27. mars 2016

Design og kompleksitet #2 - Snøkrystallen

bilde: pixabay.com
Vi kan alle bli betatt av den litt magiske, hvite snøen som daler ned en vakker vinterdag; enten det er i forbindelse med årets første snøfall, eller en hvit og snødekket jul. Dette hvite elementet kan være til glede for både voksne og barn, men også til forargelse og besvær. De færreste kan allikevel ikke nekte at landskap dekket av nysnø er et vakkert skue. Dette er noe som får meg til å sende beundringsverdige tanker til Skaperen. Beundringen til Gud minker ikke akkurat når man tar en nærmere titt på disse små snøflakene som viser seg å være enda mer fascinerende under mikroskopets lupe. I denne artikkelen vil jeg ta for meg snøkrystallen, ikke fordi den skal være så veldig kompleks, men fordi den er en vakker del av den orden, kreativitet, struktur og design som er en vesentlig del av Guds karakter.

Hva er en snøkrystall? 
De aller fleste i Norges land har vært borti snø i en eller annen sammenheng, men mange har kanskje ikke fått med seg hvordan denne snøen er satt sammen. Snølaget på bakken er nemlig satt sammen av utallige snøkrystaller. Disse krystallene er i de fleste tilfeller sekskantede men finnes allikevel i uendelig mange varianter. Hver variant bestemmes ut fra vannets molekylstruktur og temperaturen i øyeblikket den blir dannet. Derfor kan vi se snøkrystaller i mange forskjellige former; alt fra plater og prismer til stjerner og staver. Desto mer fascinerende er det å vite at det så å si er umulig for to snøkrystaller å bli helt like. De er med andre ord unike i struktur på grunn av de ufattelig mange vannmolekylene hver krystall består av, og avvikene som finnes i hydrogenatomets oppbygning (Snl, 2009; IV, 2008).
bilde: flickr.com og pixabay.com (iskrystall øverst)
Selv om snøkrystaller er vakre og strukturen på hver enkelt krystall bærer preg av design, så trenger det ikke vitenskapelig sett være det beste argumentet å bruke for skapelse. Men ser man mer filosofisk på det kan man allikevel ikke forvente at slik orden skulle oppstått fra uorden i et univers uten Gud. En troende vil allikevel regne med Gud som en forutsetning for en slik unik og strukturert sammensetning av vannmolekyler, selv om det langt fra er det mest kompliserte i Guds skaperverk (Tampier, 2010). Når kuldegradene synker nedover gradestokken kommer den til god nytte, da den er med på å isolere planter og dyr under snøen mot mer ekstrem kulde som kan befinne seg over snøen. Spørsmålet er om man kunne oppnådd den samme effekten med enklere former som sirkler og firkanter? (ibid.).

Tegn på livets opprinnelse?
Selv om noen evolusjonister har innrømmet at man nesten kan overbevise seg selv at snøflaket utgjør en demonstrasjon av overnaturlig kraft (Bailey ifølge Tampier, 2010), så finnes det flere evolusjonister som vil mene at snøflaket er et eksempel på at noe komplisert faktisk kan oppstå fra noe som ikke er så komplisert. Dermed har man trukket paralleller til at livet kunne ha oppstått av seg selv via enkle selvorganiserende molekyler som kan ha videreutviklet seg til enda mer kompliserte strukturer, som den levende cellen. Men dette er en dårlig sammenligning, for krystaller er ikke i nærheten av en levende celle og kan ikke engang sammenlignes. Krystallene er døde strukturer og innehar ikke noe mer informasjon enn vannmolekylene de er bygd opp av. Evolusjonistenes syn på livets opprinnelse tilsier at disse prosessene er vidt forskjellige og ikke til å sammenlignes, spesielt når man mener at livet skal ha oppstått ved tilsetning av bl.a. varmeenergi i en antatt urtidssuppe. I tillegg krever livet en tilsetning av ny og langt mer komplisert informasjon for å ta over oppgaven til for eksempel organisering og reproduksjon av en celle. Sammenligningen med krystaller og liv blir dermed veldig tafatt og langt fra en god nok analogi om livets opprinnelse (Tampier, 2010).

Bibelen og snø 
Sier så Bibelen noe om snø og dens strukturerte oppbygning? Leser vi i Jobs bok, et av Bibelens eldste bøker, så kan vi se at Job hadde fått en viss innsikt i snøkrystallens fantastiske oppbygging. Vi kan bl.a. lese følgende: Har du vært i forrådskamrene for snøen? Har du sett forrådshusene for hagl? (Job 38:22). I den engelske King James oversettelsen er forrådskamrene for snøen oversatt med treasures of the snow. Vi kan her med god grunn anta at det var noe mer ved snøen enn det vårt blotte øye kunne se, og hvem vet, kanskje dette akkurat var den fascinerende strukturen på snøkrystallen som Gud pekte på i sine samtaler med Job? I så fall, som med så mye annet, var Bibelen i god tid ute med dette før den mer moderne vitenskapen klarte å finne ut av snøens krystallvesen.
Wilson Alwyn Bentley, også kjent som Snowflake man ble født i 1865 og var den første man vet om som fotograferte snøflak for å studere dem nærmere. I begynnelsen ble ikke arbeidet hans tatt så seriøst, men noe senere skjedde det at hans verk fikk mer anerkjennelse og bildene og artiklene hans ble publisert i vitenskapelige magasiner som National Geographic, Nature og Scientific American. Han var klar på at han var i tjeneste for den Store Designeren og uttalte bl.a. verset jeg nevnte fra Job i en av sine artikler i tidsskriftet National Geographic (jan. 1923) ved å påpeke at man dermed allerede langt tilbake i tid kunne ha visst om snøens skjønnhet (Wikipedia, 2016; Tampier, 2010).

Snøkrystallen er som vi nå har vært inne på en vakker greie. Men uansett hvor vakker den er, så er det noe som er mye viktigere og vakrere enn studiene av snøkrystaller eller andre underverk i naturen. For Gud sier i Jesaja: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hvite ull. (Jes.1:18). Her bruker Gud skarlagen, en sterk rødfarge som bilde på våre synder og setter dette opp mot at de skal bli hvite som snø. Snøen er temmelig hvit, det finnes kanskje ikke noe som er hvitere enn snø, men slik kan Gud forvandle et syndefullt menneske til et av sine hellige, rene og krystallklare barn. Alt dette takket være renselsen i Jesu blod som kan rense hvit som snø, eller som salmisten sier det: Rens meg fra synd med isop, og jeg blir ren. Tvett meg, og jeg blir hvitere enn snø. (Salme 51:9). Ja, vi kan bli hvitere enn snø takket være Jesu soning for våre synder. Så la denne fantastiske snøkrystallen først og fremst minne oss om at vi har blitt renset fra disse skarlagenrøde synder til å bli hvitere og renere enn de vakreste snøkrystaller!

Kilder:
IV. (2008) Hvordan oppstår snøkrystallene? [internett] Tilgjengelig fra: http://illvit.no/naturen/varet/hvordan-oppstar-snokrystallene [lest: 29.02.2016] Snøkrystall. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 27. mars 2016 fra https://snl.no/sn%C3%B8krystall. 
Tampier, M. (2010) The Treasure of Snow. [Internett] Tilgjengelig fra: http://creation.com/treasures-of-snow [lest: 29.02.2016] 
Wikipedia. (2016) Wilson Bentley. [Internett] Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Wilson_Bentley [lest: 29.02.2016]

4 kommentarer:

  1. Jeg forstår at du er dypt religiøs.Men å spre usanneheter når det gjelder alt i universet på en slik måte, er forkastelig.
    Når tro overtar over sunn fornuft,ender vi opp med et stort problem.
    Jeg forstår ikke hvordan du kan tro på dette oppspinnet,som du finner fra kreasjonist nettsteder.
    Er du så usikker på din tro.Eller er du redd for å miste troen din dersom du godtar vitenskapen??

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Stefan.

      Hva er det du mener med "usanneheter når det gjelder alt i universet" ?
      Viss denne anklagelsen skal ha noe verdi på du utdype.

      Er helt enige i at overtro som går imot logisk tenkning er et stort problem. Når folk blir fortalt en tro nok ganger fra vitenskapelig hold, blir dette fort tatt som fakta.

      Når man koker (creation/evolution) diskusjonene ned, så er det tro som ligger igjen.


      Spørsmålet er vell heller: er du sikker på din tro ?

      Jeg oppmuntrer deg til å undersøke videre.

      Mvh Morten

      Slett
  2. Hei

    Likte artikkelen, spesielt avslutningen !

    Mvh Morten

    SvarSlett