentligvis inspirerende vitnesbyrd rundt vitenskapsmenn som gikk fra å være ateister til å få oppleve frelsen i Jesus, noe som også gav dem et nytt syn på livet og dets opprinnelse.

bilde: http://crev.info
1. Dr. A.E. Wilder-Smith (1915-1995)
En av den moderne tids største helter innenfor kreasjonisme og Intelligent Design bevegelsen er den tidligere ateisten/evolusjonisten Arthur Edward Wilder-Smith. Han er også en av få vitenskapsmenn i verden som kan skimte med tre doktorgrader innenfor vitenskaplige grener. Sin første doktorgrad fikk han i det som går under Fysikalsk Organisk kjemi fra Reading University, England i 1941. Doktorgrad nummer to fikk han i farmakologi, ved University of Genova, som i følge Wikipedia er læren om effektene av kjemiske substanser i levende systemer (Wikipedia, 2013; Crev.info, 2011). Han nøyde seg ikke med to, men tok en tredje doktorgrad innenfor farmakologiske vitenskapsgrener ved ETH, et ledende universitet i Zurich, Sveits. Videre har han fått flere andre utmerkelser, samt en tre stjerners generalstatus innenfor NATO (Crev.info, 2011).

Wilder-Smith var ikke bare ekspert innenfor områder som kjemoterapi, farmakologi, organisk kjemi eller biokjemi, men utmerket seg også som lærer, var en ettertraktet taler og kunne samtidig mestre syv forskjellige språk. Som tidligere ateist og hardbarket darwinist så manglet han ikke frimodighet når det gjaldt å forsvare troen midt i den evolusjonære kryssilden, selv i en tid da kommunismen hadde sterke røtter og evolusjonslæren regjerte. Noen sammenligner ham med Daniel i løvens hule, andre med Paulus i konfrontasjon med fariseere og sadukeere. Han var ekspert på å stoppe munnen på sine motstandere og gav tilhørerne sine mange vesentlige og viktige poenger gjennom sine debatter og offentlige opptredener. Wilder-Smith klarte også å konfrontere kommunister med solide vitenskapelige argumenter som undergravde mye av deres politiske filosofi (Crev.info, 2011; ukapologetics, u.å.).

Noen hevder at det er en mulighet for at A.E. Wilder-Smith var ansvarlig for at den kjente ateisten og neo darwinisten Dr. Richard Dawkins i dag nekter å gå i debatt med kreasjonister. Dette kan tyde på å ha sitt utgangspunkt i Oxford i 1986 i en debatt der Wilder-Smith og fysikeren Edgar Andrews debatterte de to ledende darwinistene i Europa på den tiden, Richard Dawkins og John Maynard Smith. Denne debatten førte til at nesten halvparten av evolusjonistene stemte på kreasjonistsiden som vinnere av debatten. Noen av de som var til stede forteller at Dawkins og Maynard Smith stadig brukte tiden på å angripe religion, noe som bl.a. gikk i mot de grunnleggende reglene for debatten. Ikke bare det, men kreasjonistene Wilder-Smith og Andrews holdt seg til vitenskapelige argumenter. Vel og merke, etter denne skjebnesvangre kvelden har Richard Dawkins dessverre ikke lenger vært villig til å gå i debatt med ung jords kreasjonister. Han har jo sine unnskyldninger som sikkert går utenom debatten i 1986, men legger man sammen 2+2 så kan ting tyde på at nevnte debatt spilte en vesentlig rolle i Dawkins senere debattavgjørelser (Crew.info, 2011).

Wilder-Smith var ikke bare en helt innenfor vitenskapen, men han blir beskrevet som en mann som hadde et klart standpunkt til evangeliet og visste hvordan han styrte sine argumenter i retning av evangeliet om Jesus Kristus, samtidig som han ble invitert til å tale i flere forskjellige menighetssammenhenger (Crev.info, 2011).

2. Dr. Russell Humphreys (1942-)
Dr. Russell Humphreys ble født og oppvokst i et ikke-kristent hjem der det vitenskapelige stod høyt på dagsorden. Russell har med andre ord alltid vært glad i vitenskap. I 1959 var han blant 40 vinnere i en nasjonal konkurranse som gikk ut på å finne gode vitenskapelige talenter. Tross sitt vitenskapelige talent fikk livet hans en helomvending når han i 1969 gav sitt liv til Jesus. Det satt allikevel ikke en stopper for vitenskapelig forskning, men hjalp ham i 1972 bl.a. til å fullføre doktoravhandlingen sin i fysikk ved Louisiana State University. Ekspertområdet hans består i forskning rundt kosmiske stråler og ultrahøye energi interaksjoner mellom nukleoner, noe også doktoravhandlingen hans gikk ut på. På denne tiden var han også en fullt overbevist kreasjonist. Videre står han blant annet bak oppfinnelsen av en modell som kan brukes til å regne ut den nåtidige styrken av magnetiske felt i planetsystemet og som med stor nøyaktighet kan forutsi feltstyrkene på de ytterste planetene i solsystemet. Humphreys klarte å gjøre disse forutsigelsene nøyaktig pga. utgangspunktet i Bibelske prinsipper (Lisle, 2008, LiveLeak, 2010).

3. Dr. John Sanford (1950-)
Den tidligere ateisten/evolusjonisten John Sanford er utdannet genetiker og fikk sin doktorgrad ved University of Wisconsin-Madison innenfor plantegenetikk. Dette førte han videre til å bli assisterende professor i hagebruksvitenskap ved Cornell University. Videre kan ungjordskreasjonisten Sanford peke til flere oppfinnelser og vitenskapelige bragder der en av de mest betydningsfulle er genpistolen som er en bioteknologisk metode til å overføre genmateriale på. Videre er han medoppfinner av prosessen som blir kalt for patogen-avledet motstand (PDR), og den genetiske vaksinasjons prosessen (Wikipedia, 2014). Disse tre oppfinnelsene er blant hans mest betydningsfulle vitenskapelige bidrag. Sammenlagt har han fått innvilget over 30 patenter fra sin forskning innenfor planteforedling og genetikk (Batten, 2014). Hvem sier at bibeltroskap er et hinder for vitenskaplig framgang? Tvert imot, Sanford er nok et eksempel på at vitenskapsmenn som tar Bibelen på alvor også kan bidra på den vitenskapelige arena.

4. Dr. Richard Lumsden (1938-1997)
En av de større helomvendingene fra evolusjon til kreasjonisme kan sies å være Professor Richard Lumsden. Han var professor i parasitologi og cellebiologi ved Tulane University i New Orleans, samtidig som han også tjenestegjorde som rektor ved dette universitetet. Han sto også bak hundrevis av vitenskapelige artikler, samtidig som han trente oppimot 30 doktorgradsstudenter. Kunnskapen og ferdighetene hans innenfor de vitenskapelige felt stoppet allikevel ikke der. Han var grundig bevandret i områder som hadde med biologisk vitenskap å gjøre, ikke bare når det gjaldt kunnskap men også i det som hadde med det tekniske innenfor laboratorium virksomhet å gjøre, bl.a. innenfor såkalt elektron mikroskopi. Som den eksperten og anerkjente professoren han var, fikk han også utdelt verdens mest prestisjetunge pris innenfor parasitologi. Alt dette som en hardbarket evolusjonist med full innsikt i hva evolusjon og evolusjonsteorien gikk ut på. Han hadde stor glede i å latterliggjøre den kristne troen og kreasjonismen i timene sine, spesielt etter at delstaten Louisiana vedtok en lov om likestilt undervisningstid mellom kreasjonisme og evolusjon.

Lite visste han om at tankebygningene hans kom til å rase og livet hans ville få en helomvending. I en av timene hans fantes en enkel, vennlig og høflig ung jente som gikk opp til ham etter timen og ønsket å avtale et møte med ham, siden hun hadde en del spørsmål til ham rundt det han hadde stått og undervist om i timen. Han gikk med på dette og når det avtalte møtet mellom disse to fant sted fikk han ikke noe kritikk av det han hadde undervist om, men bare noen enkle spørsmål som ”hvordan ble livet til?”, ”er ikke DNA altfor komplekst til å kunne oppstå tilfeldig?”, ”hvorfor finnes det så store gap mellom de forskjellige dyreslag i fossillagene?” eller ”hva med de såkalte missing linkene mellom aper og mennesker?”. Denne jenta virket verken dømmende eller provokativ i sin adferd, hun ønsket bare å få svar på det hun lurte på. Som den eksperten han var, gav professer Lumsden henne standardsvarene man ofte vil høre fra en Professor som kan sitt felt. Etter dette møtet følte den selvsikre professoren seg allikevel noe urolig, litt fordi han var forberedt på en kraftig ordveksling og ikke slike enkle spørsmål som denne unge jenten kom med. Men det var noe mer som skapte uroen i hans indre, for etter hvert som han spyttet ut de typiske evolusjonære svarene tenkte han for seg selv at dette henger ikke på grep i det hele tatt, for det jeg vet om biologi er jo helt motsatt av det jeg sier. Etter dette enkle møtet takket jenten for seg, smilte og gikk. På innsiden visste Dr. Lumsden at alt han hadde fortalt studenten sin var feil, selv om utsiden virket vel tilfreds med svarene (Coppedge, 2000, Crew.info, 2012).

Som flere andre tidligere evolusjonister bestemte han seg for å undersøke nærmere argumentene for evolusjon, og etter hvert som tiden gikk så fant han ut hvor mangelfulle de var. Og utrolig nok, kun på vitenskapelig grunnlag innså denne professoren at han måtte forkaste darwinismen, og ble dermed en kreasjonist. Han ble allikevel ikke kreasjonist på måten de fleste blir det på, ved først å bli frelst ved troen på Jesus. Han ble nemlig kreasjonist først, før han fant ut hvem denne Skaperen egentlig var og så behovet sitt for frelse i Jesus. Hos ham medførte dette til, som med mange andre i lignende situasjon, at han ble utestengt fra det naturvitenskapelige fakultet. Gud åpnet allikevel veien for ham inn i biologiavdelingen hos Institute of Creation Research og ble en viktig drivkraft i arbeidet der. I diskusjoner med evolusjonister visste han akkurat hvordan han skulle nå dem, siden han selv hadde vært i deres sko (Crew.info, 2012)

5. Dr. Jerry Bergman
Dr. Bergman ble født inn i en familie der faren var religionsfiendtlig agnostiker og moren tilhenger av Jehovas vitner fra Jerry var åtte år. Dette førte til skilsmisse mellom foreldrene. Det at moren var blitt Jehovas Vitner førte til at Jerry vokste opp med nærkontakt til sekten, men han ble såpass desillusjonert av vitnene at han forlot dem og henga seg til et ateistisk verdensbilde. Under denne tiden møtte han på flere kjente ateister blant dem Madalyn Murray O’Hair. Under denne tiden studerte han seg til en bachelor før han i 1976 mottok sin doktorgrad i biomedisinsk vitenskap. Videre studerte han seg til en master innenfor psykologi og i 1992 fikk han nok en doktorgrad, men denne gangen i humanbiologi fra Columbia Pacific University (create.ab.ca, 2011; creation, u.å; Wikipedia, 2014).

I sin tid som hengiven ateist publiserte han i flere ateistiske tidsskrifter og var bl.a. assisterende professor ved Bowling Street University i Ohio. I tiden rundt 1977 begynte han å ransake troverdigheten med sitt ateistiske ståsted samtidig som han fant ut at skriveriene til ateistene både var partiske og unøyaktige. Han oppdaget samme tendenser blant ateistene som blant Jehovas vitner, nemlig noen svært defensive holdninger og lite engasjement til ordentlige diskusjoner rundt det ateistiske ståstedet. Som flere andre som forlater ateismen begynte Dr. Bergman å granske hovedargumentene i darwinismen. Siden han hadde en antiholdning til religion, så utforsket han kun sekulære studier. Etter å ha studert en stund fikk han se at alle hovedargumentene for darwinismen falt i grus. Dette tydet på at det måtte være noe på den motsatte siden som omhandlet skapelse i en eller annen form. Dette førte til at han satte seg inn for å utforske de tre hovedreligionene i verden og fant ut at sannheten var å finne i historisk kristendom. Hans nyfunne tro og verdensbilde gav ham allikevel ikke en dans på roser når det kom til den vitenskapelige arenaen. Han ble nektet arbeid på et universitet, tross en rikholdig og utmerket CV med bakgrunn i forskning, tidsskrifts utgivelser og erfaringer som lærer. Mye pekte på at det var troen hans som ble diskriminert og møtt med mistillit og dermed en hindring for ansettelse ved dette universitetet, noe som egentlig ikke skal være en lovlig årsak til å ikke ansette noen (ibid.)
Dr. Bergman oppsumerer sin reise ved å si: ”Til slutt aksepterte jeg ortodoks kristendom. Når jeg begynte min søken, så hadde jeg ikke noe tro på religion, bare et sett med svært negative opplevelser. Jeg krevde fakta. Slik som det er med mange andre mennesker, så var det vitenskapelig undersøkelser som førte til at jeg forkastet Darwinismen og aksepterte teisme.” (ibid.). Til darwinismens nederlag viser det seg nok engang at solide vitenskapsmenn kan være bibeltro kreasjonister, noe en dobbelt doktorgrad blant flere andre grader kan peke på.

6. Dr. John Hartnett (1952-)
John Hartnett er en australsk fysiker med Bachelor of Science og doktorgrad i fysikk fra University of Western Australia. Han har utgitt rundt 200 artikler i vitenskapelige tidsskrifter på en relativt kort periode i karrieren sin. I ung alder var han ateist og med stor interesse i kosmologien ble han en sterk tilhenger av Big Bang modellen, som han mente hadde svaret på alle ting. Men under sin utdannelse på University of Western Australia ble han kjent med flere kristne som utfordret ham til å lese 1.Mosebok. Puslebrikkene begynte å falle på plass og han merket seg at de ting han hadde av kunnskap i bagasjen kunne muligens passe godt inn i den modellen Bibelen forteller om. Han forteller at han der og da ble en troende på skapelsen (Creationwiki, 2014). Tross sitt kreasjonistiske ståsted står han bak utviklingen av verdens mest nøyaktige atomklokker, som blir brukt i forskning og industriarbeid verden over (Batten, 2014). Videre så er han assisterende professor ved University of Adelaide i Sør Australia og han er ikke redd for dele troen sin med andre og har bl.a. skrevet bøker som setter spørsmålstegn på bl.a. big bang kosmologien og stjernelysdatering; bl.a. i boken Starlight, Time and New Physics (creationwiki, 2014).

Noen flere…
Hadde jeg gått i dybden av alle tidligere vitenskapsfolk som har vært darwinister, ville denne artikkelen blitt i lengste laget, men jeg kan kort nevne tidligere evolusjonister som Dr. David Catchpoole og Dr. Carl Werner som ble utfordret til å se mer kritisk på problemene med darwinismen, noe som førte dem inn i troen på Bibelens Gud som selve Skaperen. Catchpoole fikk sin doktorgrad i plantefysiologi mens Werner fikk sin innenfor medisin (Creation, u.å.; Werner, 2007). Videre kan vi merke oss Dr. Dean Kenyon som i sin evolusjonære fortid var en ledende figur innenfor det evolusjonære paradigmet. Han fikk sin doktorgrad i biofysikk i 1965 og har bl.a. vært professor emeritus ved San Francisco State University. Han forsket en del rundt livets opprinnelse. Dette førte til at han fikk en ny retning i livet med en tro på at det må ha vært en Intelligent Designer bak livet og det vi ser rundt oss i dag (Creationwiki, 2013; Wikipedia, 2014). Mange flere navn kunne vært nevnt.

Det jeg bl.a. ønsker å vise med denne artikkelserien er at kritikere av Bibelens Gud som Skaperen tar grundig feil når de hevder at kreasjonister ikke er istand til å være solide og opplyste vitenskapsfolk, for det kan de til de grader. Disse kritikerne peker ofte på utadvendte og profilerte kreasjonister med lavere utdannelse, ofte fra et kristent universitet, eller kreasjonister som etter deres mening har dummet seg skikkelig ut på en eller annen måte. Disse kreasjonistene har ifølge dem alt som må til for å bli en ”hjernevasket” kreasjonist. Dette er det inntrykket jeg har fått ut ifra innlegg, samtaler, debatter, artikler og uttalelser fra ateistisk og darwinistsk hold.
For å konkludere litt, så har jeg i denne artikkelen vist til vitenskapsmenn med solid utdannelse innenfor vitenskapelige grener, men som også samtidig kan skimte med en fundamental tro på Gud som Skaperen, og Bibelen som Guds ufeilbarlige ord. Hvis de to siste artiklene allikevel ikke har gitt god nok innsikt, så vil jeg med en tredje artikkel i rekken vise til kreasjonister, som ikke nødvendigvis har vært noen hardbarkede evolusjonister, men som allikevel kan vise til solide utdannelser og vitenskapelige bragder som har gitt gjenklang rundt i de vitenskapelige kretser verden over. Så følg med videre i DEL 3 i serien: Vitenskapshelter og kreasjonisme.

Kilder:
Batten, D. (2014) Creationist contributions to science. Creation. 36(4), s.16-18.
Coopedge, D. (2000) The Worlds Greatest Creation Scientists. [inernett] Tilgjengelig fra:
          http://www.creationsafaris.com/wgcs_5.htm [lest: 26.12.2014]
Create.ab.ca (2011) Dr. Jerry Bergman coming to Alberta. [inernett] Tilgjengelig fra:
          http://www.create.ab.ca/dr-jerry-bergman-coming-to-alberta/ [lest: 26.12.2014]
Creation.com (u.å.) David Catchpoole. [internett] Tilgjengelig fra: http://creation.com/david-
          catchpoole-cv [lest: 26.12.2014]
Creation.com (u.å.) Dr. Jerry Bergman. [internett] Tilgjengelig fra: http://creation.com/dr-jerry-
          bergman [lest: 26.12.2014]
Creation.com (u.å.) d-russell-humphreys, Ph.D. [internett] Tilgjengelig fra: http://creation.com
          /d-russell-humphreys-cv [lest: 26.12.2004]
Creationwiki (2013) Dean Kenyon. [internett] Tilgjengelig fra: http://creationwiki.org/Dean_Kenyon
          [lest: 26.12.2014]
Crev.info (2011) A. E. Wilder-Smith. [internett] Tilgjengelig fra: http://crev.info/?scientists=a-
          e-wilder-smith [lest: 26.12.2014]
Crev.info (2012) Richard Lumsden. [internett] Tilgjengelig fra: http://crev.info/?scientists=richard-
          lumsden [lest: 26.12.2014]
Lisle, J. (2008) Can Creationists Be “Real” Scientists? I: Ham, K (red.) The New Answers Book 2,
          s.95-100. Master Books, Green Forest, USA
Liveleak.com (2010) Former evolutionist scientist rejects evolution. [internet] Tilgjengelig fra:
          http://www.liveleak.com/view?i=f4a_1267306340 [lest: 26.12.2014]
UKapologetics.net (u.å.) Dr. A. E. Wilder-Smith: From Oxford Atheist to Leading Creationist.
          [internett] Tilgjengelig fra: http://www.ukapologetics.net/11/wilder-smith.htm [lest:
          26.12.2014]
Werner, C. (2007) Evolution: The Grand Experiment. Green Forest, New Leaf Press.
Wikipedia (2013) Farmakologi. [internett] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Farmakologi
          [lest: 26.12.2014]
Wikipedia (2014) Dean H. Kenyon. [internett] Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org
          /wiki/Dean_H._Kenyon [lest: 26.12.2014]
Wikipedia (2014) Jerry Bergman. [internett] Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org
          /wiki/Jerry_Bergman [lest: 26.12.2014]
Wikipedia (2014) John C. Sanford. [internett] Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org
          /wiki/John_C._Sanford [lest: 26.12.2014]

5. desember 2014

Vitenskapshelter og kreasjonisme # 1 - De gode gamle

I dagens samfunn står troen på evolusjon sterkt i de vitenskapelige kretser. Kreasjonismen blir mer eller mindre fnyst vekk og satt i båsen som religion eller pseudovitenskap. Men faktisk så har det ikke alltid vært slik, og det er heller ingen gode grunner til det i dag. I denne artikkelen vil jeg ta for meg noen solide vitenskapsmenn fra tidligere tider, og i kommende artikler noen vitenskapsmenn fra mer moderne tid og vise til at deres tro på bibelens skapelsesberetning og det å ha bibelen som utgangspunkt i sitt forskerarbeid slettes ikke er skadelig for vitenskapen, men at det tvert imot har vært en viktig fremdriftsfaktor for den vitenskapen vi kjenner til i dag. Jeg vil også hinte borti hvordan evolusjonsteorien så og si ikke har bidratt til noe som helst i den vitenskapelige utviklingen i samfunnet, heller det motsatte, og at vi hadde klart oss helt fint uten. Men aller først, la oss ta en titt på noen av de gode gamle, solide vitenskapsheltene som var med og la grunnlaget for vår moderne vitenskap. Hva trodde de på? Hva var et av deres største drivkrefter til det de oppnådde?

Bibeltro kreasjonister i gamle dager
Vi lever i en tid der evolusjonsteorien blir påvist som fakta og troen på Gud som Skaperen stadig mer blir latterliggjort, særlig hvis man velger å trekke Ham inn på det vitenskapelige plan i form av det som i dag går under vitenskapelig kreasjonisme. Det finnes sikkert flere grunner til at evolusjonsteorien har fått en slik fremmarsj i dagens samfunn. Jeg tror hovedgrunnen først og fremst er at mennesket ikke ønsker å stå til ansvar overfor Gud for det livet de lever/har levd. De ønsker med andre ord å distansere seg så mye det lar seg gjøre fra Ham, og heller velge å tro at livet må ha en naturalistisk forklaring fra A til Å. Men kanskje vi bør spole litt tilbake i tid og se hva noen av tidenes fremste vitenskapshelter og grunnleggere av den moderne vitenskap trodde på og hvilken vekt de la i troen på Bibelen som grunnlag for deres vitenskap. Per A. Larssen, med hovedfag i kjemi fra Universitetet i Oslo viser til boken Religious Origins of Modern Science av Eugene M. Klaaren som et eksempel på at det ikke finnes manglende dokumentasjon på at den moderne vitenskap er en naturlig følge av en skapertro verdensanskuelse. Med andre ord var de største vitenskapsheltene fra gammelt av både kreasjonister og bibeltro kristne. Deres sterke tro på Bibelens Gud og skapelseshistorien førte ikke til at de store og banebrytende oppdagelsene lot vente på seg, men de kom omtrent som perler på en snor og på stadig nye områder (Larssen, 2004). Jeg velger å si meg enig med Dr. Jason Lisle at det slettes ikke kommer som noen stor overraskelse at vi har hatt mange solide vitenskapsmenn som har trodd på en skapelse slik Bibelen forteller oss i 1.Mosebok (Lisle, 2008).
Selv om man er en iherdig evolusjonist så tror jeg de fleste er enige at disse vitenskapsheltene fra tidligere tider, som jeg kommer til å nevne, har hatt en vesentlig og banebrytende virkning på vitenskapens utvikling slik vi kjenner den i dag. Kanskje noen vil miste respekten for disse, eller i bestefall kanskje øyne opp mulighetene for at det de faktisk trodde på var sant.

bilde: wikimedia.org
1. Isaac Newton (1643-1727)
Sir Isaac Newton blir betraktet som en av de største vitenskapsmenn og matematikere gjennom tidene. Han står bl.a. bak formuleringen av gravitasjonsloven og mekanikkens bevegelseslover. Han gjorde også grunnleggende oppdagelser innenfor optikken (Ormestad, 2014; Wikipedia, 2014). Selv om Isaac Newton i dag er mest kjent for sine vitenskapelige bragder så skrev han faktisk mer rundt teologi enn vitenskap. Det at han trodde at Bibelen var Guds ufeilbarlige ord kommer bl.a. til syne i bøker han skrev rundt bibelkronologi, bibelske profetier, og forsvar rundt Bibelens ordrette nøyaktighet (Doyle, 2014; Larssen, 2004). Newton mente videre at hans vitenskapelige studier av naturen ga direkte opplysninger om Guds storhet, et syn som var dominerende helt til Darwin publiserte sin bok Om artenes opprinnelse i 1859 (Tveter, 2012). Noen vil kanskje hevde om bare Newton og hans samtidige hadde visst om Darwins banebrytende oppdagelser så hadde det blitt andre teologiske baller i luften, men evolusjonstankegangen var ingen ny tankegang som kom i kjølevannet av Darwin. Newton var fullt klar over datidens gamle hedenske spekulasjoner som hadde med evolusjon og en eldgammel jord å gjøre. Som en vitenskapelig ungjords kreasjonist avslo Newton dette i favør for det som i hans tid var det vitenskapelige synet; at verden var ung (Morris & Morris, 1996.). Newton og hans samtidige forskere trakk klare paralleller mellom vitenskapen og troen, og Newton selv betraktet de vitenskapelige studier som å tenke Guds tanker etter Ham (Morris & Morris, 1996).

Newton og treenigheten
Man kan noen ganger møte på motargumentet at Newton ikke trodde på treenigheten, og må dermed regnes som et dårlig eksempel på en bibeltro kreasjonist. Men et nærmere blikk på problemstillingen viser det stikk motsatte. Her må man også forstå litt av konteksten og tiden da han skrev mye av sitt teologiske arbeid. En ekspert på Isaac Newtons teologiske verk er Dr. Van Alan Herd som skrev sin doktoravhandlingen med tittelen The theology of Sir Isaac Newton ved Universitetet i Oklahoma i 2008. Han sikter bl.a. til at Newton mente at noen av argumentene som var vanlig å bruke for treenighetslæren var både manglende og feilaktige – og flere med ham var enige i akkurat det, men ikke i selve læren. Newton sa f.eks. (oversatt så direkte som mulig fra litt gammel engelsk):
”Det å si at det bare finnes en Gud, far til alle ting, ekskluderer ikke sønnen & den Hellige ånd fra Guddommen fordi at de nærmest befinner seg i & er indirekte [virtually conteined & implied] i Faderen. … Å tilegne Guds navn til Sønnen eller den hellige ånd som atskilte personer fra faderen så gjør det dem ikke til andre Guder fra Faderen. …Så er det da Guddommelighet i Faderen, Guddommelighet i Sønnen, & Guddommelighet i den hellige ånd, & likevel er de ikke tre krefter men en kraft” (Herd, 2008, s.112; Creation, 2014, s.4).
Kreasjonistorganisasjonen Creation Ministries International (CMI) sammenligner de feilaktige påstandene om Newton og treenighetslæren med noen som 300år fra i dag ville sitert deres artikkel: Arguments we think creationists should NOT use, for dermed å påstå at CMI var antikreasjonister (Creation, 2014).

bilde: wikimedia.org
2. Francis Bacon (1561-1626)
Sir Francis Bacon blir ansett som grunnleggeren av den vitenskapelige metode. Han introduserte også de induktive metoder for vitenskapelige undersøkelser. Videre var han filosof, forfatter, statsmann, jurist og advokat (Wikipedia, 2014). Og hva mer? Jo, han var ungjords kreasjonist (Batten, 2014). Dr. Henry Morris skriver i sin bok Men of Science, Men of God at Francis Bacon var en hengitt troende på Bibelens autoritet. Francis Bacon skrev selv, oversatt fra engelsk: ”Det er to bøker som er lagt foran oss for å bli studert, til å forhindre oss i å begå feil; for det første er det Skriftene, som åpenbarer Guds vilje; så skaperverket, som uttrykker Hans kraft.” (Morris, 1982, s.14-15). Dette viser at Sir Francis Bacon kunne fullt og helt tro på Bibelens Gud og skapelsesberetningen slik den står uten at det var til hindring for hans vitenskapelige arbeid.
 
bilde: wikimedia.org
3. Michael Faraday (1791-1867)
Michael Faraday blir i dag ansett som en av de største eksperimentatorer gjennom tidene, spesielt innenfor fagfelt som kjemi og fysikk. Noen av hans verk gikk bl.a. ut på å vise at man kunne produsere elektrisitet ved hjelp av magnetisme. Videre sto han også bak oppdagelsen av benzene som ifølge Wikipedia er en organisk forbindelse og den enkleste av de aromatiske hydrokarbonene… Benzen er en fargeløs og brennbar væske med en søtlig lukt og et høyt kokepunkt (Wikipedia, 2014; Doyle, 2014). Dette er bare et par eksempler på oppdagelser fra Faradays side, og flere kunne ha blitt nevnt. Men han var mer enn en solid vitenskapsmann, han trodde på Bibelen! Han var medlem i et konservativt utspring fra Kirken av Skottland, også kalt Sandemanianerne, som var kjent for sin bokstavlige tolkning av Bibelen. En nylig utgitt bok skrev at Faraday var dypt religiøs og så på vitenskapen – utforskningen av naturen – som en utvidelse av sin inderlige tro. Videre nevner boken dagens stadige debatt og konflikt mellom vitenskap og religion, men den påpeker at for Faraday så fantes ingen slik inndeling. Faraday skrev selv at ”Naturens bok, som vi bør lese, er skrevet med Guds finger” og videre påpekte han at det å løse naturens mysterier er det samme som å oppdage en side av Guds manifestasjoner (Schlesinger ifølge Doyle, 2014, s.55).
 
bilde: wikimedia.org
 4. James Clerk Maxwell (1831-1879)
James Clerk Maxwell er også blandt tidenes store vitenskapshelter og er mest kjent for å ha regnet ut den enorme hastigheten til elektromagnetisk stråling, som samtidig matcher lysets hastighet (Wikipedia, 2014; Doyle, 2014). Men, Maxwell var ikke bare en stor vitenskapsmann, han hadde en sterk tro på Bibelen som Guds Ord. Han kunne sjokkere, noe han gjorde i forhold til matematikeren Karl Pearson når de kom inn på området som hadde med Darwinismen å gjøre. Når Pearson i dette tilfellet snakket respektløst og nedlatende om syndeflodens realitet så forteller Karl Pearson at dette fikk Maxwell til å reagere i aller høyeste grad, og beskyldte Pearson for manglende tro på Bibelen. I dette tilfellet hadde Pearson ingen anelse om at Maxwell hadde beholdt sin rigide tro fra barndommen av, særlig når det gjaldt bokstavtolkningen av første Mosebok (Doyle, 2014).
Et videre interessant aspekt ved Maxwell var at han leste mye teologi og var samtidig en solid evangelisk kristen, noe som også førte til at han snakket mye med de store teologiske hjerner på den tiden, samtidig som han kunne refse andre troende til å binde religiøse sannheter altfor tett til vitenskapen på den tiden. Doyle (2014, s.55) skriver om at han ikke så på dette som noe problem i forhold til Guds uforanderlige Ord, men som et problem for menneskets stadig forandrede forståelse av hvordan verden fungerer.

Kort om noen fler
Dette var bare noen få eksempler på solide vitenskapsmenn fra tidligere tider som trodde på Bibelens Gud, og Bibelens skapelsesberetning. I all enkelhet kan jeg nevne at det fantes mange fler, som f.eks. Robert Boyle (1627-1691), allment anerkjent som kjemiens far, Johann Kepler (1571-1630) grunnlegger av fysikk og astronomi og oppdageren av at planetene i vårt solsystem adlyder tre sentrale naturlover og at planetene baner rundt i ellipser og ikke perfekte sirkler slik man tidligere hadde trodd. Videre kan jeg nevne bibeltro vitenskapshelter som Blaise Pascal (1623-1662), grunnlegger av sannsynlighetsregning og hydrostatistikk, Nicolas Steno (1631-1686), grunnlegger av stratigrafi, William Harvey (1578-1657) som oppdaget blodets sirkulasjon og John Woodward (1665-1728) som ansees som paleontologiens grunnlegger (Lisle, 2006; Larssen, 2004). Videre kan vi fortsette med å nevne Carl Linné (1707-1778), biologisk systematiker som utviklet det doble latinske navnesystemet for taksonomisk klassifikasjon av planter og dyr, Samuel Morse (1791-1872) oppdageren av telegrafen, Lord Kelvin (1824-1907), Lois Pasteur (1822-1895), Mineralogen David Brewster (1781-1868), Geologen Louis Agassiz (1807-1873), Patologen Rudolf Virchow (1821-1902) og Entomologen Henri Fabre (1823-1915) (Larssen, 2004). Dere skjønner kanskje tegningen?
Alle disse trodde på Bibelen som Guds Ord, noe som også var den store drivkraften på deres intellektuelle område og rundt de utmerkelser og bragder som det resulterte i på den vitenskapelige arena. Dr. Henry Morris setter det kanskje litt på spissen, men peker på at i dag ville slike vitenskapsmenn ikke en gang blitt vurdert som vitenskapsmenn, pga. deres sterke overbevisning om Gud som skaperen og opphavet til det skapte (Morris, 1996).

Alle nøyer seg nok ikke med at jeg avslutter denne artikkelen ved kun å nevne vitenskapshelter fra gamle dager. De var tross alt barn av sin tid, er en vanlig unnskyldning som går igjen. Hva med solide vitenskapsmenn i moderne tid som har bidratt til framgang på den vitenskapelige arena, tross sine sterke overbevisninger om Bibelens Gud som Skaperen? I noen kommende artikler vil jeg bl.a. ta for meg vitenskapsmenn fra moderne tid som tidligere har vært ateister eller evolusjonister og så innsett at bevisene faktisk peker mot en jord som er skapt av Gud for omtrent 6000 år siden. Videre vil jeg ta for meg nålevende kreasjonister, som ikke nødvendigvis har hatt en ateistisk/sterkt evolusjonær tro fra før, men som faktisk kan skimte med god og solid vitenskapelig utdannelse, og ikke bare det, men også stå bak banebrytende oppdagelser. En av artiklene i rekka vil også ta for seg noen av beskyldningene kreasjonister ofte møter i debatter, at deres artikler og funn aldri har blitt fagfellevurdert/peer-reviewed i vitenskapelige tidsskrifter/magasiner.

Kilder:
Batten, D. (2014) Creationist contributions to science. Creation. 36(4), s.16-18.
Creation. (2014) Newton and the Trinity. Creation. 36(2), s.4.
Doyle, S. (2014) Einstein’s Heroes. Creation. 36(1), s. 54-55.
Herd, V.A. (2008). Theology of Isaac Newton, Doktoravhandling. University of Oklahoma.
Larssen, P.A. (2004) Darwins lære faller. Ottestad, Prokla Media.
Lisle, J. (2008) Can Creationists Be “Real” Scientists? I: Ham, K (red.) The New Answers Book 2,
          s.95-100. Master Books, Green Forest, USA.
Morris, H.M. (1982) Men of science, men of God. Green Forest, Master Books.
Morris, H.M. & Morris, J.D. (1996) The Modern Creation Trilogy: Volume II – Science and Creation.
          Green Forest, Master Books.
Morris, H.M. & Morris, J.D. (1996) The Modern Creation Trilogy: Volume III – Society and Creation.
          Green Forest, Master Books.
Ormestad, H. (2014). Sir Isaac Newton. I: Store norske leksikon. [internett] Tilgjengelig fra:
          https://snl.no/Sir_Isaac_Newton/ [lest: 05.12.2014].
Tveter, K. (2012) Livet – Skapelse eller tilfeldighet? Hermon Forlag.
Wikipedia (2014) Benzen. [internett] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Benzen [lest:
          05.12.2014]
Wikipedia (2014) Benzene. [internett] Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Benzene [lest:
          05.12.2014]
Wikipedia (2014) Francis Bacon. [internett] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org
          /wiki/Francis_Bacon [lest: 05.12.2014]
Wikipedia (2014) Isaac Newton. [internett] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org
          /wiki/Isaac_Newton#Newtons_bevegelseslover [lest: 05.12.2014]
Wikipedia (2014) Michael Faraday. [internett] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org
          /wiki/Michael_Faraday [lest: 05.12.2014]