Noah og syndefloden – Beviser på en verdensvid flom #1

bilde: Pixabay.com

Noah og syndefloden er et stort tema i debatten rundt skapelse vs. evolusjon. Den moderne vitenskap fnyser ofte av at det noen gang skal ha vært en flom som dekket jorden med vann, slik det står om i historien om Noah i 1.Mosebok kapittel 6-10. Men fnyser de med god grunn? Eller er det den som ler sist som ler best?
I de kommende artiklene vil jeg gjøre rede for Bibelens troverdighet på dette området; hvilke vitenskapelige funn som faktisk peker mot en verdensvid flom og troverdigheten rundt Noahs ark og historien rundt. Var det mulig i det hele tatt å bygge en slik ark? Hvor kom alt vannet fra? Hvordan nådde kenguruene Australia? Var det virkelig plass til alle dyrene på arken? Eller er dette bare en av mange myter som er blitt spunnet opp gjennom tidens tann? Vi skal finne ut at svaret ikke har sin rot i mytiske forellinger, men at bevisene finnes nærmere enn mange ofte er klar over, og at man ikke trenger å lete lenge for å se at Bibelens Ord holder vann på dette området også.

Apostelen Peter profeterte også rett om denne tidsalder i 2.Petersbrev 3:3-7 ved å si:

”Først av alt skal dere vite at i de siste dager skal spottere stå fram. De skal gå fram etter sine egne lyster og si: "Hvor er løftet om Hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, fortsetter alle ting som de var fra skapelsens begynnelse av."For med vilje glemmer de dette: At himlene fra gammel tid ble til ved Guds ord. Og ved det samme Guds ord stod jorden fram fra vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, ved at den ble oversvømmet av vann. Men de himler og den jord som er nå, blir ved det samme Guds ord spart til ilden ved tiden for de ugudelige menneskers dom og fortapelse.” 

Jeg skal ikke gå i dybden av disse versene nå, men la de tale litt for seg selv; men legg merke til at spesielt skapelsen og en verdensvid vannflom vil være til spott og spe for mange i den siste tid. Flere kristne har dessverre også blitt med i båten sammen med ateister og spottere om å ikke godta Bibelens klare ord om denne verdensvide flommen, noe som i tillegg til å ha vært en virkelig hendelse også er et tydelig bilde på den kommende dommen over all ugudelighet. Denne dommen skal komme over hele jorden og hvert eneste menneske som ikke har tatt sin tilflukt i Arken, som er et bilde på Jesus Kristus.

Historiske funn
I denne artikkelen vil jeg ta for meg historiske funn og kilder som påpeker at en verdensvid flom faktisk har funnet sted slik Bibelen forteller. Jeg vil også påpeke at den Bibelske versjonen også er den opprinnelige og mest troverdige av dem alle. Når vi skal betrakte noe som skjedde for lenge siden i fjern historisk tid, så er skriftlige historiske funn og nedtegninger noen av de mest troverdige kildene vi kan ty til, spesielt når det kan bli bekreftet og forsterket av arkeologiske og materielle funn. På denne måten har vi stadig sett flere og flere av bibelens historier bli bekreftet. Kan dette samme gjelde denne verdensomspennende flommen som Gud sendte på Noahs tid? La oss se nærmere på det.

Et meget solid bevismateriale for en verdensvid flom er alle de flomhistorier og legender som er å finne verden over i utallige kulturer og tradisjoner, der flere av disse ser ut til å ha klare paralleller til historien som er beskrevet i Bibelen. Hadde en slik verdensomspennende flom virkelig funnet sted så kunne vi forventet at etterkommerne ville ha husket det i lang tid framover, og det er akkurat det vi ser gjennom disse historiene. Hadde det ikke fantes noen slike historier å spore opp, så kunne ikke-kristne antropologer med god tyngde brukt dette som et godt argument imot at en slik flom skal ha funnet sted. Men tilfellet er nå ikke slik, vi finner massevis av slike flomhistorier verden over, mange av dem ganske lik den vi leser om i Bibelen (Lovett, 2008 & Larssen, 2004). Tim Lovett som har utdannelse innenfor maskinteknikk har mange års erfaring med forskning rundt Noah’s Ark og syndefloden og påpeker at det finnes såpass mange historier om en flom katastrofe, fra så mange forskjellige kulturer at sannhetsgestaltet er ubestridelig (Lovett, 2008). La oss ta en nærmere titt på noen av disse flomhistoriene og samtidig merke oss likhetene til den bibelske beretningen.

1. Gilgamesh-eposet 
Den babylonske flomversjonen som er å finne i Gilgamesh-eposet er den mest kjente utenom bibelens beretning. Den har flere likheter med hendelsen slik den blir beskrevet i bibelen, men skiller seg også kraftig ut ved å vise fram en tydelig og krass polyteisme (dyrking av flere guder). Likhetene lar allikevel ikke vente på seg; vi kan i begge tilfeller se at flommen var guddommelig planlagt, at helten i historien også på guddommelig vis ble instruert til å bygge en stor båt for å redde sitt eget og familiens liv fra flommens ødeleggelser, i tillegg til at dyr også blir reddet. Videre bør vi merke oss at begge historiene viser til en guddommelig og universal ødeleggelse med vann. Slutten av historien viser seg også å ha tette paralleller med hverandre, slik som landingen på et fjell, fugler som blir sendt ut for å se om vannet var begynt å synke, de overlevendes tilbedelse og en guddommelig gunst på de overlevende (Lovett, 2008).

bilde: wikimedia.org

Dette fører oss til det punktet der noen feilaktig hevder at bibelens beretning bare er en fordreining av den babylonske, når mye tyder på at det er det motsatte som er tilfellet. Den historisk-kristiske metoden er blant disse. Den prøver bevisst å forvanske forholdet mellom disse to beretningene ved å hevde at den bibelske bare er en forvrenging av Gilgamesh versjonen.

Kilder tilsier at tavleformen av Gilgamesh eposet er fra det syvende århundre før Kristus. Den viser seg også å være en kopi av mye eldre poetiske dokumenter som ikke kan ha blitt fremstilt før år 2000 f.Kr. (Statham, 2014; Sarfati, 2004). Tavlene som viser til Gilgamesh eposet ansees med andre ord å ha eksistert i en uavhengig skriftlig form lenge før den ble en del av det fullførte eposet. Kilder peker videre på at eposets flomtavle (tavle nr.11) ansees å være et senere tillegg fremstilt ut i fra Atrahasis beretningen som ifølge deres egne lærde ble skrevet ned rundt 1800 f.Kr. Denne har flere likheter med innholdet i Gilgamesh-eposet (Statham, 2014; Osanai, 2005). Dette fører oss videre til et annet funn som er med på å bekrefte at Bibelens historie ikke er en etterligning av Gilgamesh-eposet, nemlig funnene av en eldre tavle, kalt Nippur-tavlen. Den sies å være datert til mellom 2137-2005 f.Kr. Det er videre interessant å bemerke seg at denne Nippur-tavlen er ganske annerledes fra de fleste andre tavler som ble funnet på samme sted, og ikke bare det, språket er veldig nært knyttet til det hebraiske språket som det Gamle Testamentet opprinnelig er skrevet på og mangler i tillegg de klare polyteistiske trekkene fra Gilgamesh-eposet. Denne historien viser seg også på en utmerket måte å stemme overens med flere av detaljene i Bibelens beretning der den bl.a. forteller oss om en oversvømmelse som ville ødelegge alt liv, og hvordan Gud befalte at en stor båt skulle bli bygd og der bygningsmannen, hans familie og dyrene skulle bli bevart (ibid.). Dette er med på å indikere nok engang at den Bibelske historien ikke kan ha sitt opphav fra den Babylonske myten i Gilgamesh-eposet slik mange ateister og tilhengere av den historisk-kristiske metoden hevder. Assyriologen Alexander Heidl påpeker i følge Nozomi Osanai (2005) at Gilgamesh-eposet inneholder en samling av forskjellig materiell fra forskjellige urelaterte kilder som til syvende og sist skulle utgjøre en storslått og harmonisk helhet. Alt dette er med og peker på at flomhistorien i Gilgamesh eposet ikke kan ha vært kilden til bibelens beretning om syndefloden.

Per A. Larssen (2004) viser også til Heidl som har gjort en grundig analyse av detaljforskjellene mellom disse to beretningene og peker på at de er så mange, at det er ganske så opplagt at den bibelske beretning ikke på noen som helst måte kan ha oppstått med Gilgamesj-eposet som kilde. Flere av disse forskjellene er merkelige og fordreide elementer som bibelen er fri for, men som det ikke er mangel på i Gilgamesh versjonen. Jeg kan peke på minst fire i øyenfallende eksempler:

1. Gilgamesh versjonen peker på regn som den eneste årsaken til flommen, og at regnet opphørte etter kun seks dager. Man kan med god grunn stille spørsmålstegn ved om seks dager med regn hadde vært tilstrekkelig for å dekke hele jorden med vann. Bibelen derimot beskriver enorme reservoarer med vann ved at de store kildene i det store dypet ble brutt opp (1.Mos.7:11). Dette samsvarer også med moderne funn om enorme mengder vann som befinner seg i et digert reservoar i jorden indre; et reservoar som tilsvarer tre ganger så mye vann som er å finne i alle jordens sjøer i dag (Hansen, 2014). Disse forskerne har allikevel et veldig evolusjonært perspektiv rundt dette funnet, men for oss som tar syndefloden som en sann historisk hendelse, er den heller med på å bekrefte det Bibelen og andre historiske kilder forteller rundt en verdensvid flom. Mye tyder på at dette reservoaret mer eller mindre er en del av det flomvannet som sank fra jordens overflate etter flommen (1.Mos.8:3). Videre forteller Bibelen at himmelens sluser ble åpnet og det regnet i førti dager og førti netter (1.Mos.7:11-12). Setter man sammen disse regnestykkene så holder de mer vann enn disse mer merkelige og mytiske påpekningene i Gilgamesh-eposet.

2. Videre kan vi ta for oss den babylonske arken beskrevet i Gilgamesh eposet. Den var mye større, kubeformet og i følge vitenskapelige utregninger uegnet for skipsfart og ville sakte men sikkert ha kantret rundt, mens de bibelske proporsjoner på arken er såpass nøyaktige at de kunne ha tålt en flom av bibelske proporsjoner, noe jeg også skal komme tilbake til i en senere artikkel rundt arken (Whitcomb, 1988).

3. Ting tyder også på at Utnapishtim (”Gilgamesh Noah”) hadde mange flere mennesker om bord. Dette ville i så fall ha vært utgangspunkt for en mer befolket klode enn det vi ser i dag, i motsetning til beregninger som er gjort hvis man kun tar utgangspunkt i de åtte overlevende fra arken i Bibelens beretning. Da vil utregninger som er blitt gjort passe mye bedre inn med den befolkningsmengden vi har på jorden i dag (Larssen, 2004 & Batten, 2001). Mer utfyllende om befolkningsveksten kan du lese om i en tidligere artikkel på bloggen som omhandler vitenskapelige funn som tyder på en ung jord.

4. Et annet merkelig element vi kan dytte inn i rekken av fordreininger er Gilgamesh versjonen av ofringen etter flommen. Der kan vi lese at de sultne gudene strømmet til som fluer over offerpresten fordi menneskene ikke hadde giddet å ofre på lange tider. En krangel (klare menneskelige attributter) følger så to av gudene, Enlil og Ea, der førstnevnte til slutt velsigner Utnapishtim og hans kone etter først å ha blitt irettesatt av guden Ea for å ha igangsatt flommen. Slik blir både Utnapishtim og hans kone belønnet med gudestatus i gudenes rike (Heidl ifølge Larssen, 2004).

Dette er bare noen eksempler på litt merkelige elementer rundt Gilgamesh versjonen om flommen, som også er på kollisjonskurs med flere vitenskapelige utregninger. Det bibelske innholdet viser seg derimot å være langt mer troverdig og vitenskapelig holdbart. Nozomi Asanai skrev følgende i sin masteroppgave om sammenligningen av Noahs flom og flomhistorien i Gilgamesh-eposet: ”Ifølge detaljene, vitenskapelig troverdighet, internt samsvar, sammenhengen til de sekulære nedtegnelser, og de eksisterende felles elementene blant flomtradisjoner verden rundt, så virker 1.Mosebok som en mer akseptabel og nøyaktig historisk nedtegnelse.” (Wilson, 2006, s.307).

Disse ting er med på å vise at Gilgamesh-eposet heller er en forvridning av den bibelske historien, og ikke motsatt. Den kan vise seg å ha noe av sitt opphav hos amorittene som var babylonernes forfedre som også kan ha hatt kontakt med patriarken Abraham. Hvis tilfellet hadde vært motsatt, så kan man jo stusse på alle de tilfeldighetene som måtte slått an slik at hendelsen i den Bibelske versjonen (antatt kopi) ble mer troverdig og vitenskapelig korrekt sammenlignet med den antatte originalen (Gilgamesh-versjonen).

bilde: pixabay.com

I dette første punktet har jeg hovedsakelig pekt på Gilgamesh versjonen av flommen, som den mest kjente etter Bibelens fortelling om Noah og syndefloden. Men det finnes flere eksempler på at en storflom har funnet sted, noe jeg kortfattet vil gi eksempler på i de neste punktene:

2. Indianerstammene i Nord Amerika
For å ta for oss noen flere eksempler på flomhistorier så kan vi bevege oss mot Indianerne i Nord Amerika. Disse har tatt vare på flere historier som omhandler en storslått flom. I 1818 var det noen misjonærer som kom over Choctaw stammen i Mississippi. De ble fortalt deres versjon av den store flommen. Den gikk ut på hvordan mennesket en gang for lenge siden ble såpass korrupte at den ”Store Ånden” ødela dem i en stor flom. Den eneste som overlevde var en profet som menneskene foraktet og ikke ønsket å høre på. Dette førte til at denne ånden ledet ham til å bygge en flåte fra stokkene til sassafratreet. Etter ukevis med omstreifing på de store vann så møtte han på en svart fugl som sirklet over flåten hans. Han ropte etter hjelp, men fuglen gav bare fra seg noen kvekk før den fløy videre av sted og ikke lenger var å se til. Etterpå ble han ledet til en øy av en liten blålig fugl som den ”Store Ånden” forvandlet til en vakker kvinne som ble hans kone og som var utgangspunktet for gjenbefolkningen av verden. På denne øya fant han overraskende nok alle dyrene og fuglene han tidligere hadde sett på jorden (bortsett fra mammuten) (Conolly & Grigg, 2000; Morrison, u.å.).

3. De australske aboriginer
Denne folkegruppen som også blir sett på som et urfolk har flere historier om en stor flom. En av dem forteller om en tid for lenge siden da en stor flom dekket alle fjellene slik at mange av Nurrumbunguttiene, eller åndemennene og åndekvinnene, druknet. Andre ble tatt med i en virvelvind opp mot himmelen, inkludert en ved navnet Pund-jil. Når vannstanden sank, og fjellene kom til syne, og havene fant sin egen plass så dro sønnen og datteren til denne Pund-jil tilbake til jorden og ble de første ekte menneskene slik vi kjenner til mennesket i dag (Conolly & Grigg, 2000).

En annen og enda mer bemerkelsesverdig og slående flomhistorie fra denne folkegruppen er en som ble oppdaget av antropologer hos en fjern Aboriginer stamme i vest Australia, før noen misjonærer hadde tatt kontakt, vel og merke. Den handler om en blunkende ugle, kalt Dumbi, som ble såpass mishandlet av menneskene fra den tidligste tidsalder at Ngadja, den Høyeste (The Supreme One) fikk en dyp indre sorg over det som skjedde og bestemte seg for å drukne alle og enhver. Han instruerte dermed Gajara, denne versjonens Noah skikkelse, til å ta med seg sin kone, sine sønner og konene til sønnene for å bygge en dobbel flåte. Videre beordret ham dem til å ta med seg godt med mat til turen. Gajara tok også med seg forskjellige fugler som gjøk, mistelstein og regnbuelorien, der sistnevnte tilhører en australsk papegøye art. Han tok også med seg et hunkjønn av kenguruen. Så samlet han sammen de som skulle være med, og denne store guden sendte skyer over dem og en flom som kom fra nordøst, og slik ble alle andre mennesker fanget inne av denne store saltvannsflommen og tidevannet som et forsterkende middel. Videre rørte Ngadja om i vannet og jorden åpnet seg og druknet og utslettet dem alle. De overlevende på flåten ble fraktet videre og til slutt sendte Gajara ut fugler fra flåten; først en gjøk som ikke vendte tilbake og videre andre fugler som kom tilbake etter hvert som vannene sank. Når de gikk av flåten, ut på det tørre land, tok de og tilberedte den medbrakte kenguruen i en jordovn. Røken av steken steg opp mot himmelen og dette Høyere vesenet var vel tilfreds. Videre fortsetter parallellene til bibelens fortelling ved at denne guden også la en regnbue på himmelen for å holde skyene tilbake og beskytte de kommende menneskene mot et slikt uvanlig kraftig regnfall (Conolly & Grigg, 2000).

4. Oltidens kinesere
En kinesisk oldtidssamling kalt Boken om all viten er en samling på 4320 bind som forteller om ettervirkningene av menneskehetens opprør mot gudene. Den forteller oss bl.a. at ”Jorden ble ristet i sine grunnvoller. Himmelen sank lavere mot nord. Solen, månen, og stjernene endret sine bevegelser. Jorden falt i stykker og vannene i dets favn strømmet oppover med vold og flommet over jorden” (Berlitz i følge Conolly og Grigg, 2000).
En annen historie fra en primitiv stamme fra Kina forteller om hvordan elvene vokste ”helt til vannene nådde himmelen, og alle levende skapninger omkom bortsett fra to, en bror og en søster, som ble reddet i en stor kiste. De tok med seg i kisten et par av hver dyresort…” (Frazer i følge Conolly og Grigg, 2000).
Bare i disse to nevnte sitatene kan vi se flere likheter med Bibelens fortelling, bl.a. at vannet strømmet opp fra jorden og at jorden ble ødelagt ved vann, det ble gitt dem en flytende redning (kiste), noen mennesker og dyr ble reddet, og ødeleggelsene var av universalt omfang. Videre viser andre kinesiske fortellinger rundt en storflom om en fjellanding, om fugler som ble sendt ut, tilbedelse fra de overlevende og guddommelig gunst over de som ble reddet (Lovett, 2008).

5. Egypt og Peru
Det er sjelden man finner noen flom historier fra det afrikanske kontinent, men vi kan i hvert fall finne en fortelling fra Egypt som forteller om en skapergud fra oldtiden som het Tem, og som historien bl.a. forteller oss: ”var ansvarlig for opphavet til flommen, som dekket hele jorden og ødela hele menneskeheten bortsett fra de som befant seg i Tems båt” (Mercatante ifølge Connolly & Grigg, 2000). I tillegg til likhetene i sitatet så innbefatter den Egyptiske fortellingen også mennesket som overtredere, og etter flommen som tilbedere og mottakere av guddommelig gunst (Lovett, 2008). Videre har også Inkaene fra Peru sin flomtradisjon og likhetene lar heller ikke vente på seg, noe som tydelig kommer fram i følgende sitat fra deres versjon: ”De sier at vannet steg over de høyeste fjellene i verden, slik at alle mennesker og alle skapte ting gikk til grunne. Ingen levende skapning kom seg unna, bortsett fra en mann og en kvinne, som fløt i en boks på vannoverflaten og på den måten ble reddet.” (Frazer ifølge Conolly og Grigg, 2000).

En liten konklusjon og oppsummering
Dette er bare noen av minst 500 legender som forteller om en verdensvid oversvømmelse. Det finnes beretninger om en verdensvid flom i kulturer og tradisjoner over hele verden, noen mer lik den i 1.Mosebok, mens andre igjen er noe mer forvrengte. Hadde vi kunnet forvente dette hvis en slik flom aldri hadde vært tilfelle? Nei. Kunne vi forvente dette hvis en flom av slike proporsjoner virkelig hadde funnet sted? Definitivt ja. I den første utgivelsen av det anerkjente leksikonet Encyclopedia Britannica fra 1771 inkluderte man store begivenheter som skapelsen og syndefloden som faktiske hendelser i historien (Grigg, 2006). I dag velger man i vitenskapens navn å fornekte at en slik flom har funnet sted, selv om det før Darwinismens og de lange tidsperioders inntog var vanlig å peke mot en slik katastrofe innenfor de geologiske rekker, også kalt katastrofisme. Hvor gikk det galt? Hva skjedde? Vi kan dermed spørre oss om det finnes geologiske funn som støtter og kan bekrefte at en slik katastrofe av bibelske proporsjoner har funnet sted, eller om det finnes bedre grunner til å avfeie det? Vent og se, til neste artikkel legges ut, forhåpentligvis ikke om så altfor lenge.

Kilder: 
Batten, D. (2001) Where are all the people? [internett] Tilgjengelig fra: http://creation.com/where-are-all-the-people [lest: 20.05.2014]. 
Conolly, R & Grigg, R. (2000) Flood! Creation, 23(1), s. 26-30 og [internett] Tilgjengelig fra: Creation.com/many-flood-legends [lest: 08.03.2015]. 
Grigg, R. (2006) Encylopedia Britannica: Supporting a young earth. Creation. 28(2), s.33 og [internett] Tilgjengelig fra: http://creation.com/encyclopedia-
          britannica-supporting-a-young-earth [lest: 30.03.2015]. 
Hansen, A. (2014) Har funnet et enormt “hav” I jordas indre. Dagbladet, 13.06.2014 [internet] Tilgjengeglig fra: http://www.dagbladet.no/2014/06/13/nyheter
          /utenriks/forskning/jorda/33821485/ [lest: 08.03.2015]. 
Larssen, P.A. (2004) Darwins lære faller. Ottestad, Prokla-Media. 
Morrison, W.B. (u.å.) Ancient Choctaw Legend of the Great Flood… [internet] Tilgjengelig fra: http://mike-boucher.com/wordpress/?page_id=145 
          [lest 08.03.2015]. 
Osanai, N. (2005) The Background of the Gilgamesh Epic [internet] Tilgjengelig fra: https://answersingenesis.org/the-flood/flood-legends/the-background-of-the-
          gilgamesh-epic/ [lest: 08.03.2015]. 
Sarfati , J. (2006) Noahs Flood and the Gilgamesh Epic. Creation, 28(4), s.12-17 og [internet] Tilgjengelig fra: http://creation.com/noahs-flood-and-the-
          gilgamesh-epic [lest: 08.03.2015]. 
Statham, D. (2014) Genesis authenticated in clay. Creation, 36(2), s.20-21. 
Whitcomb, J.C. (2009) The World that Perished. 3.utg. Winona Lake, Indiana, BMH Books. 
Wilson, C. (2006) Does Archaeology Support the Bible?. I: Ham, K. (red.) The New Answers Book, s. 306-324. Green Forest, Master Books.