 |
| bilde: Ron F. fra Pixabay.com |
Manglende mellomledd har vært et stort problem for evolusjonsteorien siden Darwins tid. Selv om det i årenes løp siden Darwin har dukket opp flere forslag, noen mer troverdige enn andre, sett med evolusjonisters øyne, og dermed også fått større spalteplass i vitenskapelige magasiner og lærebøker. Men ser man nærmere på dem så er de alt annet enn manglende mellomledd. I denne artikkelen vil jeg dvele ved et populært eksempel, som av noen fremtredende evolusjonister blir ansett å være et prakteksempel på et manglende mellomledd mellom dinosaur og fugl, nemlig Archaeopteryx. Når Archaeopteryx først ble funnet i 1861 ble den utbasunert å være selveste mellomleddet som man hadde forutsagt ut fra Darwins teori. Ja, man var så sikker at forskere på denne tiden kalte beviset uangripelig (Wells, 2000).
La meg sitere hva noen prominente evolusjonister skriver om Archaeopteryx. For å starte i USA så kan jeg nevne Jerry A. Coyne, professor ved universitetet i Chicago, med spesialfelt innenfor evolusjonær genetikk og rundt opprinnelsen av nye arter. Han skriver i boken ”Why Evolution is True” at Arhcaeopteryx kanskje er det mest kjente av alle manglende mellomledd, men at den heller mer mot å være dinosaur enn fugl (Coyne, 2009). John Reader skriver tydelig og klart at Archaeopteryx er et manglende mellomledd i boken ”Livets opprinnelse – De første 3,5 milliarder år”: ”Archaeopteryx var – og er faktisk fremdeles – det klassiske eksempel på ’utvikling, grepet på fersk gjerning’, et manglende mellomledd.”(Reader, 1986, s.100). Daniel Loxton hevder i den mer barnetilrettelagte boken ”Evolusjon - Den spennende fortellingen om livet på jorden” at Archaeopteryx er et glimrende eksempel på et mellomledd mellom dinosaur og fugl, og at dette er helt åpenbart (Loxton, 2012, s.38). Han peker i tillegg en kritisk finger mot de som er skeptiske mot evolusjon og dermed mener at denne skapningen ”bare er en fugl” eller ”bare en dinosaur”.
I en gjennomgang jeg har gjort av 30 bøker om evolusjon og dinosaurer så viser det seg at et overveldende flertall av bøkene faktisk hevder at Archaeopteryx var en fugl. Tross dette flertallet så opplever man fortsatt i artikler og bøker om evolusjon, og debatter rundt evolusjon og skapelse, at Archaeopteryx enda blir fremhevet som et kroneeksempel på et manglende mellomledd.
Før vi går videre så la oss se hva fagpersoner på våre egne trakter hevder om saken. Geolog Karsten Eig påpeker i debattform på bloggen sin at Archaeopteryx er selve overgangsfossilenes mor (Eig, 2012). Illustrert Vitenskaps bokutvigelse ”Livets utvikling” påpeker et sted at Archaeopteryx er en fugl, samtidig som forfatteren et annet sted skriver at det er et manglende mellomledd (Juul Nielsen, 2008). Erik Tunstad skriver i boken ”Evolusjon: basert på en sann historie”, som jeg også har anmeldt på denne bloggen, at Archaeopteryx er et fossil av en svært tidlig fugl, selv om han utover i boken ser ut til å gå over til å påpeke på at det allikevel er snakk om en slags overgang mellom dinosaurer og fugler (Tunstad, 2015, s.411). Forvirringen blir ikke mer komplett når Wikipedia henviser til en forskergruppe som i 2011 reiste tvil om hvorvidt Archaeopteryx var basale fugler eller reptiler (Wikidpedia, 2020).
 |
| bilde: wikimedia.org |
I min gjennomgang av de i overkant 30 bøkene rundt evolusjon og dinosaurer så fastslo de fleste, som sagt, temmelig sikkert at Archaopteryx var en fugl, eller nærmere sagt, urfuglen. Bøkene ”100 fakta evolusjon” og ”1000 fakta om dinosaurer” er ganske klare på at det er snakk om en fugl. Førstnevnte påpeker at det er en tidlig fugl (Morgan, 2013), mens den andre skriver at det er den tidligst kjente fuglen (Parker, 2012). For å holde oss til faktabøkene, så kan vi lese i ”Livet før oss” fra serien ”Barnas faktabøker” at dette er den tidligste fuglen vi kjenner til (Rowland-Entwistle, 1990, s.59). En bok fra 2000 kalt ”Dinosaurer” skriver David Lambert at: ”Til tross for tennene og en benete hale støttet med knokler var Archeopteryx utvilsomt en fugl” (Lambert, 2000, s.52). I flere av de resterende bøkene blir den regelmessig kalt for ”urfuglen” eller ”den første fuglen”. Douglas Dixon og John Malam(2005, s.11) skriver i ”Dinosaurer Juniorlex” at: ”Den første virkelige fuglen het Archaeopteryx.” Merk deg; den første virkelige fuglen. Så hvor blir det av mellomleddet Archaeopteryx da? Disse med flere er ganske så sikre på at det er en fugl det er snakk om, tross likhetstrekk med noen dinosaurer.
Men hva har egentlig likhetstrekk med dinosaurer å si? Betyr det automatisk at de er beslektet eller et manglende mellomledd? Som vi skal se så er svaret: nei! Det at fremtredende evolusjonister ikke kan komme til en klar enighet i denne saken sier jo sitt, men la oss videre ta en titt på de funn som faktisk viser at dinosaurkjennetegnene på Archaeopteryx ikke trenger å bety at den er unik på området sammenlignet med moderne fugler. En ting som har gjort at noen hevder at dette er et mellomledd er at Archaeopteryx har klør på vingene sine. Fugler skal liksom ikke ha klør på vingene. Men det at en fugl har det, sier oss ikke stort i mellomleddspørsmålet. Vi vet at i dag finnes det minst tre kjente fugler som har klør på vingene; hoazinen, den afrikanske turakoen, og strutsen, der sistnevnte har tre klør på hver vinge (Gish, 1992). I tillegg har vi den moderne flaggermusen som også har klør på vingene sine, men er et pattedyr. De utdødde pterosaurene, som var flyvende reptiler, hadde også klør på vingene sine. Verken pattedyr som flaggermus eller flyvereptiler som pterosauruser anses som direkte etterkommere av dinosaurene (Werner, 2007).
Et annet kjennetegn som tas til inntekt for at Archaeopteryx er i nær slekt med dinosaurene er at den hadde tenner. Det er sant at det ikke finnes noen nålevende fugler som har tenner i nebbet, men man vet at bl.a. den utdødde fuglen Hesperornis hadde det (Liebe Delsett, 2019), samtidig som man også vet at flere reptiler ikke har tenner (Sarfati, 2012). Et annet dilemma som evolusjonister ikke kommer unna med tanke på dinosaur til fugl evolusjon er at de fjærkledde dinosaurene som man har funnet så langt er blir ansett som mer primitive enn Archaeopteryx og er blitt datert til å være mellom 20-80millioner år yngre enn Archaeopteryx, dvs. at Archaeopteryx er eldre enn disse ”fjerkledde” dinosaurene. Et slikt paradoks kaller man som regel for ”bestefar paradokset”. Kan vi se at bestefar er yngre enn barna sine? I noen sjeldne tilfeller kan vi kanskje godta at det skjer tilfeldig, men problemet er at slike paradokser finner man i nesten alle slike fossilfunn som skal vise til dinosaur-fugl evolusjon (Menton, 2006; Creation, 2015, s.10).
Dr. Jonathan Wells, med to doktorgrader, den ene i molekylær cellebiologi påpeker at det finnes altfor mange strukturelle forskjeller mellom Archaeopteryx og moderne fugler til at moderne fugler kunne ha vært etterkommere av Archaeopteryx. Han henviser bl.a. til paleontolog Larry Martins uttalelse fra 1985 der han sier at Archaeopteryx ikke kan være stamfar til noen av de moderne grupperingene av fugler vi kjenner til i dag. Han sier at den istedenfor er det tidligste medlemmet av en gruppe som er helt utryddet (Wells, 2000, s.116). I 1996 uttalte paleontolog Mark Norell, fra American Museum of Natural History i New York, at de fleste paleontologer i dag tror ikke at Archaeopteryx er en direkte stamfar til moderne fugler. Resultatet av alt dette viser seg i bestefall å være fram-og-tilbake synsing og ikke forskning med utgangspunkt i den vitenskapelige metode. Forskere peker også ut forskjellige stamfedre for Archaeopteryx. Disse forskjellene kommer an på om man tror at flyging oppsto fra bakken opp eller fra trærne ned (ibid). Vi kunne gått dypere inn i dette, men alt dette peker på at det er mer snakk om synsing enn vitenskapelige resultater. Klare resultater og bastante utsagn rundt slike som Archaeopteryx bør ha solid vitenskapelig bevisføring for å gi noe som helst troverdighet. Synsingen ser ut til å være basert og bygd opp rundt evolusjonistenes eget verdensbilde.
Archaeopteryx er blitt presentert på mange forskjellige måter opp igjennom tidene. Det er vanskelig å si helt sikkert hvordan den så ut. Museer verden over presenterer fuglen på forskjellige måter. F.eks. viser Milwaukee Public Museum Archaopteryx med et skjellete hode slik at den ligner på et reptil. Denne rekonstruksjonen av Archaeopteryx foreslo at den var halvt dinosaur og halvt fugl (Werner, 2007). Hvor vitenskapelig har man gått fram for å komme fram til dette? Siden man ikke klarte å finne noen avtrykk etter fjær på hodet på noen av fossilene så antok man at dette dyret ikke hadde fjær mens det levde, og man konkluderte videre med at Archaeoperyx måtte ha hatt skjell på hodet selv om ingen av fossilene viste til det heller (Werner, 2007). Man skulle også tro at skjell ble lettere bevart i fossillagene enn fjær og at det dermed ville vært klare indikasjoner på det, men det har ikke blitt påvist noe tegn til det. I forbindelse med dette så er det veldig få som har hatt muligheten til å studere de originale fossilene av Archaeopteryx, men en av de heldige var Dr. Peter Wellnhofer, paleontolog og en av de fremste ekspertene på Pterousaurer, som fikk et nærmere innblikk på tre av disse fossilene som det kun er blitt gjort tolv funn av i skrivende stund (Werner, 2007; Wikipedia, 2020). Wellnhofer tok seg tid til å studere dem med bl.a. å sammenligne dem med moderne fugler samt fossiler av disse. Det viste seg at fossiler av moderne fugler manglet fjær på hodet de også. Han påpeker at etter at en fugl dør, men før det blir helt fossilisert så har fuglene en tendens til å miste de mindre fjærene på hodet. Dr. Wellnhofer avviser også påstanden om at Archaeopteryx hadde skjell på hodet, men påpeker sannsynligheten for fjær, siden moderne fugler også har fjær på hodet og mister dem rett før eventuell fossilisering skjer. Det er mange andre vitenskapsmenn som sier seg enig med Wellnhofer i hans konklusjon. Chicago Field Museum er et av museumenne som viser Archaeopteryx med fjær på hodet (Wellnhofer ifølge Werner, 2007).
Halen til Archaeopteryx har også vært et blikkfang når det gjelder påstanden om et manglende mellomledd. Noen er allikevel uenige og mener at det er liten forskjell når man sammenligner skjellettet med en moderne fugl (ibid.). Et annet problem som svekker Archaeopteryx enda mer som et manglende mellomledd er at man faktisk i 1983, i regi av paleontolog Sankar Chatterjee fant et fuglefossil fra sen triassic perioden som i følge evolusjonsmålestokken går hele 225 millioner år tilbake i tid. 75 millioner år forskjell mellom Archaeopteryx og denne fuglen som er blitt sagt å være den eldste fossile fuglen man vet om. I tillegg fant man heller ikke noe fjær på denne fuglen, selv om man senere fant flere andre tilfeller av samme fugl, så klarte man ikke finne fjær (Wells, 2000).
I denne artikkelen har jeg altså påpekt at Archaeopteryx var ikke noe annet enn en fugl, noe mange forskere, selv forskere som tror på evolusjon kan si seg enige i. I følge Bibelen og skapelsesperspektivet så skapte Gud fuglene på den femte dagen for ca.6000 år siden. Siden den tid har mange fugle- og dyrearter blitt utryddet og en vesentlig bidragsyter til dette var den globale flommen på Noahs tid, og bivirkningene av den for ca.4500 år siden. Hvis Archaeopteryx ikke viser seg å være det mellomleddet det er blitt påstått å være, hva med de andre mellomleddene som vi får presentert gjennom media og lærebøker? Følg med videre i denne serien om manglende mellomledd så får du svar på det.
Kilder:
Coyne, J. (2009) Why Evolution is True. New York. Penguin Books.
Dixon, D. & Malam, J. (2005) Dinosaurer Juniorlex. Damm forlag.
Eig, K. (2012) Kjell Tveter prater tull om evolusjon [internett] Tilgjengelig fra: https://karsteneig.no
/2012/09/kjell-tveter-prater-tull-om-evolusjon/ (lest: 26.10.2019).
Gish, D. (1992) Dinosaurs by Design. Green Forest. Master Books.
Juul Nielsen, L. (red.) (2008) Livets utvikling. Bonnier Publications.
Lambert, D. (2000) Dinosaurene. N.W. Damm & Sønn.
Liebe Delsett, L. (2019) Hesperornis. [internett] i Store norske leksikon på snl.no. Tilgjengelig fra:
https://snl.no/Hesperornis [Lest: 21.07.2020]
Loxton, D. (2012) Evolusjon – Den spennende fortellingen om Livet på jorden. Libretto Forlag.
Malam, J & Parker, S. (2005) Dinosaurer og andre forhistoriske dyr. Spektrum forlag.
Menton, D. (2006) Did Dinosaurs Turn into Birds?. I: Ham, K. (red.) The New Answers Book,
s.296-305. Green Forest. Master Books.
Morgan, S. (2013) 100 fakta Evolusjon. Front Forlag.
Parker, S. (2012) 1000 fakta Dinosaurer. Front Forlag.
Reader, J. (1986) Livets opprinnelse – De første 3,5 milliarder år. J.W. Cappelens Forlag As.
Rowland-Entwistle, T. (1990) Barnas faktabøker – Livet før oss. Tiden Norsk Forlag.
Sarfati, J. (2012) Refuting Evolution. Atlanta, Georgia. Creation Book Publishers.
“Transitional fossil.” Merriam-Webster.com Dictionary, Merriam-Webster, https://www.merriam-
webster.com/dictionary/transitional%20fossil. (Lest: 29.07.2020)
”Transitional Fossils: Definition & Examples.” Study.com, 29 July 2017, study.com/academy/lesson
/transitional-fossils-definition-examples.htm
Tunstad, E. (2015) Evolusjon – Basert på en sann historie. Grønland. Humanist forlag.
Wells, J. (2000) Icons of Evolution – Science or Myth?. Washington DC. Regnery Publishing, INC.
Werner, C. (2007) Evolution: The Grand Experiment. Green Forest. New Leaf Press.
Wikipedia. (2020) Archaeopteryx. [internett] Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Archaeopteryx [lest: 29.07.2020].
Wikipedia. (2020) Urfugler [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Urfugler [lest: 29.07.2020].
