Noah og syndefloden - Problemstilling #1 - Fossilrekkefølgen

Etter tre artikler med fokus på funn som viser til at Bibelens historie om syndefloden er troverdig så finnes det alltid spørsmål og problemstillinger som enda trenger redelige, gjennomtenkte og logiske svar. I følgende artikler vil jeg ta for meg noen av disse spørsmålene, spørsmål som hvordan forklare rekkefølgen av fossilene i de forskjellige lagene?, hvordan klarte kenguruene å nå Australia?, hva med oljen, tar den ikke millioner av år å bli dannet? og hvordan fikk Noah plass til alle dyrene på arken? Med de tre artiklene jeg allerede har skrevet rundt temaet så mener jeg at det finnes et godt fundament å tolke de bevis som finnes ut fra et Bibelsk verdensbilde og få mye bedre og tilfredsstillende resultater enn man får fra det evolusjonære verdensbildet. I denne artikkelen vil jeg ta for meg problemstillingen om rekkefølgen i de fossile lagene. Hvorfor finner vi dem i en rekkefølge som skulle tilsi evolusjon fra det primitive til det mer komplekse?

bilde: pixabay.com

Evolusjonister fornekter at en verdensvid flom har funnet sted og et argument for dem er rekkefølgen i fossillagene; som de mener er et godt bevis på at det har skjedd en utvikling fra det mer primitive til det mer komplekse, fra encellede organismer til selve mennesket. Noen hevder til og med at man aldri har funnet fossiler i feil rekkefølge i det fossile arkivet. Jeg har sett dette argumentet bli brukt, spesielt i debatter på internett. Et utdrag fra en av debattene er fra diskusjon.no, og det lyder slik: ”Man har aldri funnet fossiler i noen som helst form av feil rekkefølge. Aldri. Og vi har funnet mange millioner fossiler. Etterhvert begynner de tallene å virke imot det at en flom som ville blandet alt hulter til bulter er grunnen til fossilene.”. 

For det første virker det som om debattanten her ikke har lest seg så mye opp på kilder som har med hydraulikk og vannføring under flom å gjøre, og hvordan dannelsen av fossiler vil kunne oppstå ved avsetting av sedimenter. For det andre ser det ut som debattanten ikke har fått tilgang til kilder der man ofte har funnet unntak i fossilrekkefølgene. Unntakene vil noen kreasjonister kalle for offset fossiler, dvs. fossiler som blir funnet andre steder enn forventet ut fra et evolusjonært verdensbilde (Silvestru, 2014). Men som vi skal se så passer rekkefølgen og unntakene perfekt inn i en bibelsk flommodell.

Geolog Andrew Snelling, med doktorgrad i geologi fra University of Sydney påpeker at det ikke hovedsakelig er rekkefølgen av fossiler i lagene man er uenige om, men heller de millioner av år som det angivelig skal ha tatt å avlegge de sedimentære lagene med deres fossiler (Snelling, 2008). Rekkefølgen derimot passer godt inn i et bibelsk flomperspektiv, og som vi skal se; enda bedre. Snelling peker på at evolusjonister ikke har noe bedre vitenskapelig grunnlag for deres historiske og uobserverbare hendelser som de påstår skal ha funnet sted og forårsaket det geologiske arkivet, enn det den bibelske flommodellen viser til (ibid.). De som tror på flommen og dens katastrofale bivirkninger har et bedre fundament å bygge sitt ståsted på; først og fremst på Guds Ord, og så godt bekreftet av vitenskapelig arbeid innenfor feltet.

Men la oss se på denne debattantens bastante påstand om at man aldri har funnet fossiler i noen som helst form av feil rekkefølge. Og så gjentar han Aldri. Denne karen virker temmelig sikker i sin sak. Men stemmer virkelig hans påstand, eller er det bare en debatteknikk som skal få motstanderen til å skvette og virke målløs? Sannheten er at det faktisk er ganske vanlig å finne slike fossiler ut av rekkefølge. Dette innrømmer noen evolusjonister også, men fenomenet blir ofte skyvd unna på en eller annen måte med uttrykk som stratigrafisk uorden. Alan H. Cutler og Karl W. Plessa, ingen kreasjonister vel og merke, påpeker problemet i en artikkel i vitenskapsmagasinet Palaios. Fritt oversatt fra engelsk sier de at: ”I en hvilken som helst sekvens der et eldre fossil er å finne over et yngre fossil, er sekvensen i stratigrafisk uorden. Marginen kan variere fra millimeter til flere meter… Stratigrafisk uorden i en viss skala er sannsynligvis et vanlig trekk i fossilarkivet.” (Cutler & Plessa ifølge Morris & Morris, 1996, s.300).
Fossiler ut av rekkefølge er ikke det eneste problemet som oppstår i forbindelse med dette, men det samme gjelder utallige geologiske formasjoner i følge Henry Morris med doktorgrad innenfor hydraulikk. Han peker på at selv om ting fra et evolusjonært ståsted kan se ut til å være i ”riktig” rekkefølge så finner man i tillegg ofte manglende ”tidsaldre” i lokale geologiske kolonner (Morris & Morris, 1996). Dr. Snelling klargjør dette ved å påpeke at det komplette geologiske arkivet er en ytterst sjeldenhet, hvis den i det hele tatt er å finne på jordens overfate. Med andre ord så er mange av lagene rett og slett mangelvare sammenlignet med den samlede geologiske kolonnen man så ofte finner så ryddig satt opp i lærebøkene (Snelling, 2008).

La meg komme med noen konkrete eksempler på fossiler som er blitt funnet ute av sin ”egentlige rekkefølge”:

bilde: wikipedia.org

1.Pollen i Roraima Formasjonen
R.M. Stainforth gjorde et oppsiktsvekkende funn i 1966 der han oppdaget pollen i Roraima Formasjonen, som er laget av det harde mineralet kvarts. Området er også kjent fra Arthur Conan Doyle’s fiksjonsroman The Lost World i tillegg til at verdens høyeste fossefall, Angelfossen er å finne der. Det sistnevnte stedet er nok ikke særlig populært for evolusjonister, mye grunnet Stainforths oppdagelse. Geolog Emil Silvestru skriver i boken Evolution’s Achilles’ Heels at evolusjonister er enige i den radiometrisk gitte alderen av formasjonen på 1.8 milliarder år, noe som gir den tilhørighet i Paleo-Proterzoikum perioden, en periode der det ifølge det evolusjonære verdensbildet egentlig ikke skulle ha eksistert grønne pollenbærende planter (Silvestru, 2014). Merkelig, eller kanskje ikke så merkelig allikevel?

2. Virveldyr blant virvelløse dyr 
Et annet eksempel har vi fra 2003 da forskjellige medier annonserte oppdagelsen rundt et av de første virveldyr i den sene førkambriske tidsperioden, også kalt for Ediacara, som i henhold til regelen kun skulle inneholdt virvelløse dyr. Siden denne tidsperioden ansees å være i den dypere delen av det evolusjonister kaller for livets tre, så har dette vesenet stort sett blitt ignorert, forblitt navnløst og forsvunnet fra forskermunn temmelig raskt. Merkelig, eller kanskje ikke så merkelig allikevel?
Ulikt dette funnet så har det i andre lignende tilfeller stort sett ikke vært mulig å spore opp avslørende artikler ut fra de mest kjente vitenskaplige medier. Dette funnet har generelt sett blitt ignorert grunnet den vriene nøtten den er for det evolusjonære verdensbildet og dets tilhengere. Kort sagt går nøtten ut på at denne fossilen forskyver evolusjonen av virveldyr lenger inn i fortiden og gir de såkalte ryggstrengdyrene altfor kort tid til å utvikle seg. Dr. Silvestru påpeker at det som verre er at det heller ikke finnes fossiler som kan binde dette virveldyret til tidligere tider og at virveldyr dermed måtte ha poppet fram på livets scene fra en ikke merkbar- eller rett og slett en fantasifull forfar (Silvestru, 2014). For oss som tror på Bibelens ord trenger ikke dette komme som noe overraskelse, da kan slike tilfeller forekomme.

bilde: wikimedia.org

3. Dinosaurer i marine sedimenter 
Et siste eksempel jeg skal ta frem er funnene av Hadrosaurer, en type nebbdinosaurer, som i 1900 skal ha blitt funnet i marine sedimenter i Bearpaw Shale i Montana. Majoriteten av paleontologer har opp igjennom årene valgt å overse dette funnet, helt fram til 1979. Slike funn blir fortsatt sjelden nevnt selv om det i stadig økende grad blir oppdaget nye tilfeller av dem. Man forventer ikke akkurat å finne landdyr, og i dette tilfellet dinosaurer i marine sedimenter (Silvestru, 2014). Merkelig, eller kanskje ikke så merkelig allikevel?

Det er jo ikke rart at folk vil hevde at det aldri har forekommet fossiler i ”feil lag” når forskere skjuler disse ting fra offentligheten ved å tviholde på sin religiøse tro rundt evolusjon og lange tidsperioder. Er det funn som går imot deres evolusjonære overbevisning så kommer man ofte enten med en såkalt ad-hoc forklaring eller så velger man å ignorere hele funnet.
Selv om store deler av fossilarkivet er å finne i en tilsynelatende rekkefølge så betyr det ikke at evolusjon og utvikling over lang tid har funnet sted. Bibeltro kreasjonister har allikevel ikke noen store problemer med å forklare dette ut fra et vitenskapelig ståsted med utgangspunkt i virkningene av en global flom som beskrevet i 1.Mosebok kap.6-9. Rekkefølgen begynner med marine dyr helt nederst, og i høyere lag finner man da fossiler av fisk, reptiler, fugler, pattedyr og til slutt mennesket. I evolusjonsperspektiv skal dette forklare oss de lange tidsperiodene om hvordan utviklingen fra enkle organsimer til mennesket skal ha foregått. Før vi går til teoriene som kan forklare rekkefølgen i fossilarkivet ut fra den bibelske flommodellen så må vi først få et lite innblikk i hvordan denne katastrofale flommen utartet seg.

Dr. Henry M. Morris med doktorgrad i hydraulikk og dermed ekspert innenfor vannføring gir oss et innblikk i hvordan en slik hydraulisk katastrofe med bibelske proporsjoner ville sett ut i dag hvis det hadde funnet sted og hvordan dette ville ført til nedgravelsen av dyr og organismer i den rekkefølgen de er å finne i de forskjellige fossile lagene (Morris, 1985). Bibelen gir ikke veldig detaljert informasjon rundt dette, men allikevel nok til å skjønne at dette er en katastrofe i mye større skala en vi er vant til i dag. Det er dermed ikke store problemer for en bibeltro fagperson innenfor vannføring, som Dr. Morris var, å trekke troverdige konklusjoner rundt flommens effekter, både under flommen og etter flommen. La oss først se hvilke pekepinn Bibelen gir oss: Først ble alle kildene i det store dypet brutt opp, samtidig som himmelens sluser ble åpnet og regnet strømmet uavbrutt over jorden i førti dager og førti netter (1.Mos.7:11-12). Dette førte så til at vannet steg og løftet arken slik at den fløyt over jorden (1.Mos.7:17). Videre står det at vannet fortsatte å stige, og at det flommet voldsomt over jorden (1.Mos.7:18). Dvs. at de verste flomkatastrofer vi ser i dag bare er barnemat i forhold. Vers 19 i 1.Mosebok 7 er med på å bekrefte dette og påpeker at vannet steg bare mer og mer, og alle de høye fjellene overalt under himmelen ble dekket og ikke nok med det, vannet steg videre med 15 alen, dvs. i overkant av 6 og en halv meter (1.Mos.7:20). Påfølgende vers viser da til at alt kjød som da rørte seg på jorden gikk under (1.Mos.7:21).

Dr. Morris (1985) påpeker videre omfanget og de videre konsekvensene denne beskrivelsen fra Bibelen ville få bl.a. i form av etterfølgende utgytelser av magma fra mantelen, gigantiske bevegelser i jordskorpen, tsunamier, eksplosjoner og enorme jordskred som ville dratt med seg både planter og trær på sin ferd. Fjell, åser og bakker ville gått i oppløsning og forårsake store ras og såkalte turbiditetstrømmer. En slik omfattende katastrofe ville til syvende og sist gjøre at alle dyr ville gått tapt, enten ved drukning, eller som offer for de enorme strømmene av gjørme, sand og stein. Vel å merke så døde ikke alle med engang kildene i det store dyp åpnet seg. Mennesket ville prøve alle midler for å overleve, ved å svømme, løpe eller klatre, og bare noen få ville klart å komme seg opp på de mest solide og vanntette fartøyene, men til syvende og sist ville alle omkommet på den ene eller andre måten. Enkelt sagt så ville de minst mobile dyrene og organismene overlevd kortest tid, mens de mest bevegelsesdyktige ville overlevd lenger og dermed blitt begravd i høyere sedimentlag (Morris, 1985). Geolog Andrew Snelling (2008) påpeker at den vertikale rekkefølgen av nedgravingen av dyr også er konsistent med den bibelske flommen. Han bekrefter det Dr. Morris viser til at de første fossilene i fossilarkivet utelukkende består av marine dyr og at det først er i de høyere lag man vil finne fossiler av landdyr, fordi flommen begynte i havet (ved at de store dyp åpnet seg) og havvannene dermed skylte over kontinentene. Derfor finner vi også marine fossiler i sedimentære lag som strekker seg over store deler av kontinentene. I følge Snelling må vi koble dette sammen med himmelens sluser som åpnet seg, og dermed ville dette, som Morris var inne på, bli etterfulgt av vulkanisme og store jordbevegelser. De fleste geologer insisterer på at sedimentlagene skal ha blitt avsatt gradvis over lange tidsperioder da dyrene levde og døde, men at de kun av og til kan ha blitt begravd og fossilisert. Rekkefølgen disse da blir funnet i blir automatisk satt inn i et evolusjonært verdensbilde som skal forklare utviklingen gjennom tidens tann, fra de mest primitive organismer til de mer komplekse landdyr, og mennesket som kronen på utviklingen. En slik konklusjon blir dessverre feilaktig undervist omtrent på alle skoler og universiteter rundt om. Men hva om Bibelen alltid har hatt rett?

La oss se nærmere på hvordan den bibelske flommen kunne ha begravd alle disse dyrene i den rekkefølgen de tilsynelatende er å finne i. Hvis den bibelske flommen er tilfellet så ville man som regel funnet mange flere marine virvelløse dyr fanget og gravd ned i sedimentene enn andre dyr. Grunnene er at det finnes så mange av dem, samtidig som de ikke er like bevegelsesdyktige som dyrene man finner i de øvre lagene. De var med andre ord ikke like flinke med sine rømningsforsøk. Det vil si at dyr som levde i de laveste strøk også ble begravd deretter. Videre vil de forskjellige lag også representere forskjellige økologiske miljøer fra tiden før og rundt flommen. Dyr som da ble begravd ville dermed også bli begravd sammen med andre dyr i samme område. Det er derfor man hovedsakelig ikke finner marine virvelløse dyr i lagene der man f.eks. finner pattedyr. De befant/befinner seg ikke i det samme økologiske miljøet! Ganske iøynefallende og logisk, ikke sant? Vi får følge logikken noe videre. Marine virveldyr, som fisk, er å finne noe høyere oppe enn de marine virvelløse dyrene. Hvorfor? Jo, deres levested er både høyere oppe og de kunne unngå nedgraving i noe lengre tid. Videre følger amfibier og krypdyr, som reptiler. Disse ville man funnet enda høyere oppe, i grenselandet mellom vann og land og det er interessant å merke seg at det er få landplanter og dyr, hvis noen i det hele tatt i de lavere lagene av den geologiske kolonnen. Videre kan vi overføre logikken over på pattedyr og fugler som ville blitt funnet på et generelt høyere nivå enn de jeg allerede har nevnt. Hvorfor? Jo, både pga. deres levested og større mobilitet.
Dr. Morris påpeker videre instinktene til dyrene. I dette tilfellet instinktet til å samle seg i flokker, spesielt når farer truer. Slike dyr finner man ofte begravd i store mengder, og det motsatte er en sjeldenhet, hvis det i det hele tatt forekommer. Hva med mennesket da? Hvorfor finner vi så få fossiler av mennesker? Hvis historien om flommen er sann så ville mennesket stort sett unnslippe nedgraving og etter at vannene sank, slik de etter hvert gjorde, så ville menneskekroppene bli liggende igjen og råtne og brytes ned (Morris, 1985, Snelling, 2008).
Alle de ovennevnte forutsigelsene ville i følge Dr. Henry Morris (1985) vært forventet statistisk sett hvis flommen var et faktum, men som vi har vært inne på så vil også flommodellen kunne gi rom for unntak på hvert område.

I denne artikkelen har vi nå sett på hvordan den bibelske flommen fullt ut kan bli støttet av de vitenskapelige funn som er blitt gjort på området. Det evolusjonære verdensbildet vil prøve å presse inn funnene til å passe sitt verdensbilde, men med mange hull og mangler. Legger man disse funn inn i et bibelsk verdensbilde så ser man at det ikke er like mange hull og lekkasjer i konklusjonene man trekker. Noen hull er det enda, men dette jobbes det en god del med innenfor forskningen som har med den bibelske flommodellen å gjøre. De tidligere artiklene om syndefloden viser til at det ikke er myter og eventyr bibeltroende kristne velger å tro på, men at hendelsene i bibelen til stadighet blir bekreftet av vitenskap, arkeologi og andre historiske funn. Men hva med de andre problemstillingene jeg nevnte innledningsvis? Følg med videre, så får vi se hva som skjer...

Kilder: 
Diskusjon.no (2015) Tilgjengelig fra: http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1635716&page=26 [Lest: 08.11.2015] 
Morris, H.M. (1985) Scientific Creationism. Green Forest, Master Books. 
Morris, H.M. & Morris, J.D. (1996) The Modern Creation Trilogy – Volume II: Science & Creation. Green Forest, Master Books. 
Silvestru, E., Batten, D., Carter, R., Catchpoole, D., Sarfati, J., mf. (2014) Evolutions’s Achilles’ Heels. Powder Springs, Georgia,
          Creation Book Publishers. 
Snelling, A. (2008). Doesn’t the Order of Fossils in the Rock Record Favor Long Anges? I: Ham, K (red.) The New Answers Book 2. Green Forest,
          Master Books.