27. september 2013

Filmanmeldelse - Evolution Vs. God

Hentet fra http://evolutionvsgod.com
Ray Comfort gjør det igjen, etter ”180” og ”Genius” er det nå tid for ”Evolution vs. God”. Der tar han for seg fire anerkjente ateistiske professorer og vitenskapsfolk som er lærere på et av de mest kjente universitetene i USA, nemlig UCLA (University of California, Los Angeles), som også er det største universitetet i California. Blant disse er Prof. PZ Myers og Prof. Peter Nonacs. Han stiller dem enkle spørsmål om bevis på at et dyreslag skal ha utviklet seg til et annet dyreslag, uten at man skal måtte blande inn tro. Dokumentaren tar utgangspunkt i et sitat av den kjente ateisten Richard Dawkins: ”Faith is the great cop-out, the great excuse to evade the need to think and evaluate evidence”, der denne blir brukt mot evolusjonsteorien istedenfor hva den egentlig var siktet til. Videre hører vi noen av disse professorene bl.a. si at de som ikke tror på evolusjon har en dårlig fantasi, og at mennesker fortsatt er fisk. Skulle tro de hadde litt mer akademisk integritet.

Man skulle tro at man fikk noen gode vitenskapelige svar fra disse velkjente professorene, og jeg vet ikke om jeg skal bli skuffet eller begeistret for deres manglende evne å komme frem med noe bevis på at darwinistisk evolusjon skal ha funnet sted. Det er godt å se at noen som Ray Comfort tar motet til seg for å virkelig ta tak i dette ved å spørre de som skal være de fremste ekspertene på området.
Filmen har blitt meget kontroversiell blant ateistene, der bl.a. Richard Dawkins har twitret om den opptil fire ganger, og mange har ”ropt” ut i sinne og frustrasjon etter å få tilgang på hele videomaterialet, som om det skulle eksistert noen flere bevis som Comfort skjuler i råmaterialet. Ray Comfort utelukker ikke muligheten å få utgitt all materialet, men enn så lenge holder han det tilbake.

Siste del av dokumetaren går som vanlig ut på å spørre folk om de er gode nok for himmelen, og når de ser at de kommer til kort, så forkynner Comfort evangeliet for dem, slik standard er for tv-programmene, bøkene og de foregående filmene hans. Noe som trekker litt ned er at det etter min mening kan virke som han har noe hastverk underveis i evangelieformidlingen siden replikkene hans kommer som perler på snor i en litt høy hastighet. Siden han har gjort dette tusener ganger før så kan det være lett å overse et enkelt og rolig fokus på personene som blir intervjuet.

Hele dokumentaren finnes tilgjengelig på YouTube med norsk tekst:

22. september 2013

Skapelsessyn #2 - Progressiv kreasjonisme og problemene med den

I denne andre delen av de forskjellige skapelsessyn vil jeg tar for meg "Progressiv kreasjonisme". Jeg  vil begynne med å gi en kort innføring i hva denne teorien går ut på, før jeg videre vil vise til de vrangtolkningene og konfliktene denne møter når man skal forstå det og sette de fram i lyset av Guds
klare ord på området.
Hentet fra http://answersingenesis.org
Om Progressiv kreasjonisme
De progressive kreasjonistene har prøvd å putte inn tusener, millioner og milliarder av år inn mellom skapelsesdagene. Denne teorien kan man sette likhetstegn med den såkalte ”day-age” synet. Her er det også uenigheter mellom forskjellige progressive kreasjonister angående hva som helt skjedde mellom disse dagene. Dette kommer mest an på om man heller mer mot en konservativ eller mer liberal retning. I den liberale retningen spiller Gud en minst mulig rolle, mens den konservative siden hevder at Gud skal ha hatt flere mirakuløse inngrep. De progressive kreasjonistene mener at alt startet med big-bang som opprinnelsen for universet for mellom 13-15 milliarder år siden. De legger til at i løpet av millioner av årene skapte Gud til stadighet nye arter mens andre ble utryddet. De tror også at andre menneskeliknende skapninger eksisterte før Adam og Eva, men de hadde verken ånd eller var skapt i Guds bilde. I tillegg tror de at syndefloden beskrevet i 1.Mosebok kun var en lokal flom i Mesopotamia området. For å konkludere så går denne teorien kortfattet ut på at Gud skapte trinnvis alt det vi ser i dag. (Van Bebber, 1995; Ham, 2006; 2008)

Noen problemer med proggresiv kreasjonisme
1. For det første kommer det tydelig og klart fram i bibelen at Gud skapte alt på bokstavelig talt seks 24 timers (mer eller mindre) dager for ca. 6000 år siden. Sammenhengen som 1. Mos. kap. 1 er skrevet i viser også klart til at det er snakk om vanlige dager. Det hebraiske ordet som er brukt for “dag” i 1.Mos. kap. 1 er ordet yom. De aller fleste gangene dette ordet blir brukt i det gamle testamentet siktes det til en vanlig dag, og når det ikke betyr det så vises det klart ut ifra sammenhengen (Mortenson, 2006). I skapelsesberetningen kommer bokstaveligheten av ordet ”dag” klart fram i 1.Mos.1:4-5 ved at forfatteren sikter til lysets og mørkets rolle samtidig som yom blir brukt i klar sammenheng med ”kveld” og ”morgen”. Når disse to ordene blir brukt i GT så tyder de alltid til en bokstavelig ”kveld” og en bokstavelig ”morgen” (Mortensen, 2006). I vers 14 er det klart at yom brukes for å definere ”dag” og ”natt” i kontekst med solens og månens oppgaver. Det er ikke snakk om lange tidsperioder her.

2. En annen klar pekepinn ut ifra Guds Ord, på at det er god grunn for den kristne å tro at jorden er ca.6000 år gammel, er ættetavlene i 1.Mos. 5 og 11. Disse er veldig detaljerte i kronologien i motsetning til Matteus 1, som er klart forkortet. Dette sammen med annen kronologisk informasjon viser klart at det er rimelig å stole på at skapelsesuken fant sted for omtrent 6000 år siden.

                                         
3.
Videre så er 2.Mosebok 20:9-11, som vi også var innom i forrige artikkel, med å ta knekken på millioner av år tilpassningen inn i bibelens historie. Der står det: ”Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.”
Her blir ordet yom brukt i begge tilfellene av budet, noe som klart viser til en dag, bokstavelig talt. Hadde Gud ment at dagen betydde seks lange tidsperioder så kunne han ha brukt en av tre andre hebraiske ord for tid, som nærmere ville spesifisert en lengre tidsperiode. Gud valgte å bruke det eneste ordet som kan bety ”dag” i bokstavelig forstand og slik forsto også jødene det bokstavelig. Gud sier her tydelig og klart at Han på seks dager dannet himmelen og jorden, havet og alt som er i dem. Med andre ord, skapte Han ingenting før den første dagen (Mortenson, 2006).

4. Andre stemmer som kan bekrefte troverdigheten rundt disse dagene er høytstående lærde innenfor området. De aller fleste ekspertene innenfor det hebraiske språket som blir brukt i det gamle testamentet peker bekreftende og uten tvil på at skapelsesdagene i de første kapitlene i 1.Mosebok er vanlige 24 timers dager og ikke lange tidsperioder slik gammeljordskreasjonistene hevder (Smith, 2011; Sarfati, 2000; McCabe ifølge Sarfati, 2010; James-Griffiths, 2004). Dr. James Barr er en av de mer fremtredende. Han er professor i Hebraisk ved universitetet ved Oxford, og selv tror han ikke på 1.Mosebok som sann historie, men innrømmer at han tror at forfatteren av 1.Mosebok hadde som hensikt å fortelle leserne om en skapelse som fant sted på seks dager på lik linje med de 24 timers dagene vi opplever i dag. Han sier også at, så langt han kjenner til, så finnes det ingen professor i hebraisk eller det gamle testamentet på noe verdensklasse universitet som mener at skapelsesdagene var noe annet enn dager i bokstavelig forstand (Ham, 2008).

5. En annen grunn til å avfeie evolusjon og gammel jord er at selve troens opphavsmann og fullender var en ung-jords kreasjonist, for å bruke det uttrykket om Jesus. For det første behandlet Jesus alltid de gammeltestamentlige hendelsene som sanne historiske begivenheter, som virkelig har funnet sted. Dette gjelder skapelsen av Adam, syndefloden, historien om Sodoma og Gomora, Moses og hendelsen med manna og vaktlene, samt Jona og den store fisken. Han satte alltid Skriften over menneskets idér og tradisjoner, noe vi som kristne også bør gjøre. Det klareste verset som viser til at Jesus trodde på en ung jord er Markus 10:6 der Han sier: ”…fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.” Merk deg ”skapelsens begynnelse”, ikke millioner av år etter, noe man ville fått hvis man ikke har problemer med å tro at det er lange tidsperioder mellom skapelsesdagene. I Johannes 5:46-47 taler Jesus klart til jødene: ”For dersom dere trodde Moses, ville dere ha trodd Meg. Han skrev jo om Meg. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro Mine ord?” Her gjør Jesus det klart at vi må tro det Moses skrev, og dette inkluderer også skapelsesberetningen og det som står i 2.Mos.20:11 som nevnt over. Det at Jesus henviser til dette som noe historisk må gjøre oss temmelig forsiktige med å kalle skapelsesberetningen for en myte eller en bildelig fortelling. Dessverre er det mange kristne, slik jeg opplever det, som mener det.

6. Millioner av år undergraver også bibelens klare lære om død og Guds karakter (Mortenson, 2006). Det er verdt å legge merke til at Gud etter hver skapelsesdag kalte det Han hadde skapt for ”godt”, og når han hadde fullført skaperverket med mennesket som kronen på verket, kalte han det ”overmåte godt”. Hvis det hadde vært plass for evolusjon over lange tidsperioder, noe som ville innebåret død og elendighet, så kunne Gud heller ikke på den siste dagen ha sagt at alt var ”overmåte godt” (1.Mos.1:31). Paulus er også veldig klar på at synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn til alle mennesker (Rom.5:12). Det å akseptere millioner av år med død før skapelsen og syndefallet motsiger og ødelegger bibelens klare lære om død og Jesus fullkomne frelsesverk på korset (Mortensen, 2006). Dette vil videre gi åpning til å tolke resten av Bibelen litt slik man selv føler for. Dette vil også bl.a. være med på å undergrave Bibelens klare lære om frelse og moral. Videre er det hele med på å redusere Gud til en klønete og ond skaper, som uten noe moralsk grunn, bruker sykdom, naturkatastrofer og utryddelser for å markere det kreative arbeidet Sitt og så i tillegg kalle det for ”overmåte godt” (ibid.).

Idéne om lange tidsperioder ble utarbeidet av deistiske og ateistiske geologer på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. De brukte antibibelske, filosofiske og religiøse antakelser når de tolket de geologiske observasjonene sine, noe som igjen tydelig motsa bibelens historie om skapelsen, syndefloden og jordens alder. Det at kristne prøver å få millioner av år til å passe inn i Bibelen og modifisere på beretningen og syndefloden og andre ting, er ikke noe nytt som har skjedd etter Darwins tid, men som allerede var i omløp før den tid. De valgte heller å stole på menneskers feilaktige antagelser enn forsiktige studier av Guds klare ord på området (Mortensen, 2006). I dag er det andre dateringsmetoder som styrer, men jeg skal i senere artikler ta for meg svakhetene og uholdbarhetene ved disse metodene.

7. En annen konflikt som oppstår hvis man skal tolke dagene som lange tidsperioder, er Adams alder. Hvis Gud skapte Adam på dag seks, og hvilte på dag syv, og dagene ville tilsi lange tidsperioder, så oppstår det et stort problem med Adams alder etter den syvende dagen, som ble på 930år. Hvis man skal tenke som progressive kreasjonister så ville det vært en lengre tidsperiode mellom dag seks og syv noe som ville tilsagt at Adam fikk en ekstrem alder i forhold til 930 år som blir nevnt i (1.Mos. 5:5).

8. Progressive kreasjonister tror på den evolusjonære utviklingsrekkefølgen for livet på jorden, selv om dette motsier rekkefølgen i skapelsesberetningen i 1.Mosebok på flere områder. For å ta noen eksempler, så mener evolusjonsteorien at de første livsformene besto av små marine organismer, mens Bibelen sier at Gud skapte plantene først. Krypdyrene sies også ha kommet før fuglene, mens 1.Mos. forteller oss at fuglene kom først. Evolusjonister, og dermed progressive kreasjonister tror at landdyrene kom før hvalene, mens Bibelen lærer at Gud skapte hvalene først. Dette er bare noen av flere problemstillinger som oppstår når man ønsker å være konservativ bibeltroende og samtidig progressiv kreasjonist (Ham, 2008).

Ham, K. (2006) Couldn’t God Have Used Evolution?, The New Answer Book, Master Books, USA.
Ham, K. (2006) What about the Gap & Ruin-Reconstruction Theories?. I: Ham, K. (red.) The New
          Answer Book
, s.47-63. Master Books, Green Forest, USA.
Ham, K. & Mortenson, T. (2008) What’s Wrong with Progressiv Creation?. I: Ham, K. (red.) The New
          Answer Book
, s.75-85. Master Books, Green Forest, USA.
James-Griffiths, J. (2004) Creation days and Orthodox Jewish tradition [internett] Tilgjengelig fra:
          http://creation.com/creation-days-and-orthodox-jewish-tradition/ [lest: 17.09.2013].
Mortenson, Terry, 2006, Why Shouldn’t Christians Accept Millions of Years?, The New Answer Book,
          Master Books, USA.
Sarfati, J. (2000) Hugh Ross lays down the gauntlet! [internett] Tilgjengelig fra: http://creation.com
          /hugh-ross-lays-down-the-gauntlet/ [lest: 17.09.2013].
Sarfati, J. (2010) Theologian: Genesis means what it says! [internett] Tilgjengelig fra:
          http://creation.com/robert-mccabe-old-testament-scholar-genesis/ [lest: 17.09.2013].
Smith, C. (2011) Why compromise doesn’t work [internett] Tilgjengelig fra: http://creation.com
          /compromise-fails/ [lest: 17.09.2013].
Van Bebber, M. (1995) What is progressiv creationism? [Internet] Tilgjengelig fra

          http://christiananswers.net/q-eden/edn-c009.html [lest 06.08.2013]

15. september 2013

Skapelsessyn #1 – Gap-teorien og problemene med den

Innledning
I de kommende artiklene vil jeg ta for meg tre hovedsyn innenfor kreasjonismen, som forekommer i de teologiske sirkler. I denne første delen vil jeg ta for meg Gap-teorien. Jeg vil begynne med å gi en kort innføring i hva denne teoriene går ut på, før jeg videre vil vise til de vrangtolkningene og konfliktene disse møter når man skal forstå det og sette de fram i lyset av Guds klare ord på området.

Alle disse teoriene har til felles at de hevder at jorden er eldgammel, slik store deler av dagens vitenskap også gjør, dvs. en jord på rundt 4,6 milliarder år (Wikipedia, 2013). Hvor pålitelig er dette egentlig hvis man skal sette dette i et bibelsk lys, og i tillegg blande inn evolusjon, og hvilke motsetninger vil disse ting by på? I tillegg til å gjøre rede for det vil jeg også få frem hvorfor jeg mener at kristne ikke bør akseptere millioner/milliarder av år.

Om Gap teorien
Denne teorien oppstod i år 1814, for oss nordmenn kjent som året da vi fikk vår grunnlov.
Mannen bak teorien var den skotske teologen Dr. Thomas Chalmers (Petersen, 2002). Før denne tid finnes det ingen klare implikasjoner til at noen andre hadde tolket 1.Mos.1:1-2 på den måten vi nå skal se nærmere på (Brown, 2001). Ved å komme opp med denne idén om ”ruin og rekonstruksjon”, navnet som teorien også går under, så fikk han laget plass til lange tidsperioder mellom de to første versene i 1.Mosebok. Han tok til seg den stadig økende evolusjonstanken angående jordens og universets ekstreme alder, noe han da anså fikk god plass mellom de to første versene i Bibelen (Petersen, 2002). Denne teorien fikk økt oppmerksomhet og popularitet ved utgivelsen av George Pembers bok ”Earth’s Earliest Ages” fra 1876. Gap-teorien fikk allikevel sitt gjennombrudd i 1917 da den fikk plass i fotnotene av Scofields studiebibel. I dag er denne teorien ganske vidt spredt, selv om den stadig blir tatt mindre og mindre seriøst av de fleste lærde teologer (Petersen, 2002).
Denne teorien sier at det skal ha vært millioner, eller opptil milliarder av år mellom 1.Mosebok 1:1 og 1:2. Her hevdes det at den tid som vitenskapen hevder angående jordens og universets alder kan passe inn mellom disse to første versene av Bibelen. Det finnes samtlige versjoner angående hva som skjedde i dette tidsgapet under alle millioner/milliarder av år og hvordan den geologiske tid med alle sine millioner av fossiler passer inn her (Van Bebber, 1995; Ham, 2006). De fleste variantene av denne teorien tolker 1.Mos.1:1 som den første skapelse, som inkluderer skapelsen av himmelen, jorden, plantene, dyrene og til og med det forhistoriske mennesket (Brown, 2001, s.274). Inn i historien og alle disse millioner av år legger man inn Satans fall, der han fikk herje og ødelegge blant jordens innbyggere. Videre valgte man å sette Guds dom over denne syndige jorden ved at Gud dømmer og ødelegger jorden og dens innbyggere. Slik tolker man at jorden da ble ”øde og tom” (1.Mos.1:2) og forble slik i utallige år før den andre skapelsen (gjenskapelsen) trådde til i 1.Mos.1:3 ifølge denne teorien. Tilhengere av Gap-teorien tror hovedsakelig på at de fleste fossiler man finner i dag, ikke ble til i en verdensvid flom beskrevet fra 1.Mosebok 6, men når Gud ødela jorden i ”gapet” mellom 1.Mos. 1:1 og 1:2. Slik ignorerer de bl.a. omfanget av syndefloden og referansene til andre bibelske forfattere og Jesus selv (Matteus.24:37-39; Lukas 17:26-27) (Brown, 2001).

Problemer med Gap-teorien
I første omgang så vil jeg ta for meg problemene gap-teorien fører med seg. Her har man tatt inn feilbarlige teorier av verdslige mennesker, mange av dem ateister, for å bestemme hvordan det bibelske verdensbildet rundt skapelsen skal tolkes. Man lar ikke Bibelen tale for seg selv og la bibelens autoritet komme først i alle ting. Her følger punkter som virkelig skaper problemer med å kunne akseptere denne teorien og samtidig tro på den Bibelske skapelsesberetningen:

1. Guds Ord sier tydelig og klart at Gud skapte ALT på seks dager: ”For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.” (2.Mos. 20:11). Her er det vanskelig å få inn et gap mellom de to første versene i 1.Mosebok. Her står det derimot klart at Gud skapte alt på seks dager, og alt tyder til seks dager i bokstavelig forstand. Eller vil vi tro at Moses egentlig visste at det var snakk om et gap (eller millioner av år mellom skapelsesdagene, som vi skal komme tilbake til i en senere artikkel) mellom vers 1 og 2 i Første Mosebok, men at det jødiske folk ikke var i stand til å forstå dette, før i senere tid og ved hjelp av moderne vitenskap og teologi? Neppe.  

                                                                                
2. For det andre legger denne teorien inn død, sykdom, og lidelse før menneskets fall, helt motsatt av det Bibelen forteller. Rom 5:12 får det klart fram at ”…slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn til alle mennesker, fordi de alle syndet”. Her kommer det klart fram at det ikke kunne ha eksistert synd eller død før Adams fall. 1.Kor.15:45 viser også klart til at Adam var det første mennesket, og før Adams fall kunne det ikke ha vært noe død eller sykdom blant dyr eller mennesker. Dette fører oss bl.a. til den konklusjon at det ikke kunne ha eksistert en tidligere rase av mennesker som døde i den såkalte ”Lucifer flommen”. (Ham, 2006; Morris, 1996)

3. I 1 Mos 1:31 sier Gud etter de seks skapelsesdagene at det Han hadde skapt var overmåte godt. Hvordan kan dette ha seg, hvis det fantes død, sykdom og annen elendighet før syndefallet? Dette fører oss til å måtte konkludere med at fossilene og fossillagene ble til en gang etter syndefallet. Hvis dette var faktum før syndefallet så ville Gud ha løyet om at alt det Han hadde skapt var overmåte godt, og vi vet at Gud ikke kan lyve (Tit.1:2). Inn i bildet her kommer historien om syndefallet og de konsekvenser den hadde på kloden vår, men det vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

4. Gap-teorien skyver unna de historiske bevisene for en verdensvid flom som beskrevet i Bibelen (1.Mos.6-9) og som man kan observere rester av på kloden i dag, både historisk, eksperimentelt og med det glatte øyet. Hvilke ettervirkninger hadde syndefloden hvis det var ”Lucifers flom” som la grunnlaget for fossilene i de geologiske lagene? I følge gap-teorien har ikke syndefloden lagt noen bemerkelsesverdige spor. De vil til og med gå så langt å hevde og forsvare en syndeflod av lokal størrelse (Ham, 2006). Første Mosebok beskriver hendelsen som en verdensvid flom, en flom som var en dom over menneskets synd (Kap.6). Vannet flommet jorden i over et års tid (kap.6:17; 7:19-24) og bare åtte mennesker med to av hvert dyreslag (syv av noen) overlevde (kap.7:23). Dette samsvarer med resten av Skriftens rammeverk at mesteparten av fossilene ble til under syndefloden i Noahs dager og ikke gjennom en anstrengt tolkning av Satans fall, som heller blir en spekulativ affære som ikke gir Bibelen eller vitenskapen noen som helst mening (Ham, 2006).

5. Videre ignorerer gap-teoretikerne bevisene for en ung jord. Det finnes mellom 100 og 200 dateringsmetoder i dag og 90% av disse peker på en ung jord og bare 10% kan tyde på en gammel jord, men med et nærmere og dypere blikk på de resterende 10% så faller de også i grus (Humphreys, 2008). Dette er nøye forsket på av en gruppe forskere som går under betegnelsen ”RATE group” som består av eksperter, med solide doktorgrader på de forskjellige aktuelle områdene (i Fysikk, Geofysikk, Geologi m.m) med bl.a. den tidligere evolusjonisten Dr. Russell Humphreys med doktorgrad i Fysikk med i teamet. Disse har satt et kritisk blikk på dateringsmetodene som blir brukt i dag og gått grundig til verks når det gjelder såkalte ”bevis” for en gammel jord (Riddle, 2005). Disse dateringsmetodene kan du lese mer om her.

6. Det mest seriøse punkt er at gap-teorien undergraver evangeliet med sine grunnvoller. De blir nødt til å tolke Rom. 5:12 og 1.Mos. 3:3 som noe som kun gjelder en åndelig død. Men dette er helt feiltolket siden det ville motsagt skriftsteder som 1.Kor. 15 i sin sammenheng og 1.Mos. 3:22-23. Disse skriftstedene viser til at Adams synd førte til både åndelig og fysisk død. Dette vises i sammenhengen med, når det også er snakk om den siste Adam (Jesus Kristus), som led en fysisk død på korset for menneskets synd. Dette fører oss også tilbake til problemstillingen som oppstår med død før Adams fall. Ut ifra Bibelen er det klart at synden kom inn i verden ved ett menneske og dette trengte inn til alle mennesker og dermed måtte Guds Sønn, Jesus Kristus bli et menneske for å sone straffen for vår synd, ved å dø og lide på korset, uten selv å være smittet av synden, for så på tredje dag oppstå og triumfere over dødens makt.

7. Anerkjente historikere fra gammelt av, som Josephus og James Usher (Maier, 1998; Pierce, 2003) peker på en ung jord i sine kronologiske verk, uten noen tydninger til et gap mellom vers 1 og 2 i 1.Mosebok. Det er bare i denne siste tid man har gått fullt inn for å gå på kompromiss (ubevisst kanskje) med Bibelens klare Ord om at ALT ble skapt på seks dager.

Brown, W. (2001) In the Beginning – Compelling Evidence for Creation and the Flood. Phoenix,
          Center for Scientific Creation.
Ham, K. (2006) What about the Gap & Ruin-Reconstruction Theories?. I: Ham, K. (red.) The New
          Answer Book
, s.47-63. Master Books, Green Forest, USA.
Humphreys, R, 2008, Origins – Evidence for a young world – Part 1 with Dr. Russell Humphreys
          [Internet] Tilgjengelig fra http://www.youtube.com/watch?v=tX9eDTNfQHY.
Morris, H & Morris J. (1996) The Modern Creation Triology – Scripture & Creation. Master Books,
          Green Forest, USA.
Petersen, D. (2002) Unlocking the Mysteries of Creation. California, Creation Resource Publications.
Riddle, M. (2005) RATE strikes at the heart of evolution. [internet] Tilgjengelig fra http://creation.com
          /rate-strikes-at-the-heart-of-evolution
Van Bebber, M. (1995) What is progressiv creationism? [Internet] Tilgjengelig fra
          http://christiananswers.net/q-eden/edn-c009.html [lest 06.08.2013]
Wikipedia. (2013) Jorden. [Internet] Tilgjengelig fra http://no.wikipedia.org/wiki/Jorden, [lest
          06.08.2013]

8. september 2013

Bokanmeldelse: Livet - Skapelse eller tilfeldighet?

Dr. med. Kjell J. Tveter, som er utdannet kirurg og urolog, har nå, i beste pensjonsalder, kommet ut med en slags biologibok som ulikt andre biologi/naturfag bøker, peker på en Skaper for det vi kan se og observere rundt oss i dag. Med solid doktorgrad og en fartstid på 23 år som professor i tillegg til 17 år som avdelingsoverlege på Ullevål sykehus har han mye av det som skal til for å skrive en bok med biologisk tyngde.

Første del av boken er gjort ganske lett forståelig for den gjennomsnittelige leser og forklarer utviklingslæren i korte trekk for så å ta mer nøye for seg kompleksiteten i bl.a. i menneskekroppen med dens celler, proteiner, DNA og energiproduksjon. Boken introduseres med et inspirerende kapittel om en spesiell trekkfugl som er med og beskriver et av naturens storheter og hvordan dette bare bekrefter at det må stå en Intelligent Deisgner bak. Hvis ikke dette skulle være nok så viser de kommende kapitlene i dype detaljer de kompliserte strukturene og funksjonene i bl.a. mennesket og nødvendighetene for at livet skal kunne opprettholdes ved hjelp av dem. Del 2 blir litt mer komplisert og detaljert enn del 1, men noen av kapitlene er allikevel mer lettfordøyelige enn andre.

Forfatteren beskriver seg ikke som en kreasjonist, selv om han er det som kristen i ordets forstand, men skriver ut ifra et ”Intelligent Design” ståsted. For å sitere Tveter så er ”Intelligent Design” ”en vitenskap som undersøker tegn til intelligens i naturen. Intelligent Design undersøker virkningene av intelligens, og er ikke en vitenskap som studerer intelligens som sådan” (Tveter, 2012, s.146). Vi ser dette ståstedet kommer fram når han kun siterer til vitenskapsmenn innenfor denne bevegelsen som f.eks. de to tidligere evolusjonistene Dr. Michael Behe og Dr. William Dembski. Vi får ikke innblikk i Tveters standpunkt på en ung eller gammel jord, men han forholder seg mer taus på det området, som noen kreasjonister i Norge velger å gjøre i lys av sine publikasjoner, slik jeg har forstått det. Måten boken er skrevet på krever allikevel ikke visshet om ståstedet er en ung eller gammel jord, men forklarer på en dyptgående og overbevisende måte at en Skaper må stå bak naturens underverk i både naturen, menneskene og dyrene vi ser rundt oss.

I det store og hele er dette en interessant bok, selv om den ikke er veldig lettlest når det kommer til de dype detaljene av kroppens funksjoner, oppbygging og kompleksitet. Illustrasjonene av Vivian Zachl Olsen er allikevel med og gir en hjelpende hånd til å kunne forstå mer av det man leser samtidig som boken også innholder tilpassede kapitler for dem som ikke er eksperter på de forskjellige områdene der man kan trenge en litt bredere grunn-/forforståelse for bl.a. kroppens kompleksitet. Allikevel sitter man igjen med en følelse av at man kan mer enn når man begynte lesingen av boken. Boken kan anbefales som kritisk litteratur som er godt å ha ved sin side når man i dag blir indoktrinert med en darwinistisk tankegang gjennom forelesninger på skolen, lærebøker, tv-programmer, radio, magasiner m.m. Boken finnes bl.a. å få kjøpt på Hermon.no.

Kilde: 
Tveter, K. (2012) Livet – Skapelse eller tilfeldighet? Kjeller, Hermon Forlag.