 |
| kilde: pixabay.com |
Den engelske filosofen Francis Bacon (1561-1626), som også var en bibeltro kreasjonist, anses som en av de sentrale grunnleggerne av det som i dag går under betegnelsen ”den vitenskapelige metode” (fra nå av DVM). Metoden går først ut på å samle inn observert eller eksperimentell data for så å formulere og teste en hypotese man har utformet. For å få resultatene enda mer detaljerte så kan man gjøre flere observasjoner eller eksperiment rundt samme område (Wikipedia, 2013). Troverdigheten til dataene som blir lagt fram skal testes nøye med et mål om å kunne motbevise/falsifisere det. Klarer man ikke det så vil gjeldende teori enn så lenge stå fast (Wikipedia, 2013; Werner, 2008).
Den avdøde Karl Popper, en Darwinist og vitenskapsteoretiker, var mannen som strammet inn DVM for i større grad å kunne kvalitetssikre de resultat man kom fram til. I tillegg til det å teste en observasjon la han stor vekt på falsifiseringsforsøk som kunne utfordre resultatene man kom fram til. Han mente å ha kommet fram til den konklusjonen at Darwinismen ikke er en testbar vitenskapelig teori men et metafysisk forskningsprogram og et mulig rammeverk for testbare vitenskapelige teorier. Selv om Popper trodde på evolusjon, så innså han at den stort sett stoppet opp ved troen, og at den ikke var i stand til å tåle nåløyet til DVM (Wikipedia, 2013; Unfred, 1982; Morris, 1996).
Flere andre forskere har også gått grundig til verks og satt store spørsmålstegn ved darwinismens holdbarhet rent vitenskapelig sett, også satt opp mot DVM. Blant disse finner vi flere tidligere evolusjonister (Werner, 2008; Creation.com; Ham, 2009; Wieland, 2000). For å ta for oss en av disse forskerne, kan vi nevne Dr. Carl Werner, med doktorgrad i medisin, som tok utfordringen fra en klassekamerat om å gå i dybden å sjekke ut de såkalte bevisene i evolusjonsteorien. Han tok på seg oppgaven som en tilhenger av evolusjon og etter mange års ærlig etterforskning, eksperimentering, lesing, og testing av denne teorien, kom han fram til en klar konklusjon, at evolusjonsteorien er usann og ikke holder mål på det vitenskapelige plan (Werner, 2008). Hvis interessen for prosjektet hans er tilstede kan man bl.a. få en mer detaljert oversikt over noen av eksperimentene hans i boken ”Living Fossils – Evolution: The Grand Experiment Vol.2”, og ”Vol.1” kan også være verd en titt.
 |
| kilde: pixabay.com |
Når man forsker på noe som skal ha skjedd i en fjern fortid så spiller forskerens verdensbilde en vesentlig rolle i tolkningene av data. Professor Marvin Lubenow sier i sin bok Bones of Contention at vitenskapen og DVM først og fremst er rettet mot forskning i nåtid, og at man derfor ikke kan få like nøyaktige resultater med forskning i fjern fortid. Han peker videre på at DVM bare gjelder fortiden på en mer indirekte måte, og når man ikke har historiske kilder eller nedtegnelser så må det mye tolkning til, som fort kan vise seg å være feil. Videre sier Lubenow med støtte fra R. G. Collingworth, tidligere forsker ved Oxford, at det er en høy grad av subjektivitet inne i bildet når man skal rekonstruere fortiden vitenskapelig (Lubenow, 2004). I denne sammenhengen overser mange forskere det historiske kildematerialet fra 1.Mosebok (og Bibelen generelt), og hvordan man historisk, på en indirekte måte, kan koble inn DVM til å teste de sentrale begivenhetene som de bibeltro kreasjonister hevder skal ha funnet sted, spesielt gjennom de 11 første kapitlene. Dette skal vi komme tilbake til om litt. Det som har skjedd i fortiden må vi tro på, tro fordi ingen kan reise tilbake i tid for å se hva som har funnet sted, enten at liv oppstod av seg selv eller at Gud skapte universet. Ifølge Dr. Henry M. Morris kan verken evolusjonsteorien eller kreasjonistsynet testes direkte opp mot DVM, men han legger til at begge deler kan diskuteres vitenskapelig. Dr. Morris hevder at de forutsetninger man har å legge fram innenfor kreasjonismen samsvarer mye bedre med de vitenskapelige fakta enn de man har å legge fram innenfor evolusjonsteorien, og at den også bærer med seg færre uløste problemstillinger (Morris, 1996). Han legger til at det også går an å snakke vitenskapelig om det som angår kreasjonisme, og forsvare det, uten å måtte sitere Bibelen, noe han viser i andre del i The Modern Creation Triology kalt Science & Creation fra 1996 (ibid.).
I både evolusjonsteorien og skapelsesteorien spiller tro en vesentlig rolle ut ifra det verdensbildet man har. Det vi kan gjøre er å bruke DVM for å observere bevis i nåtiden for så å gjøre en vurdering av hvilken historie som støtter best opp under bevisene (Smith, 2009). I dette tilfelle har bibeltro kreasjonister og evolusjonister akkurat de samme faktaene på bordet å undersøke. Det man ofte glemmer er at evolusjonsteorien også baserer seg helt og holdent på tro, ofte med et ateistisk verdensbilde i grunn. På CMI’s hjemmesider beskriver Calvin Smith det ateistiske verdensbildet som en tilfeldig begynnelse, en utvikling gjennom tilfeldige prosesser og at det til syvende og sist ikke finnes noe endelig håp for fremtiden (ibid.). Selv om begge parter har de samme fakta tilgjengelig er kreasjonistene helt uenige med konklusjonene som blir gjort, ut fra de forutsetningene evolusjonistene tar utgangspunkt i (Smith, 2009). La oss ta livets opprinnelse som et eksempel, der Urey Millers eksperiment blir lagt fram som bevis i flere lærebøker (bl.a. Seigen, 1997) om at liv tilfeldigvis skulle ha oppstått av seg selv i en ursuppe i en fjern fortid, selv om alle vitenskapelige og matematiske odds taler imot dette (Wilder-Smith, 1982; Tveter, 2012). Samme med fossillagene, de forteller oss om dyr som har dødd, ofte som et resultat av en katastrofal hendelse, og ikke som et digert beinarkiv som liksom skal bevise utvikling fra et dyreslag til et annet. Slik evolusjon er verken observerbart eller testbart i henhold til DVM (Werner, 2007; 2008; Morris, 1996).
Kreasjonisme og DVM
Hvordan fungerer dette fra et Bibeltro ståsted? Som sagt så har vi de samme fakta på bordet, og de samme observerte fakta å ta utgangspunkt i, men med helt forskjellige konklusjoner. For å ta kort noen eksempler så kan vi nevne fossillagene vi finner over store deler av kloden i dag, mange av de store juv, daler og fjellkjeder, oljen vi får opp fra havet med mer. Disse ting passer perfekt inn i historien om syndefloden og omfanget den ville hatt hvis man tar den Bibelske historien i betraktning slik den står skrevet i 1.Mos kap.6-9. Dette er et omfattende tema som jeg gjerne vil komme mer detaljert tilbake til i senere artikler. Videre så er det klart observerbart og testbart å se at et dyreslag ikke blir til et nytt dyreslag. Det er sant at vi kan observere variasjoner innenfor de forskjellige dyreslagene, men dette er ikke noe bevis på evolusjon, heller et bevis på et mangfoldig genom som åpner for variasjoner hos det enkelte dyreslag, enten det er hunder, katter, edderkopper eller fluer. Det finnes et vidt spekter av variasjon innenfor disse, men ingen av disse kan observeres eller testes at er i ferd med å utvikle seg til noe annet høyerestående slag enn det de allerede er. Så her står den bibelske tankegangen fast, at Gud skapte dyrene hver etter sitt slag. Selv om selve begynnelsen, skapelsen av dyrene ikke kan observeres, så kan vi observere hunder, katter, edderkopper og fluer, hver etter sine slag, og ingen mellomting på vei til å bli noe annet. Dette er fullt ut observerbart og testbart og motbeviser ikke Bibelen, men er heller med på å bekrefte den til å være sann på dette området, og at evolusjon ikke har funnet sted. Selv om dette er en tolkning av fortiden koblet til det vi kan observere i dag, så skal jeg ikke hevde at den passer perfekt inn i rammene til DVM, men de historiske kilder kan være en hjelpende hånd på veien. Videre kan vi koble historien om Babels tårn og språkforvirringen (1.Mos. kap.11) som en klar forklaring på opphavet til de forskjellige menneskerasene og språkene vi kan observere rundt oss i dag.
 |
| kilde: pixabay.com |
De fleste forskere tror jo på evolusjon?
I noen kommende artikler vil jeg bl.a. ta utgangspunkt i kommentarer fra kommentarfeltene på bloggen eller fra Facebook. I dette tilfellet kan jeg like godt gjøre en liten begynnelse med et utdrag fra en anonym kommentar på et tidligere innlegg på bloggen min der et utdrag av denne kommentaren lyder at:
”99,9% av alle forskere støtter evolusjonsteorien og teorien om bigbang. Den lille delen som ikke gjør det er stort sett religiøse fanatikere.”
Resten av kommentaren kan jeg eventuelt svare på ved en senere anledning, men la oss ta for oss dette vanlige argumentet bibeltro kreasjonister ofte møter på sin ferd. For det første må man være forsiktig med å slenge ut et prosenttall uten å ha solid grunnlag eller kilde for å kunne påstå det. Nettstedet ”Skeptics” (se link under kilder) tar frem denne påstanden som sirkulerer på nettet uten å ha en klar kilde for hvor man har disse tall fra og hvordan denne antatte undersøkelsen skal ha blitt gjort, i tillegg til at den kilden man henviser til er på grensen til å være foreldet (1991) og mye kan ha skjedd statistikkmessig siden den tid. Men nok om det, det er allikevel ikke så stor tvil om at de fleste forskere innenfor området er evolusjonister.
La oss allikevel anta at nevnte prosentsats mer eller mindre stemmer med virkeligheten og ta utgangspunkt i det. Kan alle disse 99,9% ta feil? Som vi har sett tidligere i denne artikkelen så må vitenskapen kunne gå gjennom nåløyet til DMV for å kunne regnes som vitenskapelig. Evolusjons- og Big Bang teorien er sterkt preget av filosofiske fordommer som igjen er sterkt med på å farge samfunnet gjennom den oppmerksomhet den bl.a. får i skole, magasiner, bøker og media generelt (Howard, 2014). Her tolker man de såkalte ”bevisene” istedenfor å kunne observere og teste dem i nåtid. Vitenskapsmenn kan ha en like stor tendens til sterk tro selv om bevisene peker i motsatt retning. La oss med dette i bakhodet bevege oss til noe som viser at flesteparten av forskere kan ta feil i den vitenskapelige verden:
1. Innenfor astronomien trodde de fleste vitenskapsmenn i Galileos og Copernicus samtid at jorden var universets sentrum og at alle himmellegemene roterte rundt jorden. Selv om Galileo og Copernicus hadde bevisene om at dette ikke stemte, så klarte ikke vitenskapen å akseptere det før etter hvert når de innså at bevisene ble altfor overveldende (Howard, 2014).
 |
| kilde: pixabay.com |
2. Innenfor medisin ser vi hvordan majoriteten av den vitenskapelige verden tok feil når de trodde at årelating kunne kurere diverse sykdommer, når denne metoden de aller fleste gangene hadde helt motsatt effekt. Dette holdt man på med gjennom store deler av middelalderen, bl.a. fordi man ikke turte å stille spørsmålstegn ved den da kjente fysikeren, forfatteren og filosofen Galen. Dette til tross for at han hadde sine ”beviser”, og lærte andre om både observasjon og eksperimentering (ibid.). Så feil kunne man ta.
3. For å ta et eksempel til så var såkalt ”Spontan Generasjon”, eller ”Spontaneus generation” som det heter på engelsk, allment akseptert innenfor vitenskapen til rundt midten av 1800-tallet. Denne teorien gikk ut på at skadedyr oppsto fra råtten mat eller avføring i løpet av noen dagers/ukers tid. Et av flere eksperiment som skulle ”bevise” dette var eksperimentet til Dr. Jan Baptista von Helmont. Den gikk, latterlig nok (kan vi si), ut på å samle hvete og legge det i en krukke sammen med skittent og svett undertøy, eller kluter, for så å vente i tre uker på såkalt ”spontan generasjon”. Etter at disse ukene var gått så befant det seg en hvit mus i krukken. Konklusjonen var dermed at hvite mus blir til ut i fra skittent og svett undertøy tilsatt hvete. Denne allment aksepterte teorien innenfor datidens vitenskap ble motbevist gjennom forsøk av kreasjonist forskeren Louis Pasteur, som gjorde nøye vitenskapelige forsøk som beviste at liv bare kunne oppstå fra liv (Werner, 2007; Howard, 2014; Wikipedia, 2013). Til tross for Pasteurs bevis så tror mange forskere i dag på såkalt abiogenesis, at alt liv har blitt til fra ikke-levende kjemikalier.
Dette er bare noen eksempler på hvorfor vitenskap ikke kan bli bestemt eller baseres på stemmene til majoriteten av vitenskapsmenn, spesielt når en teori ikke tåler nåløyet til DVM. En god konklusjon på hvorfor flesteparten av vitenskapsmenn tror på evolusjon, er fordi flesteparten av vitenskapsmenn tror på evolusjon, og når de fleste av dem blir bedt om å gi bevis på evolusjon, så gir de ofte veldig vage svar, og ofte utenfor sitt eget ekspertise område ifølge blant andre Gordon Howard som står bak artikkelen ”Can all those scientists be wrong?” i siste utgave av ”Creation Magazine”, og viser så videre til et par eksempler på dette (Howard, 2014, s.22).
Kilder:
Creation Ministries International (u.å.) Some scientists alive today(…) [internett] Tilgjengelig fra:
http://creation.com/scientists-alive-today-who-accept-the-biblical-account-of-creation
[lest: 14.01.2014]
Ham, K. (2009) Evolutionist Turned Creationist [internett] Tilgjengelig fra:
http://blogs.answersingenesis.org/blogs/ken-ham/2009/02/18/evolutionist-turned-
creationist [lest: 15.01.2014]
Howard, G. (2014) Can all those scientists be wrong? Creation, 36(1), s.20-22.
Morris, H.M. & Morris, J.D. (1996) The Moderne Creation Trilogy – Volume II – Science and
Creation. Green Forest, Master Books.
Skeptics. (2012) Are only 700 out of 480000 life scientists creationists? [internet] Tilgjengelig fra:
http://skeptics.stackexchange.com/questions/6219/are-only-700-out-of-480-000-life-scientists-
creationists [lest 18.01.2014]
Smith, C. (2009) Genesis: The Missing Piece of the Puzzle [internet] Tilgjengelig fra:
http://creation.com/genesis-the-missing-piece-of-the-puzzle [18.01.2014]
Steigen, A. (1997) Naturfag for voksne – Grunnbok 2. Gyldendal Norsk Forlag.
Tveter, K. (2012) Livet – skapelse eller tilfeldighet? Hermon Forlag.
Unfred, D. (1982) Evolution as religion [internett] Tilgjengelig fra:
http://creation.com/evolution-as-religion [lest: 15.01.2014]
Werner, C. (2007) Evolution: The Grand Experiment. Audio Visual Consultants, Inc.
Werner, C. (2008) Living Fossils - Evolution: The Grand Experiment Vol.2. Audio Visual
Consultants, Inc, Green Forerest
Wieland, C. (2000) Recovery from evolution. [internett] Tilgjengelig fra:
http://creation.com/recovery-from-evolution [lest: 18.01.2014]
Wikipedia. (2013) Francis Bacon. [internett] Tilgjengelig fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Francis_Bacon [lest: 19.01.2014]
Wikipedia. (2013) Francis Bacon. [internett] Tilgjengelig fra:
http://en.wikipedia.org/wiki/Francis_Bacon [lest: 19.01.2014]
Wikipedia. (2013) Karl Popper. [internett] Tilgjengelig fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Popper [lest: 19.01.2014]
Wikipedia. (2013) Scientific Method. [internett] Tilgjengelig fra:
http://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_method [lest: 19.01.2014]
Wikipedia. (2013) Spontan Generasjon. [internett] Tilgjengelig fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Spontan_generasjon
Wikipedia. (2013) Vitenskapelige metode. [internett] Tilgjengelig fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskapelig_metode [lest:18.01.2014]
Wilder-Smith, A. (1982) Naturvitenskap uten evolusjon. Oslo, Luther Forlag.
Hei,
SvarSlettJeg ser du ofte nevner det å bevise hvordan ett dyreslag utvikler seg til et annet. Hva legger du i det? Eller, hva slags bevis må til for at du skal se på det med åpent sinn? Hvorfor ser du ikke på det som finnes i av fossiler i dag som gyldige mellomstadier?
Takk =)
Du skriver:
SvarSlett"Vitenskapsmenn kan ha en like stor tendens til sterk tro selv om bevisene peker i motsatt retning. La oss med dette i bakhodet bevege oss til noe som viser at flesteparten av forskere kan ta feil i den vitenskapelige verden:"
(min utheving)
Så i ditt punkt 1:
"1. Innenfor astronomien trodde de fleste vitenskapsmenn i Galileos og Copernicus samtid at jorden var universets sentrum og at alle himmellegemene roterte rundt jorden. Selv om Galileo og Copernicus hadde bevisene om at dette ikke stemte, så klarte ikke vitenskapen å akseptere det før etter hvert når de innså at bevisene ble altfor overveldende (Howard, 2014)."
Planetenes baner kunne matematisk beregnes i et system om man definerte jorden som senter. Man er vel ikke en spesielt holdbar vitenskapsmann om man sier at ens korrekte utregninger er feil.
Derimot fikk man bedre teleskoper og mere data. Da endret man mening.
Så din påstand om at dette hadde noe med tro å gjøre er regelrett feil. De hadde et datagrunnlag som var enige med dem. Det var ikke en tro uten fundament. At man endret dette da man fikk mere data via bedre teleskoper viser jo bare at det ikke noen gang var noen tro. Man fulgte dataene og målingene, noe som gir riktigere og riktigere konklusjoner. Man påstår seg ikke å kunne alt slik enkelte andre ufunderte retninger forsøker.
Ditt punkt 3:
"(...) Denne allment aksepterte teorien innenfor datidens vitenskap ble motbevist gjennom forsøk av kreasjonist forskeren Louis Pasteur, som gjorde nøye vitenskapelige forsøk som beviste at liv bare kunne oppstå fra liv (Werner, 2007; Howard, 2014; Wikipedia, 2013). Til tross for Pasteurs bevis så tror mange forskere i dag på såkalt abiogenesis, at alt liv har blitt til fra ikke-levende kjemikalier."
Pasteurs forsøk beviser ikke annet enn at liv kan oppstå fra liv. Vitenskap, hvertfall ikke den et par hundre år mer moderne enn noe av det du tar for deg, gjør ikke påstander om utelukkelse.
Som referanse kan du jo se reaksjonene i verden da man trodde man hadde brutt Einsteins hastighetsgrense. Noe som jo skulel være umulig. Det viste seg å ikke stemme da, men det viser kanskje den enda viktigere effekten at man ikke hviler på en tro, men man støtter seg på det man faktisk kan måle. Selv om det slår beina under alt annet man måtte tro er riktig. Som lyshastigheten.
At man ikke har målt noe betyr ikke at det ikke er tilfellet. At Pasteur ikke klarte å skape liv betyr ikke annet enn at han ikke klarte å skape liv.
Dette er bare noen eksempler på hvorfor vitenskap ikke kan bli bestemt eller baseres på stemmene til majoriteten av vitenskapsmenn, spesielt når en teori ikke tåler nåløyet til DVM.
Da er det godt at det ikke er slik vitenskapen fungerer. Det er ikke en avstemning. Det er ikke en popularitetskrig. Det er derfor vitenskapen hele tiden klarer å frembringe nye ting. Fordi helt nye radikale ideèr kan og vil få lov til å bestå fordi de er riktige. Ikke forde de er mest populære.