Bibeltro kreasjonister i gamle dager
Vi lever i en tid der evolusjonsteorien blir påvist som fakta og troen på Gud som Skaperen stadig mer blir latterliggjort, særlig hvis man velger å trekke Ham inn på det vitenskapelige plan i form av det som i dag går under vitenskapelig kreasjonisme. Det finnes sikkert flere grunner til at evolusjonsteorien har fått en slik fremmarsj i dagens samfunn. Jeg tror hovedgrunnen først og fremst er at mennesket ikke ønsker å stå til ansvar overfor Gud for det livet de lever/har levd. De ønsker med andre ord å distansere seg så mye det lar seg gjøre fra Ham, og heller velge å tro at livet må ha en naturalistisk forklaring fra A til Å. Men kanskje vi bør spole litt tilbake i tid og se hva noen av tidenes fremste vitenskapshelter og grunnleggere av den moderne vitenskap trodde på og hvilken vekt de la i troen på Bibelen som grunnlag for deres vitenskap. Per A. Larssen, med hovedfag i kjemi fra Universitetet i Oslo viser til boken Religious Origins of Modern Science av Eugene M. Klaaren som et eksempel på at det ikke finnes manglende dokumentasjon på at den moderne vitenskap er en naturlig følge av en skapertro verdensanskuelse. Med andre ord var de største vitenskapsheltene fra gammelt av både kreasjonister og bibeltro kristne. Deres sterke tro på Bibelens Gud og skapelseshistorien førte ikke til at de store og banebrytende oppdagelsene lot vente på seg, men de kom omtrent som perler på en snor og på stadig nye områder (Larssen, 2004). Jeg velger å si meg enig med Dr. Jason Lisle at det slettes ikke kommer som noen stor overraskelse at vi har hatt mange solide vitenskapsmenn som har trodd på en skapelse slik Bibelen forteller oss i 1.Mosebok (Lisle, 2008).
Selv om man er en iherdig evolusjonist så tror jeg de fleste er enige at disse vitenskapsheltene fra tidligere tider, som jeg kommer til å nevne, har hatt en vesentlig og banebrytende virkning på vitenskapens utvikling slik vi kjenner den i dag. Kanskje noen vil miste respekten for disse, eller i bestefall kanskje øyne opp mulighetene for at det de faktisk trodde på var sant.
 |
| bilde: wikimedia.org |
Sir Isaac Newton blir betraktet som en av de største vitenskapsmenn og matematikere gjennom tidene. Han står bl.a. bak formuleringen av gravitasjonsloven og mekanikkens bevegelseslover. Han gjorde også grunnleggende oppdagelser innenfor optikken (Ormestad, 2014; Wikipedia, 2014). Selv om Isaac Newton i dag er mest kjent for sine vitenskapelige bragder så skrev han faktisk mer rundt teologi enn vitenskap. Det at han trodde at Bibelen var Guds ufeilbarlige ord kommer bl.a. til syne i bøker han skrev rundt bibelkronologi, bibelske profetier, og forsvar rundt Bibelens ordrette nøyaktighet (Doyle, 2014; Larssen, 2004). Newton mente videre at hans vitenskapelige studier av naturen ga direkte opplysninger om Guds storhet, et syn som var dominerende helt til Darwin publiserte sin bok Om artenes opprinnelse i 1859 (Tveter, 2012). Noen vil kanskje hevde om bare Newton og hans samtidige hadde visst om Darwins banebrytende oppdagelser så hadde det blitt andre teologiske baller i luften, men evolusjonstankegangen var ingen ny tankegang som kom i kjølevannet av Darwin. Newton var fullt klar over datidens gamle hedenske spekulasjoner som hadde med evolusjon og en eldgammel jord å gjøre. Som en vitenskapelig ungjords kreasjonist avslo Newton dette i favør for det som i hans tid var det vitenskapelige synet; at verden var ung (Morris & Morris, 1996.). Newton og hans samtidige forskere trakk klare paralleller mellom vitenskapen og troen, og Newton selv betraktet de vitenskapelige studier som å tenke Guds tanker etter Ham (Morris & Morris, 1996).
Newton og treenigheten
Man kan noen ganger møte på motargumentet at Newton ikke trodde på treenigheten, og må dermed regnes som et dårlig eksempel på en bibeltro kreasjonist. Men et nærmere blikk på problemstillingen viser det stikk motsatte. Her må man også forstå litt av konteksten og tiden da han skrev mye av sitt teologiske arbeid. En ekspert på Isaac Newtons teologiske verk er Dr. Van Alan Herd som skrev sin doktoravhandlingen med tittelen The theology of Sir Isaac Newton ved Universitetet i Oklahoma i 2008. Han sikter bl.a. til at Newton mente at noen av argumentene som var vanlig å bruke for treenighetslæren var både manglende og feilaktige – og flere med ham var enige i akkurat det, men ikke i selve læren. Newton sa f.eks. (oversatt så direkte som mulig fra litt gammel engelsk):
”Det å si at det bare finnes en Gud, far til alle ting, ekskluderer ikke sønnen & den Hellige ånd fra Guddommen fordi at de nærmest befinner seg i & er indirekte [virtually conteined & implied] i Faderen. … Å tilegne Guds navn til Sønnen eller den hellige ånd som atskilte personer fra faderen så gjør det dem ikke til andre Guder fra Faderen. …Så er det da Guddommelighet i Faderen, Guddommelighet i Sønnen, & Guddommelighet i den hellige ånd, & likevel er de ikke tre krefter men en kraft” (Herd, 2008, s.112; Creation, 2014, s.4).Kreasjonistorganisasjonen Creation Ministries International (CMI) sammenligner de feilaktige påstandene om Newton og treenighetslæren med noen som 300år fra i dag ville sitert deres artikkel: Arguments we think creationists should NOT use, for dermed å påstå at CMI var antikreasjonister (Creation, 2014).
 |
| bilde: wikimedia.org |
Sir Francis Bacon blir ansett som grunnleggeren av den vitenskapelige metode. Han introduserte også de induktive metoder for vitenskapelige undersøkelser. Videre var han filosof, forfatter, statsmann, jurist og advokat (Wikipedia, 2014). Og hva mer? Jo, han var ungjords kreasjonist (Batten, 2014). Dr. Henry Morris skriver i sin bok Men of Science, Men of God at Francis Bacon var en hengitt troende på Bibelens autoritet. Francis Bacon skrev selv, oversatt fra engelsk: ”Det er to bøker som er lagt foran oss for å bli studert, til å forhindre oss i å begå feil; for det første er det Skriftene, som åpenbarer Guds vilje; så skaperverket, som uttrykker Hans kraft.” (Morris, 1982, s.14-15). Dette viser at Sir Francis Bacon kunne fullt og helt tro på Bibelens Gud og skapelsesberetningen slik den står uten at det var til hindring for hans vitenskapelige arbeid.
 |
| bilde: wikimedia.org |
Michael Faraday blir i dag ansett som en av de største eksperimentatorer gjennom tidene, spesielt innenfor fagfelt som kjemi og fysikk. Noen av hans verk gikk bl.a. ut på å vise at man kunne produsere elektrisitet ved hjelp av magnetisme. Videre sto han også bak oppdagelsen av benzene som ifølge Wikipedia er en organisk forbindelse og den enkleste av de aromatiske hydrokarbonene… Benzen er en fargeløs og brennbar væske med en søtlig lukt og et høyt kokepunkt (Wikipedia, 2014; Doyle, 2014). Dette er bare et par eksempler på oppdagelser fra Faradays side, og flere kunne ha blitt nevnt. Men han var mer enn en solid vitenskapsmann, han trodde på Bibelen! Han var medlem i et konservativt utspring fra Kirken av Skottland, også kalt Sandemanianerne, som var kjent for sin bokstavlige tolkning av Bibelen. En nylig utgitt bok skrev at Faraday var dypt religiøs og så på vitenskapen – utforskningen av naturen – som en utvidelse av sin inderlige tro. Videre nevner boken dagens stadige debatt og konflikt mellom vitenskap og religion, men den påpeker at for Faraday så fantes ingen slik inndeling. Faraday skrev selv at ”Naturens bok, som vi bør lese, er skrevet med Guds finger” og videre påpekte han at det å løse naturens mysterier er det samme som å oppdage en side av Guds manifestasjoner (Schlesinger ifølge Doyle, 2014, s.55).
 |
| bilde: wikimedia.org |
James Clerk Maxwell er også blandt tidenes store vitenskapshelter og er mest kjent for å ha regnet ut den enorme hastigheten til elektromagnetisk stråling, som samtidig matcher lysets hastighet (Wikipedia, 2014; Doyle, 2014). Men, Maxwell var ikke bare en stor vitenskapsmann, han hadde en sterk tro på Bibelen som Guds Ord. Han kunne sjokkere, noe han gjorde i forhold til matematikeren Karl Pearson når de kom inn på området som hadde med Darwinismen å gjøre. Når Pearson i dette tilfellet snakket respektløst og nedlatende om syndeflodens realitet så forteller Karl Pearson at dette fikk Maxwell til å reagere i aller høyeste grad, og beskyldte Pearson for manglende tro på Bibelen. I dette tilfellet hadde Pearson ingen anelse om at Maxwell hadde beholdt sin rigide tro fra barndommen av, særlig når det gjaldt bokstavtolkningen av første Mosebok (Doyle, 2014).
Et videre interessant aspekt ved Maxwell var at han leste mye teologi og var samtidig en solid evangelisk kristen, noe som også førte til at han snakket mye med de store teologiske hjerner på den tiden, samtidig som han kunne refse andre troende til å binde religiøse sannheter altfor tett til vitenskapen på den tiden. Doyle (2014, s.55) skriver om at han ikke så på dette som noe problem i forhold til Guds uforanderlige Ord, men som et problem for menneskets stadig forandrede forståelse av hvordan verden fungerer.
Kort om noen fler
Dette var bare noen få eksempler på solide vitenskapsmenn fra tidligere tider som trodde på Bibelens Gud, og Bibelens skapelsesberetning. I all enkelhet kan jeg nevne at det fantes mange fler, som f.eks. Robert Boyle (1627-1691), allment anerkjent som kjemiens far, Johann Kepler (1571-1630) grunnlegger av fysikk og astronomi og oppdageren av at planetene i vårt solsystem adlyder tre sentrale naturlover og at planetene baner rundt i ellipser og ikke perfekte sirkler slik man tidligere hadde trodd. Videre kan jeg nevne bibeltro vitenskapshelter som Blaise Pascal (1623-1662), grunnlegger av sannsynlighetsregning og hydrostatistikk, Nicolas Steno (1631-1686), grunnlegger av stratigrafi, William Harvey (1578-1657) som oppdaget blodets sirkulasjon og John Woodward (1665-1728) som ansees som paleontologiens grunnlegger (Lisle, 2006; Larssen, 2004). Videre kan vi fortsette med å nevne Carl Linné (1707-1778), biologisk systematiker som utviklet det doble latinske navnesystemet for taksonomisk klassifikasjon av planter og dyr, Samuel Morse (1791-1872) oppdageren av telegrafen, Lord Kelvin (1824-1907), Lois Pasteur (1822-1895), Mineralogen David Brewster (1781-1868), Geologen Louis Agassiz (1807-1873), Patologen Rudolf Virchow (1821-1902) og Entomologen Henri Fabre (1823-1915) (Larssen, 2004). Dere skjønner kanskje tegningen?
Alle disse trodde på Bibelen som Guds Ord, noe som også var den store drivkraften på deres intellektuelle område og rundt de utmerkelser og bragder som det resulterte i på den vitenskapelige arena. Dr. Henry Morris setter det kanskje litt på spissen, men peker på at i dag ville slike vitenskapsmenn ikke en gang blitt vurdert som vitenskapsmenn, pga. deres sterke overbevisning om Gud som skaperen og opphavet til det skapte (Morris, 1996).
Alle nøyer seg nok ikke med at jeg avslutter denne artikkelen ved kun å nevne vitenskapshelter fra gamle dager. De var tross alt barn av sin tid, er en vanlig unnskyldning som går igjen. Hva med solide vitenskapsmenn i moderne tid som har bidratt til framgang på den vitenskapelige arena, tross sine sterke overbevisninger om Bibelens Gud som Skaperen? I noen kommende artikler vil jeg bl.a. ta for meg vitenskapsmenn fra moderne tid som tidligere har vært ateister eller evolusjonister og så innsett at bevisene faktisk peker mot en jord som er skapt av Gud for omtrent 6000 år siden. Videre vil jeg ta for meg nålevende kreasjonister, som ikke nødvendigvis har hatt en ateistisk/sterkt evolusjonær tro fra før, men som faktisk kan skimte med god og solid vitenskapelig utdannelse, og ikke bare det, men også stå bak banebrytende oppdagelser. En av artiklene i rekka vil også ta for seg noen av beskyldningene kreasjonister ofte møter i debatter, at deres artikler og funn aldri har blitt fagfellevurdert/peer-reviewed i vitenskapelige tidsskrifter/magasiner.
Kilder:
Batten, D. (2014) Creationist contributions to science. Creation. 36(4), s.16-18.
Creation. (2014) Newton and the Trinity. Creation. 36(2), s.4.
Doyle, S. (2014) Einstein’s Heroes. Creation. 36(1), s. 54-55.
Herd, V.A. (2008). Theology of Isaac Newton, Doktoravhandling. University of Oklahoma.
Larssen, P.A. (2004) Darwins lære faller. Ottestad, Prokla Media.
Lisle, J. (2008) Can Creationists Be “Real” Scientists? I: Ham, K (red.) The New Answers Book 2,
s.95-100. Master Books, Green Forest, USA.
Morris, H.M. (1982) Men of science, men of God. Green Forest, Master Books.
Morris, H.M. & Morris, J.D. (1996) The Modern Creation Trilogy: Volume II – Science and Creation.
Green Forest, Master Books.
Morris, H.M. & Morris, J.D. (1996) The Modern Creation Trilogy: Volume III – Society and Creation.
Green Forest, Master Books.
Ormestad, H. (2014). Sir Isaac Newton. I: Store norske leksikon. [internett] Tilgjengelig fra:
https://snl.no/Sir_Isaac_Newton/ [lest: 05.12.2014].
Tveter, K. (2012) Livet – Skapelse eller tilfeldighet? Hermon Forlag.
Wikipedia (2014) Benzen. [internett] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Benzen [lest:
05.12.2014]
Wikipedia (2014) Benzene. [internett] Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Benzene [lest:
05.12.2014]
Wikipedia (2014) Francis Bacon. [internett] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org
/wiki/Francis_Bacon [lest: 05.12.2014]
Wikipedia (2014) Isaac Newton. [internett] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org
/wiki/Isaac_Newton#Newtons_bevegelseslover [lest: 05.12.2014]
Wikipedia (2014) Michael Faraday. [internett] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org
/wiki/Michael_Faraday [lest: 05.12.2014]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar