20. mai 2016

Bokanmeldelse: Evolusjon - basert på en sann historie

I boken Evolusjon – Basert på en sann historie tar biolog og høgskolelektor Erik Tunstad oss med på en reise i evolusjonens antatte historie, fra de aller første celler og helt opp til det moderne mennesket. Tunstad er ikke fornøyd med å forklare evolusjonens historie fra A-Å, men velger i tillegg å kjøre over dem som tror noe annet enn ham, og da er det først og fremst kreasjonister og Intelligent Design bevegelsen som får gjennomgå, som om de ikke kan basere ståstedet sitt på vitenskapelig grunn, men heller i løgner, halvløgner eller misforståelser, for å bruke forfatterens egne ord (Tunstad, 2015, s.436). Når det er sagt, så er det veldig mye å sette fingeren på i denne boken, men for at anmeldelsen ikke skal bli milelang så vil jeg bare ta for meg noen av de misforståelsene, halvsannhetene og løgnene som jeg mener Tunstad selv kommer med. Det er allikevel ikke bare usannheter som står i boken, det er faktisk områder jeg og andre kreasjonister fint kan være enige i uten å tro på molekyl til menneske evolusjon. Ja, vi kan til og med være enige på områder som Tunstad feilaktig hevder at kreasjonister ikke tror på. Stadig vekk beveger han seg allikevel inn i fantasiens, eventyrets og troens sfære som om de lange tidsaldre og evolusjon i makroperspektiv var vitenskap i sin aller beste form. I tillegg til å ta for meg noen av de påstandene som er direkte feil, så vil jeg også argumentere mot noe av den feilaktige kritikken han retter mot de som tror at Gud er Skaperen.

Erik Tunstad legger lista allerede i begynnelsen av boken, i forordet, ved å hevde at evolusjonsteorien er vitenskapens best dokumenterte teori (Tunstad, 2015, s.8). Er den virkelig det i sin helhet? Man kan si at dette er en av halvsannhetene Tunstad kommer med. Han trekker stadig inn tilfeldighet, mutasjoner og naturlig utvalg som drivkreftene i evolusjonen, og det er sant at vi kan observere mutasjoner og naturlig utvalg som en vanlig prosess hos forskjellige individer. Det vitenskapelige stopper opp når han konkluderer med at disse to tingene med tilfeldigheter på lasset har ført utviklingen helt fra den første cellen og opp til mennesket og alt det levende vi ser rundt oss i dag. Det er et stort sprang å ta. Vi skal straks se nærmere på det. Han nevner i tillegg fossilarkivet som bevis på denne prosessen, men som jeg har vært inne på i en tidligere artikkel så kan fossilarkivet på en langt mer troverdig og vitenskapelig måte tyde på at en verdensvid flom har funnet sted og lagt det til rette akkurat slik vi kan observere det i dag. Det er riktig som Tunstad hevder, men som så mange andre evolusjonister glemmer å påpeke, at evolusjonsbiologi er en historisk vitenskap. Og det er i evolusjonstankegangen om verdens opprinnelse og utvikling vi kan finne Tunstads verdensbilde. Han våger ikke legge kreasjonismen inn i denne kategorien, men på arrogant vis gir han den plass i båsen som myte og religion. Det han ikke virker å være like klar over er at en bibeltro kreasjonists har verdensbildet sitt ankret i Bibelen som utgangspunkt i forhold til det som blant annet har med vår opprinnelse å gjøre. Med andre ord er det også historisk vitenskap. Begge partene har tilgang til de samme funn og bevis, men de tolker dem forskjellig ut fra forskjellige utgangspunkt. Vi har naturlig seleksjon og mutasjoner, begge to er observerbare naturlige fenomener i nåtid, som kan observeres og testes, men historisk sett kan man ikke på vitenskapelig grunn tolke at dette har vært drivkreftene i evolusjonen fra encellede organsimer og helt opp til mennesket.

Naturlig utvalg og mutasjoner
La oss først se litt nærmere på mutasjonene og det naturlige utvalg. Tunstad hevder korrekt og i samsvar med genetikeren Dr. John Sanford og andre populasjonsgenetikere at størstedelen av mutasjonene mer eller mindre er nøytrale. En god del er skadelige, og Tunstad hevder at en bitteliten andel kan være nyttige. Han har rett, men hvor mye er denne ”bitte lille andelen” og kan disse få nyttige mutasjonene skape ny informasjon for at molekyl til menneske evolusjon kunne vært mulig? Dr. John Sanford, tidligere evolusjonist og en erfaren genetiker, som bl.a. står bak boken Genetic Entropy & The Mystery of the Genome påpeker at hvis kun én mutasjon tydelig og klart hadde skapt ny informasjon (bortsett fra finjustering) så ville den vitenskapelige litteraturen på området hatt haugevis med rapporter om dette, noe den ikke har. Dr. Sanford sier videre at han så langt ikke er overbevist om et eneste krystallklart eksempel på en kjent mutasjon som entydig kan påvises å ha skapt ny informasjon (Sanford, 2005, s.17). Han viser til mutasjoner som blir hevdet å være ”nyttige”, men som egentlig ikke har skapt noen form for ny informasjon, men heller ødelagt informasjon som allerede har vært tilstede, uten at dette må ha fått ødeleggende konsekvenser for individet. Hvis en liten del av informasjonen i en bruksanvisning, la oss si i et byggesett, hadde blitt forandret på så er det ikke sikkert at det i det hele tatt hadde gitt byggesettet ødeleggende konsekvenser. John Sanford gir oss et eksempel på at noen ville ansett en ødelagt bilalarm som ”fordelaktig”, mens andre igjen ville ansett det som ”ødeleggende”. Fordelaktig for dem som hater å høre alarmsirenene ule, men ødeleggende for dem som forventet at alarmen skulle fungere optimalt. I slike tilfeller avtar informasjonen, selv om det for noen kan virke fordelaktig. Dr. Sanford viser også til et av evolusjonistenes favoritteksempler, nemlig kromosommutasjon i antibiotikaresistente bakterier der cellefunksjoner jevnlig går tapt. Bakteriene har ifølge Sanford hatt genetiske avvik som har ført til at funksjoner heller har blitt defekte enn at de har utviklet seg ved hjelp av ny informasjon. Et annet eksempel kan være den hårløse Chihuahua hunden. Under ekstrem varme kan hårløsheten være en svært nyttig adaptasjon for hunden, men en slik mutasjon fører til tap av informasjon, eller degenerering, og ikke ny informasjon (Sanford, 2005, s.17).

Denne bitte lille andelen med ”nyttige” mutasjoner som Tunstad peker på, vil senkes ytterligere hvis vi tar Sanfords ekspertise i betraktning. De aller fleste genetikere er enige i at de ytterst få mutasjonene som blir sett på som nyttige, er såpass sjeldne at man ikke engang velger å ta dem i betraktning (Sanford, 2005, s.45). Det skapes med andre ord ingen ny informasjon, og hvis molekyl til menneske evolusjon, for argumentets skyld, hadde funnet sted ved hjelp av mutasjoner så måtte omfanget av de skadelige og fordelaktige mutasjonene byttet plass. Det vil si at en god del av mutasjonene burde vært nyttige og bare en liten del skadelige. I tillegg måtte man hatt en mekanisme som kunne skapt mengder av ny informasjon underveis. Men det sanne bildet er ikke slik. Det hoper seg opp av skadelige mutasjoner og mutasjoner uten særlig betydning.

Det er her Erik Tunstad, og andre biologer sammen med ham, henter inn det naturlige utvalg eller naturlig seleksjon som det også heter, som en reddende tryllestav. Men er den virkelig det? Dr. Sanford som jeg allerede har henvist til peker på en liten gruppe av intenst overgitte forskere, også kjent som populasjonsgenetikere. Disse er svært troende på at molekyl til menneske evolusjon har funnet sted, men overraskende nok så er det akkurat disse som tydeligvis har kommet fram til mange av de begrensningene som naturlig utvalg er i besittelse av. Sanford nevner sitater fra flere av disse, som J. B. S. Haldane og Motoo Kimura. Disse to viser seg å være enige i at seleksjon foregår altfor sakte og kan kun påvirke ytterst få mutasjoner samtidig. Haldane nevner at selv den geologiske tidsrammen er alt for kort med tanke på at slike prosesser skal kunne bevege seg framover med hensyn til tusener av loci (posisjon av gener, ifølge Wikipedia). Videre tviler han på at denne tregheten ville avtatt selvom det naturlige utvalg hadde valgt ut enda flere gener på en gang (Sanford, 2005, s.159-161). Hvis jeg har skjønt dette riktig, så er det store begrensninger i hva naturlig utvalg kan velge ut på det molekylære planet. Legger vi så sammen mutasjoner og naturlig utvalg så har de null sjanse i de antatt milliarder av år som utviklingen fra molekyl til menneske skal ha foregått.
Da gjenstår bare Tunstads tilfeldigheter, og disse tilfeldighetene skal han få lov til å tro på hvis det gjør livet enklere for ham. Tunstad (2015, s.396) gir også leseren en slags formening om at kreasjonister ikke tror på naturlig seleksjon. Det er sant at vi ikke tror på det på samme måte som Tunstad gjør som en av de viktigste prosessene i evolusjonsprosessen, fra A-Å. Dr. Georgia Purdom, med doktorgrad i molekylær genetikk peker på de ting som naturlig seleksjon kan gjøre og som er vitenskapelig påvisbare; det å redusere genetisk informasjon, gjøre det lettere for organismer å overleve i gitte omgivelser, fungere som en ”utvelger” og støtte kreasjonistenes ”frukthage” av liv. Hun påpeker videre hva naturlig utvalg ikke er i stand til, nemlig det å øke eller komme med ny genetisk informasjon, tillate organismer å utvikle seg fra molekyl til menneske, fungere som ”opphavsmann” eller støtte tanken om livets ”tre” i evolusjonsteorien (Purdom, 2006, s.276).

Når mutasjoner og naturlig seleksjon sammen med tilfeldigheters spill i virkeligheten viser seg å slå kjepper i hjula på evolusjonen, så hjelper det lite at Tunstad til stadighet gjentar mantraet om de millioner og milliarder av år alt dette ville tatt. Han gjentar det som om det skulle vært hugget inn i de store steinlagene han så freidig viser til. Kritikk av dateringsmetodene man bruker til å måle jordens alder med har jeg vært inne på i en tidligere artikkel. Der får jeg bl.a. fram at til og med noen evolusjonister setter spørsmålstegn ved troverdigheten til disse metodene.
Før vi forlater det naturlige utvalg så passer det å ta en liten titt på opprinnelsen/oppdagelsen av dette prinsippet. Tunstad hevder at naturlig utvalg var forklaringen som ingen andre klarte å komme opp med enn selveste Charles Darwin (Tunstad, 2014, s.174-175). Sannheten er at det faktisk var flere som hadde oppdaget denne seleksjonsprosessen, deriblant kreasjonist kjemikeren/zoologen Edward Blyth. Han skrev om naturlig utvalg allerede 25 år før Darwin og var sannsynligvis en av dem som hadde størst innflytelse på Darwin. Darwin misbrukte med andre ord hans ideer til støtte for sin evolusjonsteori. Blyth derimot så på dette prinsippet som et klart tegn på Guds underverk og mangfoldige kreativitet (Ambler, 2012 & Grigg, 2004).
Tunstad (2015) kommer tilbake til dette senere i boken og påpeker igjen at naturlig utvalg var en idé som Darwin hadde klekket ut i sitt eget hode. Her legger han til at andre også hadde funnet ut av dette, men da uten at Darwin visste om det. Ser vi bort fra Blyth som en av Darwins forløpere så var dette med naturlig utvalg ytterst vanlig i de vitenskapelige kretser før Darwins tid. Godseieren og fruktbonden Patrick Matthews (1790-1874) hevdet bl.a. å ha offentliggjort dette veldig fullstendig og [han] viste hvordan dette kan utnyttes praktisk innen skogvitenskapen i mitt [sitt] verk ”Trelast og planteskoledrift innen marinen” (Matthews ifølge Andreassen, 2009). Dette verket ble fremstilt og anmeldt i flere tidsskrifter med god dekning allerede i 1831. Tidskrifter som kan nevnes er bl.a. Metropolian Magazine og Quarterly Review (Andreassen, 2009). Darwin kjente med andre ord veldig godt til tidligere forskere som hadde klekket ut denne ideen. Kanskje dette er årsaken til at Darwin med rette ble beskyldt for plagiat, når han aldri eller ytterst sjelden anerkjente forskere som hadde gått før ham for de tanker han la fram, bl.a. innenfor det naturlige utvalg. Dr. Jerry Bergman, med to doktorgrader, ene av dem i biologi, har studert Darwin godt og kan konkludere samstemt med den kjente Loren Eiseley at Darwins og Blyths ideer om evolusjon var så like at det eneste som skilte dem var at den ene var kreasjonist og den andre evolusjonist. Eiseley påpeker videre i følge Bergman at Blyth diskuterte i detalj alle hovedideene til Darwin før Darwin, dette inkluderer naturlig seleksjon, viktigheten med variasjon i seleksjon og kampen for tilværelsen (Bergman, 2011, s.147).

Tunstads fantasibruk
La oss bla tilbake noen sider i Tunstads bok og se på noe av det han ber leseren om å gjøre. Han påpeker at første del av boken handler om hva evolusjon er. Så begynner han med den lange verdenshistorien i korte trekk og ber oss om å fantasere et helt sikkert ukorrekt scenario for tidlig, tidlig i livets historie. Han hevder at i sin aller tidligste fase lå det [DNA molekylet] kanskje og badet direkte i sjøvann (Tunstad, 2015, s.29). Her ber en velutdannet biolog, med det han mener er den best dokumenterte teorien i dag, oss om å fantasere et helt sikkert ukorrekt scenario av livets tidlige historie. Man kan lure om Tunstad kun sikter til livets opprinnelse, som han hevder egentlig ikke har noe med evolusjon å gjøre. Men han ber leseren om å fortsette fantaseringen og påpeker litt lenger ut at livet må ha oppstått på en måte som likner litt på denne fantasien (ibid. s.32). Det vil si at fantaseringen gjelder det som kommer etter at livet har oppstått. Han forteller oss ikke når vi skal slutte å fantasere, men det ser ut som fantaseringen fortsetter ganske langt ut i boken når uttrykk som kanskje, ikke urimelig, antakelig, sannsynligvis, det er spekulasjon, vi forestiller oss, kan diskuteres osv. hyppig blir brukt. I tillegg kan jeg ikke huske å ha lest en bok der det blir stilt flere spørsmål enn i denne, bortsett fra bøker som klart utgir seg for å være spørrebøker. Tunstad hevder allikevel i begynnelsen av kapittel 2 at nesten alle detaljer var utelatt, og at boken uansett hvor tykk den hadde vært ville vært mangelfull. Han innrømmer at det å sette sammen en fortelling om hva som faktisk skjedde for hundrevis av millioner år siden blir vanskelig og det å fantasere var den beste tilnærmingen han kunne gi. Det er jo forståelig for oss som er overbevist om at teorien Tunstad fremmer ikke ser ut til å være vitenskapelig holdbar. En bok som skal omhandle vitenskap bør etter min mening ikke gi fantasien den oppmerksomheten som den får, med mange flere spørsmål og hull enn solide vitenskapelige svar. Det er også meget merkverdig at han i etterkant av fantaseringen kan fortelle leseren at denne fortellingen han nå har fortalt var basert på resultatene av moderne tenking og vitenskap (Tunstad, 2015, s.140).

Hvis livet oppsto slik vi blir bedt om å fantasere oss, hvor kom så all denne informasjonen fra som fikk dette molekylet til å bli menneske etter alle disse årene? Som vi har sett så holder det ikke med tilfeldighet, mutasjoner og naturlig utvalg, i hvert fall hvis man skal holde seg til god vitenskap. I starten av boken hevder Tunstad at vi har utviklet oss gjennom tilfeldige mutasjoner, og på et tidspunkt i denne utviklingen dukket det opp dyr med rustning mens andre igjen utviklet skarpere tenner. Siden dette er en fantasihistorie så greit, men det hadde vært fint å vite hvordan disse rustningene og tennene egentlig utviklet seg ved hjelp av observerbar og empirisk vitenskap som evolusjon hevdes å være. Ja, vi kan observere variasjon i tannform hos forskjellige individer eller nebbform hos forskjellige fuglearter, men hvor kom all informasjonen til selve nebbet eller tennene fra? Videre virker ting så enkelt; insektene utvikler vinger, de begynner med sin luftakrobatikk og de første virveldyrene krabber opp på land. Ting virker veldig ”hokuspokus” spør du meg. Jeg må selvfølgelig ikke glemme at dette tross alt var en historie der vi ble bedt om å bruke fantasien vår på, og Tunstad er temmelig god til det, for hvis man blir bedt om å tenke rasjonelt og vitenskapelig så hadde det nok ikke fungert like godt.
Tunstad maler med andre ord et livlig bilde av livets antatte historie, ikke først og fremst i bilder og illustrasjoner sklik mange andre bøker gjør det. Blant disse kan vi nevne Livets Utvikling utgitt av Illustrert vitenskaps bibliotek i 2008 som gir oss historien på en alternativ måte, nemlig fantasi utpreget med fargesprakende bilder med litt forklaringer ved siden av (Juul Nielsen, 2008). Man kan bli lurt av begge deler, man kan bli fascinert og fantasien setter bare grenser på hvor mye man skal tillate seg selv å tro på. Et propagandamiddel for store og små må jeg bare si, og Tunstads agenda er klar.

Skal vi se nærmere på fantasihistorien til Tunstad så får vi vite at fuglenes vinger er dinosaurenes forbein, mens flaggermusens vinger er pattedyrenes forbein. Etter hvert kommer våre forfedre opp på land og Tunstad trekker frem den populære kvastfinnefisken Tiktaalik. Noen forskere er nemlig enige i at denne tipptipptipptipp…oldefaren vår er dyret som fikk oss opp på land, og har dermed kvalifisert seg som et sterkt mellomledd mellom vannlevende dyr og de som lever på land. Tunstad sier seg å være enig (Tunstad, 2015). Men er den virkelig det? Først er det viktig å få fram at mange reportere, lærere og lekfolk ikke har lest den originale rapporten som disse store utsagnene som Tiktaalik baserer seg på og selv for de som har sett den så inneholder den noen ubeviselige antakelser som igjen gjør evolusjonspåstandene vanskelige å evaluere. Her trenger man å forstå seg på bl.a. fisk, firbente virveldyr, bein og ifølge cellebiolog David Menton, anatomien når det kommer til gange og svømming (Menton, 2006). En annen ting å være viss på er at det finnes utrolig mange arter av fisk, både levende og fossilisert i tillegg til flere arter som er utryddet. Når det kommer til Tiktaalik så er den uten tvil en fisk, og ikke noe midt i mellom. Fiskeekspertene Ahlberg og Clark skriver i tidskriftet Nature, samme tidsskrift der det ble rapportert om funnet av Tiktaalik, at Tiktaalik er enkelt og greit en fisk med de egenskaper man stort sett finner hos fisk (Menton, 2006). Jeg skal komme tilbake til dette antatte mellomleddet i en senere artikkel sammen med andre såkalte mellomledd som f.eks. Archaeopteryx, som Tunstad også er innom.

Mikro- og makroevolusjon
Erik Tunstad (2015) er flink til å hoppe fram og tilbake mellom fantasi og vitenskap. Han kan med god vitenskapelig grunn hevde at de forskjellige hunderasene har den euroasiske ulven som felles stamfar. Dette trenger man ikke ha vanskeligheter med å tro, både fra et vitenskapelig og bibelsk hold. Gud skapte alle dyr etter sine slag. Hvert av disse dyreslagene, i dette tilfellet ulven/hunden, hadde mer enn nok informasjon til den variasjon vi kan se blant de forskjellige hundene verden har å vise fram i dag. Alle disse har som sagt en felles stamfar, sannsynligvis denne ulven som kom traskende ut av arken etter syndefloden for ca.4500 år siden.
Vi ser stadig at Tunstad forveksler makro- og mikroevolusjon, eller evolusjon med variasjon. Det er viktig å skille mellom disse to. Og selv om Tunstad vet å skille mellom disse så mener han at makroevolusjon bare er mikroevolusjon over lengre tid, et vanlig mantra hos darwinister. Boken hans hadde fått mer tyngde hvis han heller la vekt på makroevolusjon og med solide bevis på at det skjer på et observerbart og vitenskapelig testbart nivå i dag. Han kunne brukt mer tid på å få frem virkeligheten på at Tiktaalik eller Archaeopteryx er sanne mellomledd; noe mer enn fisk og fugl. Ingen stusser over at flygefisken har vinger den kan gli med, men kanskje noen hadde stusset over det hvis den hadde vært utryddet og kun vært kjent fra fossilene?

Kritikk mot kreasjonistene 
La oss nå bevege oss over i det Erik Tunstad (2015) hevder kreasjonister tror på og noe av den kritikken de får gjennomgå. For det første kan det virke som han ikke har satt seg godt nok inn i kreasjonistlitteratur eller for den saks skyld Bibelen i de påstandene han kommer med. Han peker blant annet på ”det ondes problem”, de ekle og skremmende deler ved naturen som f.eks. løver som vi er redde for og motbydelige innvollsmark. Han hevder at dette er prøvelser som den allmektige og uendelig gode Gud av mysteriøse grunner hadde funnet for godt å plage oss med (Tunstad, 2015, s.371). Selv om Tunstad klarer å sette ting på spissen så er hele denne tanken feil. Kreasjonister har fullgode argumenter både når det kommer til farlige løver og motbydelige innvollsmark. Alt går tilbake til syndefallet. Før det fantes det ikke farlige løver eller motbydelige innvollsorm. Ja, det fantes løver og orm/mark, noe som etter syndefallet, og i enda større grad etter flommen ble slik vi kan oppleve dem i dag. Løver kan angripe og drepe mennesker og innvollsorm er motbydelig og kan skape ubehag i den det rammer. Når dyr og skapelsen møter en fallen verden i synd og ubehag blir den påvirket og tilpasset denne tilværelsen, og noen dyr blir farlige og noen ormer/marker blir ekle og motbydelige. Dette er allikevel ikke evolusjon, men variasjon og tilpasning i lange baner.

Videre hevder Tunstad helt feil at det ikke eksisterer vitenskapelige bidrag fra kreasjonister (Tunstad, 2014, s.383). Jeg regner først og fremst at han da sikter til moderne kreasjonister, for han kan vel ikke være såpass blind mot de gamle kjente vitenskapsheltene, der mange var bibeltro kreasjonister, at han kan mene at de ikke bidro stort og vesentlig innenfor vitenskapen? Det virker uansett at han ikke er godt nok innkjørt i den moderne kreasjonismen, for mangelen på vesentlige bidrag innenfor vitenskapen stopper ikke med de gode gamle. Vi kan se mange bragder blant moderne kreasjonister også. Dette har jeg skrevet en litt lengre artikkel om under tittelen Vitenskapshelter og kreasjonisme #2 og #3. Dermed ser jeg det som unødvendig å gjenta det her og nå.

La oss nå ta en titt på det Tunstad (2015) hevder er kreasjonistenes beste argumenter i felten. Her ser det ut som han ikke har gjort den aller beste researchen. Først burde han sjekket artiklene til de mest kjente kreasjonistnettstedene der de tar for seg argumenter som kreasjonister ikke burde bruke blant annet fordi de er feilaktige. For det andre burde han sjekke det han skriver og se om det virkelig stemmer med etablert kreasjonisme. Det første argumentet han trekker fram er at kreasjonister tror at fossilene ikke viser til noen forandring. Dette er direkte feil når det kommer til de fleste kreasjonister, men kanskje ikke ifølge mursteinen Atlas of Creation som Tunstad mottok gratis fra Istandbul av muslimen og forfatteren Adnan Oktar. Der hevder Oktar å kunne bevise at fossiler ikke viser til forandringer. De fleste kreasjonister er ikke enige med Oktar og har ikke noe problem med å se forandringer i fossilene. Det virker som Tunstad tar det av kreasjonistlitteratur han har liggende i nærmeste hylle, for billigst mulig penge (gratis), uten å undersøke innholdet nærmere, og stempler dermed kreasjonister flest med utsagn fra det han finner. Saken er den at vi kan se variasjoner innenfor de forskjellige artene og dyreslagene i fossilarkivet, på samme måte som vi kan observere det hos levende dyr i dag. Dette er vitenskapelig observerbart, og tyder ikke på at evolusjon fra molekyl til menneske skal ha skjedd. Det er bare en feilaktig slutning som forskere har gjort ut fra fossilrekkefølgen. Fossilrekkefølgen kan på en mye bedre måte beskrives ut fra et bibelsk flomperspektiv som jeg nok en gang har vært innom i en tidligere artikkel. Den forklarer også Tunstads argument på hvorfor vi ikke finner kaniner i prekambrium (Tunstad, 2015, s.407).

Argument to vil jeg mene er et brukbart argument som kreasjonister bruker, nemlig at fossilene ikke viser til noen mellomformer. Og selv om Tunstad (2015) hevder at dette er løgn, så ser jeg ikke noen gode vitenskapelige argumenter på dette i boken hans. Han hevder at kreasjonister mener at dette viser at artene oppstår spontant, skapt av Gud. For det første så skapte Gud alle dyr i løpet av de seks skapelsesdagene, hver etter sine slag og ikke etter de artene vi ser i dag. Tunstad hevder at de fossile lagrekkene er langt mer detaljerte enn kreasjonister vil innrømme, men hvorfor utdyper ikke Tunstad ”det mer detaljerte” som kreasjonistene ikke vil innrømme?
I et annet argument mener Tunstad (2015) at kreasjonister vil mene at ingen har sett noe utvikle seg. Veldig diffust som så mye annet innenfor evolusjonsteorien, men det virker som han tydelig peker på mikroevolusjon som ingen bibeltro kreasjonist kan nekte at skjer. Han tar for seg eksemplet om bjørkemålerne som kort sagt skiftet til mørkere farge i takt med luftforurensningen som gjorde trærne de satt på mørkere. Dette er nok en gang ikke bevis på at molekyl til menneske evolusjon har funnet sted eller at et dyreslag skal ha utviklet seg til et annet. Derimot er dette et godt bevis på at denne sommerfuglen tilpasset seg omgivelsene sine, en kreativ egenskap lagt inn av Den kreative Gud. I neste argument hevder Tunstad noe av det samme men her prøver han å skille mellom mikro- og makroevolusjon. Han påpeker at disse kreasjonistene godtar små endringer ”innenfor artene”, men at de i samme slengen skulle benekte at nye arter kan oppstå. Saken er at kreasjonister benekter ikke at nye arter innenfor det samme dyreslaget oppstår, eller at det kan skje større forandringer innenfor et slag og ikke bare minimale. Det skal for eksempel en ganske stor forandring til for å få en chihuahua ut av en ulv. Kreasjonister kan allikevel si seg enig i at chihuahuaen er i slekt med ulven. Dette trenger ikke være vanskelig å påvise, men at et dyreslag skal ha utviklet seg til et annet dyreslag vil være ganske så mye vanskeligere. Her trengs det forvandling, og det er ikke noe som tyder på at en forvandling skal ha skjedd, bare hvis man er såpass inngrodd i evolusjonstankegangen at man ønsker å tro det.
Evolusjon er usannsynlig er et annet argument Tunstad (2015) peker på som et av de beste kreasjonister har å komme med. Kort sagt så kan man påstå dette, men man bør jo begrunne det som kreasjonist, og det kan virke som Tunstad ikke har vært borti en god nok begrunnelse. I korte trekk så er det meget usannsynlig at molekyl til menneske evolusjon skal ha skjedd, dette finnes det mange dybdeartikler om både på nett og i kreasjonistlitteratur. Men ligger evolusjonstanken på mikroevolusjon eller variasjon innenfor slagene så er det mer sannsynlig, men med begrensinger som jeg har vært inne på under avsnittene om mutasjoner og naturlig utvalg. Det er disse forandringene Tunstad til stadighet prøver å fortelle oss at skal ha skjedd siden livets morgen og resultert i evolusjon fra encellede organsimer helt opptil ”O store menneske”.
Resten av argumentene er stort sett argumenter som enten de store kreasjonistorganisajonene er enige i at er dårlige argumenter, eller rett og slett argumenter som kan gis et bedre svar på enn det Tunstad gir uttrykk for at kreasjonister gjør.

’Dårlig design’ og feilaktige påstander om kreasjonister 
Men la meg ta for meg noen flere feilaktige påstander som Erik Tunstad stempler kreasjonister med i boken sin. For det første tar han frem de vanlige 'dårlig design' argumentene som evolusjonister gjerne kaster mot kreasjonister. Når sant skal sies så kan det hende at noe kan se ut til å ha dårlig design, men det er ikke Guds feil. Før syndefallet var alt perfekt, menneskekroppen hadde ingen defekter, alt fungerte optimalt. Etter fallet begynte en degenerering, feil og mutasjoner ble stadig mer vanlig, noe som har påvirket de forskjellige individene på vår jord. Men la oss allikevel se om argumentene til Tunstad har noe for seg (2015, s.417). La oss først ta dette med øyet. Her kommer han med direkte faktafeil. Han kaller både falkens og menneskets øyne som nokså sørgelige konstruksjoner, og videre at denne konstruksjonen er en pinlig affære. Jeg vet ikke hvor han har det fra, men han hevder visstnok at en kameralinse har bedre oppløsning enn menneskeøyet. Her tar herr Tunstad grundig feil. Hvis man bare tar en titt i det evolusjonsomfavnende tidsskriftet Illustrert vitenskap (IV, 2007) så hevder de at øyet har en oppløsning på opptil 576 megapiksler. Et superkamera kan ha opptil 50 megapiksel (Urke, 2015), ganske langt unna øyet. Men det skal sies at det arbeides med teknologi som kan gi kameraer enda bedre oppløsning, og til og med muligheter til å matche øyet. Dette gir allikevel ikke grunn til å kalle øyets konstruksjon dårlig. Ut fra skrivemåten til Tunstad så regner jeg ikke med at Tunstad hadde et slikt fremtidskamera for øyet når han skrev boken. Øyet er heller ikke ment til å fungere som et superkamera, det fungerer helt fint som det gjør til de formål den trengs til. Tunstad tar f.eks. fram det klassiske argumentet at netthinnen i menneskeøyet er vrengt og dermed dårlig designet med tanke på at stavene og tappene sitter med bakenden ut og med reseptorene pekende vekk fra lyskilden. Lyset må altså gjennom et lag av celler og nerver før det endelig registreres og kan brukes av hjernen til å bygge opp et bilde av hva som til enhver tid befinner seg utenfor hodet (Tunstad, 2015, s.417). Dr. Jonathan Sarfati påpeker i sin bok By design at det hadde vært fint om antikreasjonister faktisk hadde lært noe om øyet før de kom med slike uttalelser som Tunstad gjør. Oftalmologen Dr. George Marshall sier at idén om at øyet er vrengt bakover kommer av mangel på kunnskap rundt øyets funksjon og anatomi (Marshall ifølge Sarfati, 2008, s.194). Saken er at lyset må gjennom nervene fordi årehinnen opptar plassen bak øyet, noe som igjen vil gi rik og nødvendig blodtilførsel til det meget metabolaktive og spesialiserte pigmentet i netthinnen kalt for epitel, eller epithelium på engelsk. Dr. Jonathan Sarfati som holder seg til Dr. Marshalls ekspertise rundt øyet sier at dette er nødvendig for at fotoreseptorene både skal kunne bli fornyet og ha mulighet for å absorbere vekk overskuddsvarme. Derfor er det også nødvendig at disse nervene befinner seg foran og ikke bak, og dermed kan de med fordel la lyset ta en ”snarvei” hvis man skal kalle det for det. Sarfati (2008) utdyper videre med å si at det ikke har noe som helst å si for øyets funksjon hvis netthinnen hadde fått innvilget sine antatte forbedringer. Vi kan konkludere med å si at også flere evolusjonister kan si seg enige i dette; at en vrengt netthinne hos dyr og mennesker faktisk kan betjene dem til det gode og gi dem svært god visuell skarphet i synet (Gurney, 1999). Mer om øyet kan du lese i en tidligere artikkel jeg har skrevet om øyet som et svært komplekst organ.

Tunstad tar videre for seg flere tåpelige argumenter som skal påvise dårlig design hvis en skaper hadde stått bak. Han viser til pusterøret som er plassert rett ved siden av der vi stapper inn maten vår, og han begrunner dette med at man faktisk kan bli kvalt. Jeg tror det ikke er nødvendig å si noe mer om det enn: spis forsiktig Erik! Videre bruker han ryggen som eksempel på at designeren har gjort en dårlig jobb. Ansvarsbyrden legger han på de med ryggproblemer som ifølge ham ville hevdet at dette er selve erkeeksemplet på dårlig design. Kanskje man først og fremst burde ha tenkt litt mer på ryggen når man løftet ting og belastet ryggen. Forskning viser faktisk til at noen av årsakene til ryggproblemer er jevnlig misbruk av kroppen, noe som viser seg å være svært vanlig i en moderne og stresset hverdag. Dr. Jerry Bergman utdyper dette ved å peke på dårlig holdninger, mangel på trening, stress og uvanlige stillinger over lengre tid som vesentlige årsaker til ryggproblemer. Andre faktorer igjen kan være fedme, svekkelse i beina eller røyking for den saks skyld, som kan medvirke til osteoporose. Det er med andre ord påvist at ryggplager ikke kommer av den evolusjonære tankegangen at vi opprinnelig var ment til å gå på alle fire og ikke rakrygget (Bergman, 2001). Tunstad nevner noen flere slike 'dårlig design' argumenter i boken sin men vi får nøye oss med de overnevnte. Disse eksemplene er stort sett blitt motbevist av forskere flere år tilbake i tid.

Hvis vi følger Tunstad (2015) videre inn i biogeografiens sfære så kan vi se ham ta for seg blant annet det han mener er Guds merkelige plassering av strutsen. Han lurer fælt på hvorfor Gud, hvis han finnes, i det hele tatt brydde seg med å skape en egen struts for hvert kontinent. Tunstad har visst nok engang ikke lest grunnleggende skapelseslitteratur, eller sin Bibel for den saks skyld. Dette er grunnleggende kreasjoniststoff som Tunstad burde vært inneforstått med når han først skal angripe skapertroende. Tunstad har vært inne på lignende tilfeller i boken, men da har han kalt det for evolusjon. Dette med strutsen vil han vel også mene egentlig er evolusjon siden det finnes forskjellige strutser på hvert kontinent. Dette viser bare hvordan verdensbildet hans fargelegger forståelsen hans om Gud, hvis ting i følge ham hadde vært skapt. Alle strutsene har utgangspunkt i dyreslaget, som mest sannsynlig var en struts med nok variasjon i genene til å kunne tilpasse seg de forskjellige klimaene og levevilkårene på de forskjellige kontinentene. Variasjon innenfor dyreslaget er ikke noe nytt for en som tror på Gud som skaperen, noe jeg allerede flere ganger har vært innom i denne anmeldelsen. Tunstad tar videre fram lignende eksempler om aper og hvordan apene fra Sør-Afrika skal ha kommet seg over til Sør Amerika. Lignende problemstilling har jeg tatt for meg når det blant annet kommer til kenguruenes ferd til Australia. Det kan mye sannsynlig ha fungert på en lignende måte, noe du kan lese om i artikkelen om kenguruen.

Avslutning 
Det er mye som kunne blitt tatt fram rundt Tunstads bok, som også sies å være fjorårets store bok om evolusjon. Den er stor, på godt over 450 sider, men mangler allikevel god vitenskapelig dybde. Jeg mener at en bok som skal representere vitenskap ikke burde gitt fantasien så stort spillerom som denne gjør. Tunstad virker uenig. Jeg hadde jo egentlig forventet mer fra en ihugga Darwinist som Tunstad, eller kanskje ikke? Mens jeg leste boken så noterte jeg så blekket sprutet, og hadde jeg utbrodert alle punktene så hadde anmeldelsen nok aldri blitt ferdig. Her har jeg allikevel nøyd meg med å ta frem noe av det jeg har sett på som det mest vesentlige å få fram. I det store og hele så er nok ikke dette en bok jeg vil anbefale for verken kreasjonist, darwinist eller den alminnelige mann på gata, selv om den kan være spennende og interessant lesing til tider.

Kilder: 
Ambler, M. (2012) Natural selection ≠ evolution. Creation. [internet] Tilgjengelig fra: http://creation.com/natural-selection-evolution. [lest: 18.05.2016].
Andreassen, J. (2009) Darwinboken - Hva du ikke visste om Charles Darwin. Origo Forlaget, Herning.
Bergman, J. (2001) Back Problems: How Darwinism mislead researchers. Journal of Creation [internet] Tilgjengelig fra: 

          http://creation.com/back-problems-how-darwinism-misled/ [lest: 18.05.2016]. 
Bergman, J. (2011) The Dark Sides of Charles Darwin. Master Books, Green Forrest. 
Grigg, R. (2004) Darwins illegitimate brainchild. Creation. [internet] Tilgjengelig fra: http://creation.com/charles-darwins-illegitimate-brainchild. 
          [lest: 18.05.2016]. 
Gurney, P. (1999) Is our ’inverted’ retina really ’bad design’? Journal of Creation [internet] Tilgjengelig fra: 
          http://creation.com/is-our-inverted-retina-really-bad-design [lest: 18.05.2016]. 
Illustrert Vitenskap (2007) Hvor høy oppløselighet har vårt eget syn? [internett] Tilgjengelig fra: 
          http://illvit.no/mennesket/kroppen/hvor-hoy-opploselighet-har-vart-eget-syn/ [lest: 24.04.2016]. 
Nielsen, L.J. (sjef red.) (2008). Livets Utvikling. Illustrert Vitenskaps Bibliotek. 
Purdom, G. (2006) Is Natural selection the same thing as evolution? I: Ham, K. (red.) The New Answers Book, s.271-282. Green Forest, Master Books. 
Sanford, J. (2005) Genetic Entropy & The Mystery of the Genome. Elim Publishing, New York. 
Sarfati, J. (2008) By Design. Creation Book Publishers. 
Tunstad, E. (2015) Evolusjon – Basert på en sann historie. Humanist Forlag, Grønland. 
Urke, E.H. (2015) Over Oslo med supervidvinkel og 50 megapiksel. Teknisk Ukeblad [internett]. Tilgjengelig fra: 
          http://www.tu.no/artikler/kommentar-over-oslo-med-supervidvinkel-og-50- megapiksler/224003. [lest: 01.05.2016].

6 kommentarer:

  1. Vil anbefale deg å lese "Why evolution is true" av Jerry Coine. Den er mindre streng i språket enn "Evolusjon" og er lett å forstå - hvis du fortsatt er kreasjonist etter den så blir jeg imponert.
    Dette gjelder spesielt alle andre som kommer innom denne "anmeldelsen" av Tunstads bok. Kreasjonisme er FEIL, og det finnes utrolige mengder beviser for det. Hvis dere er i tvil, les flere bøker, som "The Greatest Show on Earth" "The Origin of Species" "Your inner fish" og "Life Ascending" heller enn bloggposter som denne. Eller, dere kan velge å gjemme dere inne i en liten boble og fornekte 2000 års verdt med vitenskapelig fremgang - det er deres valg og kun dere som har noe å tape på det.

    -Oscar

    SvarSlett
  2. Hei Oscar
    Takk for kommentar. Jeg har lest en del evolusjonslitteratur. Har bl.a. lest "Why Evolution is True" av Jerry Coyne (ikke Coine) og "The Origin og Species" som du nevner. Jeg tror selvfølgelig på evolusjon i mikroperspektiv, men det vil jeg heller kalle for variasjon for det er det det er. Det finnes ikke noe som helst empiriske bevis for makro evolusjon (urcelle til urmaker for å sette det på spissen). Coyne kommer med en god del feil når det kommer til kreasjonister og kreasjonisme, samtidig som de aller fleste av hans argumenter er imøtegått av kreasjonistforskere med gode vitenskapelige grader fra sekulære universiteter. Kanskje det kommer en anmeldelse av Coynes bok etterhvert! :)

    - Jarmo

    SvarSlett
  3. Heisann,

    Spørsmålet er jo da, om du godtar at det finnes variasjon (som er et resultat av mutasjoner, som ikke er mer komplisert enn feil gjort under kopieringen av DNA), og du godtar at DNA er materialet for denne variasjonen (som jeg regner med at også du gjør), så er det ikke et langt hopp å anta at denne variasjonen, dersom den gjør det lettere for en organisme å overleve, vil videreføres. Det vil ikke "dårlig" variasjon. Dette er i bunn og grunn prinsippet bak evolusjon. Mikroevolusjon sees hele tiden, blant insekter og sprøytemidler, antibiotikaresistente bakterier, finkene på Daphne Major i Galapagos studert av Grant-paret og min personlige favoritt, myxomavirus i kaniner. Myxoma ble introdusert til Australia på 50-tallet og drepte nesten alle kaninene (som er en pest og en plage der borte). Men ikke alle, og nå er viruset mindre dødelig, fordi de dødeligste variantene drepte kaninen for fort til at det kunne bli spredt. Her er en artikkel om det i PLOS One (open access): http://journals.plos.org/plospathogens/article?id=10.1371/journal.ppat.1002950

    Dette er variasjon, men også naturlig seleksjon som virker på denne variasjonen, og i sin tur skaper den mikroevolusjon. Hva er det med dette som du ikke godtar?

    Makroevolusjon er også definitivt bevist, igjennom fossiler, DNA-studier (vi has samme HOX-gener som f.eks. fluer), geologi, geografi (Det er bare innførte amfibier på Hawaii…), fysikk, anatomi (e.g. halebenet og blindtarmen) og støttes av alle vitenskapelige grener. Jeg regner med at du ikke er en stor fan av Dawkins, men han kaller kreasjonister for "History-deniers" - det er sant. For dersom du godtar teorier om f.eks. kontinentaldrift, hvordan kan du velge å overse argumentene denne teorien tilfører evolusjonsteorien? (Da mener jeg fossiler av relaterte arter på forskjellige kontinenter, pungdyr i Australia OG Sør-Amerika, Wallace-linjen etc...)

    Når det kommer til urcellen er det åpenbart at vi ikke vet hva som har skjedd, men vi har hypoteser. Jeg er ikke religiøs og tror (det er vel strengt tatt alt man kan gjøre om ting som hendte i livets begynnelse rundt 3.6 milliarder år siden) at livet har en oppstod spontant. Det kom nylig ut en bok som heter "A New History of Life: The Radical New Discoveries about the Origins and Evolution of Life on Earth" av Peter Ward og Joseph Kirschvink (mannen bak Snowball Earth). Morsom lesning. Ikke nødvendigvis den korrekt, men det viser at vi har ideer om hva som kan ha skjedd. Personlig mener jeg det ikke er noe problem om du mener en eller annen gud skapte livet i begynnelsen, men ikke si at vi ikke har noen ide som helst om hva som kan ha skjedd.
    Ordet "kreasjonist-forsker" er meningsløst. Det finnes forskere som er kreasjonister, men det har ingen innvirkning på deres kompetanse om kjemi eller relativitetsteorien. Lykke til med å finne en eneste publikasjon om evolusjon som benekter den i en seriøs, fagfellevurdert journal.

    Det er en ting som er farlig med å benekte evolusjon (dette inkluderer også å bare kalle det for "variasjon"): Vi lever i en tid hvor matvaretilgangen må sikres mer og mer. Når man dyrker eller modifiserer arter for optimal vekst, må man tenke på hvilke skadedyr som kan skade dem. Ikke å ta evolusjon av inn i planleggingen vil gjøre matproduksjonen veldig sensitiv til endringer i bakterier, sopp og virus. Det samme gjelder i mennesker og sykdom.

    Ja, takk, Coyne er korrekt! Lykke til med å brekke i stykker argumentene hans, det er vanskelig uten å referere til irrelevante kilder e.g. Journal of Creation som ikke er en vitenskapelig publikasjon. På nettsiden står det «Journal of Creation is dedicated to upholding the authority of the 66 books of the Bible, especially in the area of origins.» - det blir aldri nøytrale publikasjoner når du har en slik agenda.

    Mvh
    Oscar

    SvarSlett
  4. Jeg har ikke tid til noen lang avhandling, men skal prøve å gi litt korte svar. Variasjon for meg er alt som skjer gjennom bl.a. mutasjoner, naturlig seleksjon (som faktisk kreasjonisten Edward Blyth var i forskjøpet av Darwin med å oppdage) og survival of the fittest. Og er enig at nyttige egenskaper dermed kan videreføres hvis det hjelper på overlevelsen. Men i disse tilfeller finnes det ikke noe tilførsel av informasjon uten ifra. Alt ligger latent i skapningen. Som regel mister man informasjon, eller at det blir omstokket, men aldri tilføyd noe nytt. Gener slås av og på osv.. Finkene på Galapagos er jo kun et eksempel på tilpasning, det er ikke noe bevis på makroevolusjon.

    Med andre ord, jeg godtar mye av det som empirisk kan bevises av det du skriver: finkene på galapagos, antibiotika resistente bakterier osv. Alt dette kan observeres. Men det forblir fortsatt finker og bakterier, ikke noe som gjør dem til noe annet. Ikke noe bevis på store sprang som makroevolusjon er, men du er jo enig i at dette er mikroevolusjon.

    Halebein og blindtarm er ingen bevis på makroevolusjon dessverre, det samme gjelder like HOX-gener hos fluer). Empirisk fungerer det ikke, og det er på empirien man bør bygge vitenskapen på. Kontinental drift tror jeg til en viss grad på, men jeg tror det hele skjedde under det årlange syndefloden beskrevet i Bibelen, så å bruke de beskrivelser om flommen som er beskrevet i Bibelen, så skal det være fult mulig for en rask kontinental drift for ca.4500år siden. Jeg fornekter heller ikke historie, det er mer Dawkins selv som nekter historie når han bl.a. er i stand til å nevne at Jesus aldri har eksistert i boken "The God Delusion", hvis jeg husker riktig at det var der han påpekte det. Det er jo heller han som er en "history denier" for åpenbare historiske bevis.

    Ja, ikke sant, angående urcellen har vi ikke bevis, men når dette beskrives i diverse lærebøker og barnebøker som fakta så ser man litt hvor gjerne man sku ønske at det hele var sant. God vitenskapelig skikk er å ikke fremheve noe som fakta og bevis når det ikke er det. Det blir også feil å bygge en hel evolusjonsteori fra urcelle til urmaker på noe man ikke har bevis for. Man bør jo ha bevis for sitt utgangspunkt. Det at livet oppstår spontant har også vært motbevis for over 100år siden av den anerkjente vitenskapsmannen Louis Pasteur (en kreasjonist vel og merke), så det er faktisk vitenskapelig bevist at liv ikke kan oppstå av seg selv. Takk for boktips forresten! :)
    Men det er spennende med teorier! Du sier du ikke har problem med å tro at det kan stå en gud bak starten, men da går du jo selv bort fra vitenskap til tro og da er man jo like langt :)

    Okey, jeg mente forskere som er kreasjonister. Når man skriver så er det lett å velge ord som faller inn der og da. Som forskere har kreasjonister sine egne fagfellevurderte tidskrifter og publikasjoner som har vitenskapelige artikler. Og Journal of Creation er en av dem. De forsvarer Bibelens 66 bøker og gjør det på en god vitenskapelig måte slik jeg ser det :) Evolusjonspublikasjoner er heller ikke nøytrale, de bygger på sitt verdensbilde, mens kreasjonister bygger på sitt verdensbilde!

    Beklager hvis dette ble litt rotete, men har lit dårlig tid, så da blir svaret mitt litt sånn halvveis! Har også skrevet endel om disse tingene i andre artikler på bloggen her.

    mvh. Jarmo

    SvarSlett
  5. Her var det utrolig mye tull.

    Jeg gidder ikke å korrigere alt; det ville tatt for lang tid. Folk får heller lese boken "Evolusjon – Basert på en sann historie" selv og gjøre seg opp sin mening. "Ancestor's Tale" av Richard Dawkins er også en fantastisk bok.

    "Alternativene" til evolusjonslæren er religion. Det finnes tusener av ulike religioner, mange av dem med sine egne skapelsesmyter. I noen av skapelsesmytene starter alt med et "ur-egg", slik vi så under åpningsseremonien under OL på Lillehammer. I andre skapelsesmyter er jorden ryggskjoldet på en skilpadde eller ryggen på en elefant. De første menneskene på jorda het noen steder Ask og Embla. Bibelen har en skapelsesmyte der dyr og planter ble "skapt" FØR mennesket, i 6-dagers-myten, og en skapelsesmyte der dyr og planter ble "skapt" ETTER mennesket, i Adam-og-Eva-myten.

    Ifølge bibelen ble verden "skapt" for rundt 6000 år siden, altså 5000 år etter slutten på siste istid i Norge, 8000 etter at det eldste kjente flatbrødet ble bakt, og 66 millioner år etter at dinosaurene døde ut.

    Bibelen forteller oss om en lang rekke guddommelige massemord der Den Usynlige Mannen slakter ned folk i enorme antall. Bibelen gir oss regler for hvor mye vi skal betale for slavene våre og hvordan vi skal behandle dem. Bibelen gir oss lover om dødsstraff for "forbrytelser" som å bruke "onde ord" om foreldre eller å jobbe sju dager i uka. Bibelens forbilder (altså menn) har ofte en drøss med koner samtidig. Bibelen oppfordrer til knusing og spising av småbarn. Og så videre.

    Man skal være temmelig spesiell for å tro på bibelen og benekte virkeligheten så mye som vi ser her.

    SvarSlett
  6. Hei Bob
    Takk for kommentar. Kan du fortelle meg mer konkret hva som er tull i anmeldelsen av Erik Tunstads bok? Ellers takker jeg for boktips.

    mvh. Jarmo

    SvarSlett