22. oktober 2013

Evolusjonens og opprinnelsesvitenskapens store hull

I denne artikkelen vil jeg relativt kort ta for meg noen av de grunnleggende problemene med det vi lærer om vår opprinnelse fra evolusjonsperspektiv. Det er dette de fleste tror mer eller mindre blindt på innenfor naturvitenskapen, selv om bevisene lar seg vente, så slår man på stortrommen og sparer ikke på antakelsene og fantasien og prøver å la være å nevne bevismanglene så altfor høyt. Mange av disse som tror på disse tingene og lærer dem videre er hardbarkede ateister, noen litt mer agnostikere mens andre ikke bryr seg noe særlig, men tror det de får servert. De følgende punkt som jeg skal innom er store hull som MÅ være fylt igjen og tettet, dvs. vitenskapelig dokumentert for at man skal kunne hevde at molekyl til menneske evolusjon skal ha skjedd, og jeg har opplevd i samtaler og debatter med evolusjonister at flere av dem hevder at evolusjonsteorien er en av de best beviste vitenskapelige teorier i dag. Men er den det? La oss nå, når jeg går gjennom fem vesentlige punkter som må være på plass for at evolusjon kan ha skjedd, spørre oss om den virkelig er så troverdig som den gir seg ut for å være.

1. Big bang
Det aller første vitenskapen tror at skal ha skjedd i universets historie er det store smellet, også kjent som ”The Big bang” som da skal ha skjedd for ca.13.7 milliarder år siden. I dette tilfellet må alt ha blitt til av ingenting, rettere sagt fra et eneste punkt (Steigen, 1997). Hvor kom så dette punktet fra og hvordan fikk all energi og materie plass i dette ene punktet? Hvordan oppsto alle disse mikroskopiske finjusteringene og lovene vi finner i universet? Fra ingenting? En veldig enkel og logisk lov er at fra ingenting kommer ingenting. Dette fører oss til at enten må universet ha en begynnelse eller så må den ha vært evig, men all forskning innenfor feltet tyder til at universet hadde en begynnelse.
De fleste som tror på evolusjon mener seg også å tro på Big Bang teorien, selv om mange av dem hevder at det er to helt forskjellige ting, så er disse to teoriene nødt til å henge mer eller mindre sammen hvis man skal være tro mot vitenskapen når det kommer til vår opprinnelse. ”Center for Astrophysics” eller ”Cfa”, som er tett knyttet til Harvard, har i hvert fall den forståelsen (Cfa, 2013). La oss holde fast på at fra ingenting kommer ingenting og hive Big bang teorien fra de vitenskapelige baner og inn i den religiøse sfære. Her vil ofte bibelskeptikeren ofte angripe med ”ja, hvor kom så Gud fra?”. Men her glemmer man at den vitenskapelige ansvarsbyrden ligger ikke på de som tror at Gud skapte alt fra ingenting, siden denne troen allerede befinner seg i den mer religiøse sfære. Problemet er at hvis man skal kalle noe vitenskap, så må det kunne bevises. Dette blir dermed grunnmuren for resten av det vi skal se nærmere på, en grunnmur som er ødelagt og vaklende så det holder.

2. Livets opprinnelse
Vi kan jo anta at alt ble til av ingenting og i løpet av milliarder av år oppstår jorden, og på denne jorden dannes en ”ursuppe” der de aller første, enkle formene for liv kan ha oppstått ifølge teoriene (Steigen, 1997). Slik kan man gå videre med fantaseringen. Man har nemlig ingen vitenskapelig holdbar grunn for Big bang før man går videre på ny umulig grunn, nemlig at livet skal ha oppstått av ikke liv. Selv om evolusjonsteorien ikke direkte forteller oss hvordan livet oppstod (Steigen, 1997), så hevder den allikevel at det kan ha skjedd på nevnte måte, og skal man tro blindt på vitenskapen, så må man tro på dette også, at liv ble til, i første omgang fra ingenting (før Big Bang), og så fra ikke-liv i en slags ”organisk suppe”. Evolusjonsteorien er allikevel avhengig av at dette skal ha skjedd og for at en Big Bang lignende hendelse skal ha funnet sted (Cfa, 2013). Mange har pønsket på livets opprinnelse og i 1953 gjorde Miller og Urey et forsøk som man mente var et stort gjennombrudd på området og som enda i dag blir presentert i samtlige lærebøker som bevis på at liv kunne ha oppstått av seg selv. Det er bred enighet blant forskere at atmosfæren som fantes i jordas spede alder måtte innholde oksygen. Her oppstår det et problem, for i dette tilfellet vil ikke aminosyrer kunne bli dannet, og siden aminosyrer er byggesteiner i proteiner så blir dette et problem i tillegg til at en ”ursuppe” er det siste stedet et protein kunne blitt bygget i (Tveter, 2012). Dette omtales allikevel i lærebøker som en milepæl i evolusjonen, bl.a. i Gyldendals Bi grunnbok i biologi fra 2008, selv om vi i dag vet at forsøket til Miller og Urey ble utført under feilaktige forutsetninger (ibid.). A.E. Wilder-Smith, tidligere evolusjonist, vitenskapsmann og en av få forskere i verden med tre doktorgrader, oppsummerer kort nevnte teori i boken sin ”Naturvitenskap uten evolusjon”: ”Havet er(…) praktisk talt den siste plassen på denne planeten hvor livets proteiner kunne dannes spontant av aminosyrer” (Wilder-Smith, 1982).

For å trekke inn sannsynlighetsregning så er det gjort utregninger på sannsynligheten for at et protein kan dannes spontant ved tilfeldighet. I forsøket tok man for seg et ganske lite protein bestående av 100 aminosyrer og en tidsberegning på 1 milliard år. Når vi vet at en sannsynlighet på 10 opphøyd i -50 utgjør en absolutt umulighet, så ble sannsynligheten for at dette ene proteinet kunne dannes 10 opphøyd i -60 (Tveter, 2012). Doktor med. Kjell J. Tveter som er utdannet kirurg og urolog med lang fartstid som professor, i tillegg til flere år som overlege på Ullevål sykehus sier at: ”Det å produsere et tilfeldig funksjonelt protein med 150 aminosyrer – med blant annet korrekt tredimensjonal folding – er fullstendig usannsynlig. Tallet for det er 10 -164.” (Tveter, 2012, s.135). Her kan vi konkludere med at det er fullstendig vitenskapelig umulig for liv å oppstå av seg selv. Igjen, la oss hive denne teorien ut fra vitenskapens kretser og legge det inn under religionssjangeren. Og skulle man en vakker dag få til liv fra ikke liv i et laboratorium med diverse duppeditter og forsøk i det uendelige, så sier det bare at det kreves intelligens for å skape liv. Slik jeg anser det så har vi nå fått ødelagt to sentrale grunnvoller i vitenskapen om opprinnelsen til alt. Finnes det et tredje?


3. DNA
Igjen kan vi vel påstå for argumentasjonens skyld at livet har blitt til av seg selv, men vi støter på nok et problem. Dette problemet kalles DNA. De fleste vet at DNA er et enormt komplekst system, og Francis Crick som var med og fikk Nobelprisen for oppdagelsen av DNAets struktur gjorde beregninger som viste at DNA molekylet er så komplisert at det aldri kunne ha oppstått av seg selv (Tveter, 2012). Derimot tyder detaljene i DNA-molekylet til en veldig Intelligent Designer. Som vi har vært inne på så er det umulig for et enkelt protein å oppstå gjennom slumptreff, hvor mye mer umulig er det da ikke for DNA å oppstå av seg selv og dermed også resten av nødvendighetene for at livet skal kunne oppstå og opprettholdes? Evolusjonister holder ofte fram DNA som bevis for evolusjon, men det beviser bare det helt motsatte. Antakelsene deres er ofte at evolusjon er bevist og sant, og dermed er DNA et produkt av evolusjon. Teorien om DNAets tilblivelse av seg selv kan vi trygt heve i religionsbåsen, der man får tro det man vil, bare ikke blande inn det vitenskapelige.

4. Formering
Siden vi har vært inne på DNA så blir også formeringsevnen et problem. Hvordan var det første liv i stand til å formere seg? All informasjon som livet er avhengig av, finner vi i DNA. Hvordan kan livets første urcelle i første omgang hatt egenskapen til å kunne dele seg og så videre klart å delegere nok informasjon videre til at to datterceller kunne fungert optimalt for så etter hvert å kunne være opphav til større og bedre livsformer? (Tveter, 2012). Her møter vi den ene umuligheten etter den andre. Men la oss kaste dette forsøket også over i den religiøse sonen og slutte å kalle det for vitenskap.

5. Mellomledd
Hvis evolusjon hadde vært sant så måtte fossillagene inneholdt millioner av mellomledd/ overgangsformer fra et dyreslag til et annet dyreslag. Men, hva er det vi finner i dag? Ingen offentlig godkjente mellomledd. Man har prøvd med den såkalte Archaeopteryx som et bevis på overgang mellom krypdyr og fugl pga. dens klør på vingtuppene og tenner i nebbet. Dr. Duane Gish peker på at flere levende fugler i dag har klør på vingtuppene og at de fortsatt er fullt ut fugler og at tenner i nebb hos eldgamle fugler ikke sier noe som helst om fuglenes slektsforhold til krypdyrene. I tillegg har man funnet fuglefossiler som i følge evolusjonistene er millioner av år eldre enn denne Archaeopteryx (Gish ifølge Petersen, 2002). En annen ”missing link” som har vært bearbeidet og foreslått som en overgangsform er Tiktaalik, en fossil fisk, som ble blåst opp i skyene av å være det begynnende mellomleddet mellom fisk og landdyr med dets små spirende ben. I ettertid har man innsett at dette ikke var noe mer enn en vanlig oldtidsfisk, og at det kreves doser av god fantasi for å få det til å virke som noe annet (Menton, 2010). En annen fisk som ble lenge ansett som en overgangsform mellom fisk og landdyr var Coelacanth, men flausen ble smadret når fisken ble funnet fullstendig i livet 1938 og at de antatte ben, er finner som fisken bruker til manøvrering, ikke til å gå med, slik påstandene var (Grigg, 2011). Darwin selv mente at mellomleddene skulle ligge skjult i fossillagene, men påpekte at hvis ikke disse mellomleddene ble funnet i framtiden så ville hans teori slå store sprekker og komme i vanskeligheter. De fleste evolusjonister i dag er også enige i mangelen på mellomledd (Larssen, 2004).

Nå har jeg i kortfattethet gått gjennom vesentlige punkter som må holde mål hvis man skal kunne stole på vitenskapens påstander om vår opprinnelse og evolusjon. Matematikeren William A. Dembski sier at ”…darwinismen er et mislykket vitenskapelig program på sine egne vilkår” (Demski ifølge Larssen, 2004, s.92). Dembski ramser også opp flere problemer med teorien som ser ut til å være umulig å løse, problemer som livets opprinnelse, opprinnelsen til den genetiske kode og flercellet liv, mangelen på overgansformer i fossilhistorien, det biologiske Big Bang som hendte i den kambriske perioden, eksistensen av komplekse molekylære systemer og eksistensen av ikke reduserbare, komplekse molekylære maskiner (ibid.). Her kunne man gått i dybden av mye, men så langt får jeg nøye meg med de punktene jeg har satt opp og i eventuelle senere artikler ta for meg hvert enkelt punkt mer detaljert.

Kilder:
Center for Astrophysics (2013), Cosmic evolution – from Big Bang to humankind [internet]
         Tilgjengelig fra: https://www.cfa.harvard.edu/~ejchaisson/cosmic_evolution/docs/splash.html/ [lest:
         22.10.2013]
Grigg, R. (2011) Abandoned transitional forms [internett] Tilgjengelig fra: http://creation.com
         /abandoned-transitional-forms/ [lest: 22.10.2013]
Larssen, P.A. (2004) Darwins lære faller. Ottestad, Prokla-Media.
Menton, D. (2010) Is Tiktaalik Evolution’s Greatest Missing Link? I: Ham, K (red.) New Answer Book 3,
          s.241-251. Green Forest, Master Books.
Perersen, D.R. (2002) Unlocking the Mysteries of Creation. Creation Resource Publications.
Steigen, A. (1997) Naturfag for voksne – Grunnbok 2. Gyldendal Norsk Forlag.
Tveter, K. (2012) Livet – skapelse eller tilfeldighet? Hermon Forlag.
Wilder-Smith, A. (1982) Naturvitenskap uten evolusjon. Oslo, Luther Forlag.

10 kommentarer:

  1. Først og fremst, du går litt feil frem i måten du tar for deg de "store hullene" som du kaller det. Du gjør en antagelse til å begynne med at noe er feil, uten at du egentlig har lest vitenskapen bak. Denne antagelsen legger du så til grunn for å forkaste andre teorier, som er en helt feil tilnærming for å skulle forkaste noe som helst.

    Du tar også tak i enkelte deler av en teori som man ikke vet nok om enda og bruker dette som grunnlag for å forkaste store vitenskaplige emner. Vitenskapen er ærlige om at vi ikke vet alt enda, det er så mye å ta tak i her at det alltid vil være områder vi ikke kan si med 100% sikkerhet at er slik eller slik. Dra til deg nesten og se på det større bildet.

    1. Big Bang

    BBT(Big Bang Teorien) blir ofte referert til som et forslag til hvordan universet staret i form av en eksplosjon hvor all materie spydde ut i eksisternde rom. Det er ikke dette BBT først og fremst tar for seg. BBT har fokus på å forklare hvordan utviklingen av universet over tid har foregått, den nevner ikke at universet noen gang var et punkt, BBT er ikke en eksplosjon i eksisterende rom, det er en utvidelse av eksisterende rom og materie.

    Ingen vet hvorfor "The Big Bang" skjedde eller hvordan det startet. Ingen hevder heller at de vet dette, men det betyr ikke at det ikke skjedde. Det at vi ikke vet hvorfor betyr ikke at det ikke skjedde. All bevismengde fra Einsteins Teori, Hubbles Lov, Bakgrunns stråling, fraværet av enkelte grunnstoffer, den ugjevne massetettheten og ekspansasjonen peker mot at the big bang har skjedd. Alle disse observasjonene ble forutsett av teorien. Ref Guth, Alan H.

    2. Livets opprinnelse

    Oksygen ble produsert av tidlige organismer først for 2.7 til 2.8 milliarder år siden, hvilket betyr at jordens første 1.75 milliarder år var svært oksygenfattige. Aminosyrer kunne definitivt ha blitt dannet slik Miller-Urey eksperimentet viste. Ref Sci-Am / David Biello

    Den minste selvreplikerende kjeden av aminosyrer krever en kjede på 32 som gir no i størrelsesorden av 1^40 sannsynlighet for å dannes spontant. Men det virker som du tror det sitter en person og skrur sammen en og en variasjon av dette helt til han treffer, som selvfølgelig ikke skjedde. Dette skjedde simultant over alt i havet. Med forsiktige estimater på at havet inneholder 10^24 liter vann og en forsiktig aminosyre konsentrasjon på 10^-6M tilsier det at det ville blitt dannet 10^31 selv-replikerende kjeder på under ett år. Tenk deg da hva som er mulig på millioner av år. Du setter også som krav at det er en bestemt type protein som skal dannes, som er feil, det finnes utallige kombinasjoner som kunne skape grobunn for liv. Men selv uten å ta med det i betrakningen kreves det altså ikke mange månedene før det ville dukket opp noe å bygge videre på. Ref Ian Musgraves

    3/4. DNA og Formering

    Som du sier er DNA veldig komplekst og vi vet ikke alt om dette enda, men vi vet mye, så det å forkaste alt på bakgrunn av dette er veldig naivt. Vi har først nylig klart å kartlegge et mennesklig DNA og er helt i startgropen for å finne ut hvordan dette fungerer og hvilken deler som gjør hva. Det finnes også noe som heter RNA, en enklere utgave av DNA som forskere tror kan ha vært brukt i begynnelsen. Du trekker også konklusjonen at DNA oppstår helt av seg selv, ferdig, komplett. Om man tenker seg muligheten for inkrementell utvikling i flere stadier er det ikke så utenkelig lengre. Men DNA er et stort område det forskes mye på og per idag vet vi for lite om det. Helt andre krav til informasjonslagring og ytre påvirkning hos de tidligste selv-replikerende organismene.

    5. Mellomledd
    Her tror jeg du bør gjøre litt grundigere research. Det finnes utallige eksempler på overgangsformer om du gidder å søke/lese litt. Et alt for stort tema til å prøve å fylle ut noe meningsfylt her, men legger ved noen linker til lister og informasjon rundt overgangsformer. Igjen, det finnes hauger av de.

    http://www.asa3.org/ASA/resources/Miller.html
    http://www.tim-thompson.com/trans-fossils.html
    http://www.talkorigins.org/faqs/faq-transitional.html

    SvarSlett
  2. 99,9% av alle forskere støtter evolusjonsteorien og teorien om bigbang. Den lille delen som ikke gjør det er stort sett religiøse fanatikere. Slik jeg oppatter deg har har du liten vitenskapelig utdannelse, og da burde du høre på det overveldende flertallet. Her finner man mennesker, blant de mest intelligente og kunnskapsrike på kloden, som har viet sitt liv til å forske på universet og livets utvikling. Ikke tro at du har skjønt noe de ikke har, for det har du ikke. Vitenskapen fortjener din tillit, uten den kunne du ikke skrevet denne bloggen.

    SvarSlett
  3. Tror du også at Jorda er sentrum av solsystemet?

    SvarSlett
  4. Hei Anonym!
    Takk for kommentarer. Får ikke tid til å gå nøye til verks, punkt for punkt av kommentarene dine, men i noen senere innlegg så skal jeg ikke se bort i fra at noen av punktene blir tatt opp.

    Som en begynnelse har jeg tatt for meg ene kommentaren din angående de 99,9% i siste delen av mitt seneste innlegg "Den vitenskapelige metode og evolusjon".

    SvarSlett
  5. "Problemet er at hvis man skal kalle noe vitenskap, så må det kunne bevises."

    Virkelig? Er det vitenskap bare dersom det kan bevises? En ganske drøy påstand.

    1. Big bang
    "Her vil ofte bibelskeptikeren ofte angripe med ”ja, hvor kom så Gud fra?”. Men her glemmer man at den vitenskapelige ansvarsbyrden ligger ikke på de som tror at Gud skapte alt fra ingenting, siden denne troen allerede befinner seg i den mer religiøse sfære."

    Det er ikke derfor dette spørsmålet kommer. Spørsmålet kommer fordi de religiøse absolutt ikke har monopol på å mene at noe kan komme fra hva du kaller ingenting. At dere ikke kan akseptere at dette kan være en retning også utenfor sfæren av blind tro er på akkurat samme måte ikke vitenskapens forklaringsbyrde.

    2. Livets opprinnelse
    "Selv om evolusjonsteorien ikke direkte forteller oss hvordan livet oppstod (Steigen, 1997), så hevder den allikevel at det kan ha skjedd på nevnte måte,"

    Det gjør den ikke. Den hinter ikke engang. Den omtaler ingenting i det hele tatt om dette emnet. Det eneste evolusjonsteorien omhandler og omtaler, det ligger jo litt i navnet, er hvordan liv som kommer etter ikke er det samme som liv som var før.
    Altså liv følger liv.

    "og skal man tro blindt på vitenskapen, så må man tro på dette også, at liv ble til, i første omgang fra ingenting (før Big Bang), og så fra ikke-liv i en slags ”organisk suppe”."

    Man skal aldri tro blint på noe som helst. Man skal alltid ha øynene åpne og stille spørsmål.
    Forøvrig, vitenskapen postulerer ikke at ingenting fantes før Big Bang.

    "For å trekke inn sannsynlighetsregning så er det gjort utregninger på sannsynligheten for at et protein kan dannes spontant ved tilfeldighet."

    Kun kreasjonister påstår at dette er vitenskapens kriterium. Vitenskapen gjør ingen påstand om tilfeldigheter i dannelse av proteiner.

    Her er en øvelse i sannsynlighetsberegning til deg: Hva er sannsynligheten for at det spontant vil dannes cellevegger i en lipidløsning? Svaret er i prosenter og tresifret.
    Dette er blant de tingene kreasjonister kaller "tilfeldig".

    3. DNA
    Her baserer du, igjen, dine antagelser på at evolusjon omhandler livets opprinnelse. Evolusjonsteorien sier ingenting om hvordan DNA ble til. Ingenting i det hele tatt. Derimot sier den litt om hvordan DNA kan ende opp som en ikke direkte kopi av sitt mor og far DNA.

    "Evolusjonister holder ofte fram DNA som bevis for evolusjon, men det beviser bare det helt motsatte"

    Det har til dags dato aldri vært funnet ett eneste avvik fra vår kunnskap om evolusjon og hvordan DNA oppfører seg innen dette tema. Ikke ett eneste avvik. Som sagt tidligere så er ikke dette ett uomtvistelig bevis for, men det finnes altså ikke motbevis. Ingen.

    4. Formering
    Her reiser du bare spørsmål. "Hvordan kunne cellen dele seg?" Hvorfor skulle det være noe vanskeligere da enn nå?

    5. Mellomledd
    "Hvis evolusjon hadde vært sant så måtte fossillagene inneholdt millioner av mellomledd/ overgangsformer fra et dyreslag til et annet dyreslag. Men, hva er det vi finner i dag? Ingen offentlig godkjente mellomledd."

    Nå er vel ikke fossillagene et arkiv hvor man ved gjevne mellomrom putter et individ i en skuff og merker den med navn og nummer. Man kan ikke forvente at alle skal være representert.

    Det slutter aldri å overraske meg at kreasjonister krever ett (antall: 1) dyr som ser ut som halvparten av to andre dyr.
    Kravet i seg selv forteller mer enn nok.

    SvarSlett
  6. Dette er en skikkelig bra artikkel. :)
    Jeg er en ungdomsskoleelev som skal lære om noen evolusjonsargumenter,
    og her fant jeg masse forståelig og nyttig.
    Gode argumenter mot.

    SvarSlett
  7. Evolusjonsteorien er nåtidens største myte, uten tvil!
    Bare det at mutasjoner skal være grunnlaget for "oppbyggelig utvikling" fra fisk til menneske er for meg en ufattelig naiv tanke!
    Vet en ikke nok om mutasjoners innvirkning på genomet? Jo, mutasjoner er nedbrytende, uten tvil. Kan anbefale boka "Genetic Entropy" av John Sanford som tar opp temaet på en suveren måte. Flott blogg!

    SvarSlett
  8. (siste) Anonym: Ja, det er utrolig hva man kan tru på i vitenskapens navn.
    Sku tro de fleste darwinister ikke forstår seg helt på ganske så grunnleggende genetikk, og dermed kan jo boken du nevner anbefales for enhver darwinist, såvel som kreasjonist også da. Har lest litt over halve boken, mye relevant i den fra en som også tidligere var darwinist :)
    Ellers takk for oppmuntrings ord :)

    SvarSlett
  9. Vitenskapen sier at den ikke vet hvordan universet oppstod,men de kan utifra testede hypoteser vise at vitenskapen vet hva som skjedde 1 milliarddels sekund etter The Big Bang.Du følger tydeligvis ikke med på hva som skjer innefor vitenskapen.
    En annen ting jeg legger merke til at du skriver nesten hele tiden,er at vitenskapen har tatt feil tidligere og må korrigere ettersom nye reultater dukker opp.

    Det er det som er den største forskjellen mellom din religion og vitenskape,.Vitenskapen forandre seg ved nye funn,mens religionen vet alt så den trenger ikke forandre seg.

    SvarSlett