Hvor fikk Kain sin kone fra? – Såkalte motsigelser #1

Vi kan nesten spørre oss om Kains kone er en av de mest diskuterte konene i historien. Hun har bl.a. vært en gjenganger i filmer som ”Tatt av vinden” (1960) og ”Contact” (1997), i tillegg til at hun er blitt snakket om rundt i hele verden i hundrevis av år (Ham, 2006). Noe av berømtheten hennes i moderne tid har nok utgangspunkt fra den berømte ”Scopes rettsaken” i Tennesse i 1925 der aktoren som skulle forsvare den kristne tro ikke klarte å gi et klargjørende svar på problemstillingen. Siden den tid har også skeptikere og bibelkritikere ofte brukt eksemplet om Kains kone for å ugyldiggjøre historisiteten av 1.Mosebok. Det er ikke bare i kjølevannet av nevnte rettssak at kristne ikke har klart å gi gode svar på spørsmålet, men det som for meg er mer bekymringsverdig er at selv noen apologetiske utgivelser etter den tid har slitt med å gi gode svar på dette. Et eksempel jeg kan ta for meg er fra en noe eldre bok som Indremisjonsforlaget gav ut i 1956 under tittelen ”Hva skal vi svare?”. Selv om et av kapitlene i denne boken tar for seg dette spørsmålet gir den et vagt svar og skyver det mer eller mindre bort i allegorier og som en uvesentlig problemstilling, samtidig som forfatterne heller velger å trekke ut de åndelige sannhetene fra historien. Det er sant at vi kan trekke flere åndelige sannheter ut fra denne historien, men når skeptikere lurer på hvor Kain fikk sin kone fra så har de sannsynligvis liten interesse i de åndelige aspektene av historien. De er mer opptatt av hvordan dette kan ha vært mulig fra et mer historisk og vitenskapelig ståsted, spesielt når vi kristne hevder at Bibelen er Guds Ord, uten feil og bærer av Sannheten. Når selve overskriften i kapitlet stiller spørsmålet: ”Og hvor fikk så Kain sin kone fra?”, så ville jeg også forventet et redelig svar på det.
Etter mye frem og tilbake, og noen hint om hvor lite viktig spørsmålet egentlig er, så avslutter forfatterne kapitlet med å si at ”Bibelen vil altså ikke her gi oss menneskehetens biologiske historie. Derfor er det av mindre betydning om det på Kains tid allerede var andre mennesker, eller om han har ektet en senere født datter av Adam og Eva, det vil si en søster” (Indremisjonsforlaget, 1956, [min utheving]). Selv om sitatet synser på svaret, så beveger den seg på farlig farvann når den gir åpent rom for en annen menneskerase i tillegg til Adams slekt. I dette tilfellet berører den noen sentrale punkter ved selve evangeliet og hvorfor Jesus kom for å dø for menneskene, Adams slekt. Paulus peker klart på at det var pga. Adams synd og fall, og fordi Adams fall kom over alle mennesker (Rom.5:17-18). La oss utforske problemstillingen og se om det finnes et fastere og mer logisk svar på dette både fra et bibelsk og vitenskapelig/historisk perspektiv, et svar som også kan være forenlig med årsaken til at Jesus kom til verden for å frelse oss.

bilde: Wikimedia.org

Hvem var Kain?
De fleste har hørt historien fortalt. Kain er det første barnet til Adam og Eva som blir nevnt i bibelen, etterfulgt av Abel og Set. Disse var en del av den første generasjon på jorden. Videre blir Kain sjalu på sin yngre bror Abel under en ofring til Gud. Dette ender med at han slår i hjel sin bror (1.Mos.4:8). Videre står det at Kain ble drevet bort av Herren fra sitt eget land og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden (1.Mos.4:16). Ser vi verset etter så står det ”Og Kain holdt seg til sin hustru, og hun ble med barn og fødte Hanok. Så tok han seg fore å bygge en by og gav byen navnet Hanok etter sin sønn.” (1 Mos 4:17).

Hva er problemstillingen?
Vi har sett at Kain holdt seg til sin hustru, men hvem var hennes hustru? Hvor var hun fra? Fantes det en annen menneskerase enn etterkommerne av Adam?

Hva er svaret? 
Det er lett å stusse over dette ved første øyekast, men la oss prøve å sette brikkene sammen til en helhetlig og sammenhengende oppfatning av problemet som synes å oppstå. Først kan det virke som om Adam og Eva bare hadde to barn, Kain og Abel, men leser vi en oppsummering av livet til Adam og Eva i 1.Mos.5:4 så kan vi lese at ”Adams dager etter at han hadde fått Set, var åtte hundre år, og han fikk sønner og døtre.” Dette verset forteller oss at Adam og Eva i løpet av sitt liv fikk flere sønner og døtre. Bibelen er allikevel ikke tydelig på hvor mange det var snakk om, men hvis vi legger merke til at Adam ble 930 år gammel, så hadde han god tid til å få flere barn. I tillegg hadde Gud befalt dem om å være fruktbare og bli mange, å fylle jorden, og legge den under seg (1 Mos 1,28). I 1.Mos. 4:3, etter at Kain og Abel var født, så ser vi at det står: ”Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde.” Her kan vi merke oss at det hadde gått en tid før ofringen, og drapet på Abel fant sted. Bibelen forteller oss også at Set ble født når Adam var 130 år gammel som en erstatning for Abel (1.Mos.5:3; 4:25). Mellom Kains fødsel og Abels død kan det dermed ha vært mer enn 100 år og god tid og plass for en stor mengde etterkommere.

Hva vil dette si i henhold til Kains kone? Jo, i den første tid så var brødre nødt til å gifte seg med søstrene sine, eller noen i veldig nær slekt. Men var det lov? …og ville det ikke være stor fare for misdannelser hos avkommet? La oss ta for oss denne problemstillingen før vi går videre. I dagens samfunn er det forbudt å gifte seg med nære slektninger fordi det kan skade og skape misdannelser hos avkommet. Dette skyldes ofte de samme genfeilene som blir videreført fra foreldrene til barnet og som da kort sagt kan føre til alvorlige misdannelser, handikapp og sykdommer. Ser vi på dette i evolusjonsperspektiv blir problemet nokså problematisk, men tar vi utgangspunkt i et bibelsk perspektiv så får vi et helt annet bilde på saken. For det første så fantes det ikke noen lov mot dette i den aller første tid. Det var først en god tid etter skapelsen (ca.2500år senere) at Moses kom med et forbud mot å gifte seg med nære slektninger (2.Mos.20:12). For det andre så hadde man ikke så mange andre valg enn å gifte seg med sine søsken, eller nær slekt. For det tredje kan vi se i begynnelsen når Gud skapte mennesket at alt var skapt perfekt, med Guds Ord: ”Overmåte godt” (1.Mos.1:31). Etter syndefallet begynte forfallet og degenereringen sakte men sikkert å finne sted, men i den første tid så var ikke dette noe problem siden disse genfeilene enda ikke var så mange og hyppige. Med andre ord, i begynnelsen giftet man seg med søsken eller nær slekt, uten noen som helst problemer. (Ham, 2006, Årikstad, Lianes & Årikstad-Nielsen, 2014)

Som vi har sett, så kan vi trygt konkludere med at Kain må ha giftet seg med sin søster eller en veldig nær slektning. Videre vet vi at Adam og Eva fikk mange sønner og døtre, og fantasien kan bare sette grenser for hvor mange barn og etterkommere man kan få i løpet av 930 år. Videre så sier Bibelen ingenting om når Kain giftet seg. Noen vil hevde ut fra 1.Mos.4:16-17 at han dro til landet Nod og fant seg en kone der, noe man bruker som argument for at det fantes en annen rase mennesker på jorden fra før som ikke var etterkommere av Adam. Men ser vi nærmere på verset så står det at Kain holdt seg til (88-oversettelsen), eller levde med (Bibelen Guds Ord – oversettelsen) sin kone. Her kan vi klart påpeke at verset ikke sier at Kain dro til landet Nod og fant seg en kone der. Dette tyder på at han sannsynligvis allerede var gift før han dro til landet Nod.
Når vi tenker på et land forestiller vi oss ofte mange innbyggere, men Nod betyr enkelt og greit å streife rundt på hebraisk og tyder på at dette var et land som ble oppkalt etter Kain og hans omstreifing, ikke en by som allerede var fylt opp av innbyggere.

Ser vi på verden i dag som om det meste var slik som før så er det forståelig at problemene kan dukke opp på rad og rekke. Går vi derimot til Guds Ord, også som en historisk kilde, og tar det som utgangspunkt for å få svar på slike spørsmål, så ser vi at mange brikker vil falle på plass. Det vi observerer i verden i dag kan uten problemer kobles inn i historisiteten som Bibelen innehar uten noen klare motsigelser. Mange av disse brikkene finner vi allerede i de 11 første kapitlene i Bibelen. Kanskje det er på tide å ta disse kapitlene mer på alvor og ikke sidestille dem med myter, allegorier og eventyr.

Kilder: 
Ham, K. (2006) Cain’s Wife – Who Was She? I: Ham, K. (red) The New Answer Book, s.64-76. Master Books, Green Forest, USA. 
Indremisjonsforlaget. (1956) Hva skal vi svare? – En bok om kirkelige problemer sett fra to sider. Indremisjonsforlaget A.S. 
Morris, H.M. & Morris, H.M. III. (1974) Many Infallible Proofs – Evidences for the Christian Faith. Master Books, Green Forest. 
Årikstad, A., Lianes, J. & Årikstad-Nielsen, J.S. (2014) Skapelse og/eller evolusjon – Hva sier Bibelen? Hermon forlag.