1. august 2016

Bibelens vitenskapelige troverdighet – Del #1

I denne artikkelserien vil jeg ta for meg bibelens vitenskapelige troverdighet. Jeg tror at Bibelen er fullt ut til å stole på, også når det kommer til det vitenskapelige. Skeptikere aksepterer allikevel ikke slike påstander uten begrunnelser, og begrunnelser er det jeg vil komme med her. I tidligere artikler har jeg fått fram noe av Bibelens troverdighet ved å vise til vitenskapelige funn som bekrefter noen av hendelsene i de elleve første kapitlene i Bibelen siden det er det området som stort sett er under angrep fra omverdenen. Dessverre har også mange kristne latt seg rive med av verdens kritiske blikk på Bibelens vitenskapelige troverdighet. De har stort sett ingen problemer med å tro på de åndelige sannhetene Bibelen snakker om, men når det kommer til det historiske og vitenskapelige, så blir de plutselig mer skeptiske. Jesus sier: Når dere ikke tror når Jeg har talt til dere om det jordiske, hvordan skal dere da tro hvis Jeg taler til dere om det himmelske? (Joh.3:12). Med andre ord, det er mange åndelige sannheter som vil bli klarere for oss når vi tar hele Skriften som Guds Ord, også når det kommer til de historiske og vitenskapelige områdene.

I denne artikkelserien kommer jeg til å gå litt mer konkret til verks. Jeg vil vise til vitenskapelige funn, bragder og oppdagelser, hovedsakelig fra de siste 150-200 årene, som det allerede for lenge siden sto skrevet om i Bibelen. Når det er sagt så sier jeg ikke at Bibelen er en vitenskapsbok, det er den ikke, og den er heller ikke ment til å være det. Den er allikevel en samling av bøker som inneholder en god del vitenskap som kommer fram på en enkel måte slik at også den vanlige mann i gata kan forstå det.
Det vitenskapelige området er bare et av flere områder som peker på Bibelens troverdighet. Andre områder man kunne tatt fram er Bibelens nøyaktighet når det kommer til profetier, historie, arkeologi og geografi, bare for å nevne noen, men det overlater jeg til andre som kjenner seg kallet til det.

bilde: pixabay.com
1. Mennesket formet av jordens støv? 
Siden dette er en blogg som først og fremst tar for seg skapelse vs. evolusjon, så er det passende å begynne med en mye utskjelt påstand fra Bibelen rundt skapelsen av mennesket:

Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv [leire], og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel. (1 Mos 2:7) 

Dette verset har blitt latterliggjort og hånet gjennom tidens løp. For hvordan kunne Gud bruke noe så simpelt som jordens støv til å forme noe så komplekst som mennesket? Men så har det plutselig blitt mystisk stille. Hva kan årsaken være? Jo, vitenskapen har nemlig oppdaget gjennom flere tiårs forskning at jord og leire inneholder hver eneste bestanddel som finnes i menneskekroppen. Daily Mail, et av de mest besøkte engelsktalende nettavisene, skrev i 2013 om forskere som hadde kommet fram til at alt liv kunne ha oppstått fra leire. Leire er i følge artikkelen en yngleplass for kjemikalier som blir absorbert inn i leiren som en ”svamp” (DailyMail, 2013). Allerede så tidlig som i 1992 publiserte det amerikanske magasinet Discover forskning som viste til det samme, at livet startet med leire. Selv om artikkelen bærer preg av evolusjonær tankegang så innrømmer den at Bibelen var inne på tanken allerede lenge før moderne tid (Radetsky, 1992). Vi kan bevege oss enda litt lenger tilbake i tid, helt til 1982 der magasinet Det beste viste til en oppdagelse som forskere ved NASA Ames Research Center hadde gjort. Denne oppdagelsen støttet også opp rundt nevnte bibelvers om skapelsen av mennesket; at hver eneste bestanddel i kroppen vår også finnes i jord (Jeffreys, 1996). Disse vitenskapsmennene konkluderte med: Vi har akkurat begynt å lære. Bibelens beskrivelse av skapelsen av alt liv, viser seg å ikke være så feilaktig allikevel (Jeffreys, 1996, s.114). Vi kan avslutte dette punktet med Jes 64:7 som sier følgende: Men nå, Herre, Du er vår Far. Vi er leiren, Du er Den som former oss. Vi er alle sammen et verk av Din hånd.
Liv oppstår ikke av seg selv, og selv om alle bestanddelene til mennesket finnes i jord, så måtte det intelligens til for å forme og blåse liv i mennesket slik vi leste i 1.Mos.2:7. Her kommer evolusjonen og vitenskapen til kort i hvordan livet kunne ha blitt til på en naturlig måte, uten behov for intelligent design.  

2. Jordens kuleform
Bibelkritikere har ofte påstått, og mange påstår fortsatt, at Bibelen hevder at jorden er flat. De peker på bibelsteder som Jesaja 11:12 der det står:

Han skal sette opp et banner for folkeslagene og samle de bortdrevne av Israel, og de spredte av Juda skal Han føre sammen fra de fire verdenshjørner

Et annet bibelsted som hyppig blir brukt er Åpenbaringen 7:1 der det står:

Etter dette så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder, for at vinden ikke skulle blåse på jorden, på havet eller på noe tre. 

Man skulle tro at bibelkritikere flest var noenlunde oppdatert rundt vitenskapelige uttrykksmåter, noe disse to frasene viser seg å være. Disse uttrykksmåtene blir fra tid til annen også brukt av forskere i dag, og peker hovedsakelig på de fire retningene nord, sør, øst og vest (Stabell, 2009). Det at bibelen bruker uttrykk som jordens fire hjørner betyr ikke at den sier noe riv ruskende galt i vitenskapelig forstand, heller tvert imot.
Hvis man gransker litt til så kan man legge merke til at Bibelen faktisk snakker om en rund jord. La oss først se i Jesaja (skrevet rundt 700 f.Kr.), som vel og merke også påpekte de fire verdenshjørnene som vist over. I kap. 40 og vers 22 kan vi lese følgende:

Det er jo Han som troner over jordens rand, og de som bor på den, er som gresshopper. Det er Han som har strakt himmelen ut som et teppe og som spente den ut som et telt til å bo i. 

Andre oversettelser bruker ordet krets, mens noen engelske oversettelser bruker jordens sirkel (circle of the earth). Det hebraiske ordet khûg som er brukt om rand i denne sammenhengen tilsier noe som er rundt og ballformet (Sarfati, 2013). Det var først ca. 1400 år etter at Jesaja skrev dette at en rund jord begynte å få fotfeste innenfor astronomien. Det var den engelske munken Bede (673-735), som ikke bare var teolog og historiker, men også en av den tidens ledende astronomer, som kom fram til at jorden måtte være rund (Wikipedia, 2016; Sarfati, 2013). Han er også en av de mest kjente historiske skikkelsene som stadfestet dette, selv om det var flere før ham som allerede hadde påpekt det samme. Selv om myten om at kirken i gammel tid mente at jorden var flat fortsatt lever, så viser historikeren Jeffrey B. Russell til at troen på en flat jord var ekstremt sjelden i oldtidskirken og at de kristne som var tilhengere av en rund jord var i overveldende flertall (Sarfati, 2013). En artikkel Forskning.no bidrar også til å avlive denne myten ved å vise til at middelalderen ikke var så mørk som antatt, vitenskapelig sett, spesielt når det kom til jordens kuleform. Didrik Søderlind (2005), som står bak artikkelen, viser til flere menn innenfor den tidligere kirken som mente dette, blant annet filosofen Roger Bacon (1220-1292), kirkefaderen Augustin (354-430), og videre i norsk sammenheng kan vi antyde en rund jord i Kongespeilet (ca. fra 1250) som var skrevet av en anonym som antakeligvis befant seg i samme miljø som vår egen Håkon Håkonsson.

Et annet interessant aspekt i Bibelen som viser til at jorden er rund er tilfelle i Lukas 17:34-36 der Jesus snakker om sitt andre komme:

Jeg sier dere: Den natten skal det være to i én seng. Den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli tilbake. To skal male på kvernen sammen. Den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli tilbake. To skal være ute på marken. Den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli tilbake. 

Ganske innlysende vises det til at Jesus kommer igjen når det er natt på den ene siden av kloden og arbeidsdag på den andre siden. Dette styrkes av v.30 når Jesus sier: Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart. Her ser vi klart at Jesus viser til både dag og natt når det gjelder Hans andre komme. Lukas valgte å tro Mesterens ord som han fikk bekreftet ved Den Hellige Ånds inspirasjon.

Men det er jammen meg interessant at troen på flat jord fortsatt lever i dag og det er ikke i regi av kreasjonister. Det er en mann som heter Daniel Shenton fra Virginia i USA, en som også tror på evolusjon og global oppvarming, som står bak organisasjonen kalt Flat Earth Society. Denne organisasjonen kan i følge Live Science ha opptil flere tusen tilhengere (Wolchover ifølge Sarfati, 2013). Bibelen har med andre ord alltid hatt rett, jorden har alltid vært rund, noe moderne vitenskap har bekreftet. Hvis Bibelen har vist seg å ha rett på dette området så kan vi vel forvente at den kan ha rett på andre områder også. La oss bevege oss til neste punkt.

bilde: pixabay.com
3. Jorden henger i ingenting
Siden vi er inne på kloden vår, så kan vi godt holde oss på området litt til. Jobs bok 26:7(b) hevder nemlig at Gud henger jorden fast i tomheten. Hva vil dette si? Jo, det vil si at jorden flyter i rommet uten noen som helst synlige støtter, med andre ord, jorden henger bokstavelig talt i ingenting. Vi har i dag til og med bilder fra rommet som viser at jorden flyter i et kosmisk tomrom, akkurat slik Jobs bok påpekte det for flere tusen år siden (Lisle, 2008). Hinduene tror noe helt annet, nemlig at jorden balanserer på ryggen til fire elefanter som igjen hviler på ryggen til en skilpadde. Det altaiske folket fra Nord Siberia mener at deres mektige skapergud Ulgen skapte jorden oppå vannet med tre store fisker til å holde jorden oppe. Videre tror Tartarene og mange andre stammer i Eurasia at jorden blir støttet opp av en diger okse (Lisle, 2008). Men Jobs bok i Bibelen har alltid påstått at jorden henger i ingenting. Job peker også noen vers (10) senere til at jorden er rund: Han tegnet opp himmelranden på vannoverflaten, ved grensen for lys og mørke.

Men det finnes som oftest to sider av en sak. Bibelkritikere er nok ikke så lett å temme, de slenger gjerne noen vers som motsier dette og da er 1. Samuelsbok 2:8 en god favoritt:

Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter tiggeren fra askehaugen, for å sette dem blant fyrster og la dem arve herlighetens trone. For jordens støtter hører Herren til, og Han har satt den bebodde verden på dem. 

La oss se litt nærmere på disse støttene, eller søylene som noen oversettelser velger å bruke. Hvis vi leser sammenhengen både før og etter dette verset så viser det seg at disse støttene det er snakk om er de edle, rike og fyrstene blant folket og ikke den fysiske jordkloden. John Gill (1697-1771), en engelsk lærd og teolog på 1700-tallet skriver i sin bibelkommentar rundt dette verset, og viser til at disse støttene ikke kan være noe annet enn Guds kraft og forsyninger. I følge Gill kan disse støttene også på en billedlig måte være med på å beskrive jordens mektige prinser og herskere, som iblant også blir kalt for hjørnesteiner eller jordens skjold (Sak. 10:4, Sal. 47:10) men i dette tilfellet jordens støtter, siden oppgaven deres blant annet var å binde, støtte og beskytte folket på jorden (Gill ifølge Batten, u.å.). Bibelen bruker ofte billedlige uttrykk av mennesker, relatert til deres oppgaver og stillinger. Jesus sier bl.a. til disiplene sine at dere er jordens salt! (Matt.5:13) og dere er verdens lys! (Matt.5:14). Det betyr ikke at Jesus var ytterst mytologisk av seg ved å mene at disiplene var salt og lys i bokstavelig forstand. Man må lese sammenhengen som ofte viser tydelig hva som egentlig menes. Verset i Job viser klart ut fra sammenhengen at det er snakk om den fysiske skapelsen. Det blir vanskelig å mene noe annet. Det er dog interessant å bemerke seg at for litt over hundre år siden trodde man at jorden ble holdt oppe av en eller annen hypotetisk form for eter (Holtebekk, 2013).

Som med så mye annet var Bibelen vitenskapen god tid i forkjøpet. Men ikke bare nok med det; leser vi første del av verset i Jobs bok 26:7 så sier den enda noe forbløffende som vitenskapen først i senere tid har oppdaget: Han strekker Norden ut over det uformede rom. Her hevder Job med andre ord at jorden beveger seg i sin bane gjennom tomrommet/det uformede rom i verdensrommet. Det er ikke så altfor lenge siden forskere fant ut at det finnes et tomt hull nord for jordens akse mot polarstjernen, et hull som er nesten tomt for stjerner i motsetning til de andre retningene. Dette kan bekreftes fra en artikkel skrevet av Mitchell Waldrop i det kjente vitenskapsmagasinet Science i 1981 at Det nylig oppdagede ”hullet i verdensrommet,” et 300 millioner lysår langt gap i galaksene, har overrasket kosmologene, ikke fordi hullet eksisterer men fordi det er så stort… de tok svært dype kjerneprøver av himmelrommet… tre fra den nordlige halvkule som viste slående gap i rødforskyvningen (Waldrop, 1981). Det som umulig kan sees med det blotte øyet, men kun ved hjelp av nøyaktige teleskopobservasjoner har nå i ettertid vist at Jobs bok hadde rett om et slikt tomrom i Norden som Bibelen uttrykker det (Jeffrey, 1996).

bilde: wikipedia.org
4. Vannets kretsløp 
Forståelsen av været og de klimatiske mønstrene var ganske ukjent for mennesker som levde for bare noen hundre år siden. Forskere hadde på den tiden ingen god vitenskapelig forklaring på vannets kretsløp, eller den hydrologiske syklusen som det heter på fagspråket (Neller, 2014). Før vi ser hva Bibelen har å si om dette så kan vi ta en liten titt på hva filosofer og vitenskapsmenn fra gammelt av mente og sa om vannets kretsløp. Thales fra Milet (624 f.Kr. – 547 f.Kr.) regnes for å være vitenskapens far og den første filosofen i vestlig og gresk filosofi som vi har kjennskap til (Wikipedia, 2016). Han mente at bekker og elver dukket opp fra undergrunnen, og en vanlig antakelse var at det fantes en enorm underjordisk innsjø som tilførte jordoverflaten og elvene vann gjennom såkalte overflatekilder. Andre filosofer som for eksempel Platon (428 f.Kr. – 348 f.Kr.) hadde sine varianter på dette. De mente at jorden var full av vanngrotter som var kilder til både regnet og elvene. Aristotles (384 f.Kr. – 322 f.Kr.) kom kanskje nærmest en riktig forståelse av vannets kretsløp men han mente fortsatt at underjordisk vann var hovedkilden til vannføringen i bekkene. Går vi noe fram i tid så kan jeg kort nevne den romerske arkitekten Vitruvius, som levde i det første århundre f.kr. Han gav en brukbar beskrivelse rundt vannets kretsløp, men ble fort motsagt av forskere som mente noe annet (Neller, 2014).

I følge hydrologen James Doodge var det en vanlig feiloppfatning hos datidens filosofer at man ikke kunne tro at nedbør var nok til å gi kildevannet og elvene de vannstrømmene de vanligvis har (Doodge ifølge Neller, 2014). Etter at den moderne vitenskapen hadde kommet på banen var det fortsatt stor uvisshet på hvorfor elver fortsatte å renne i lange tider etter et regnfall. Det var først på 1500-tallet at Pierre Perrault klarte å komme med utregninger som viste at det faktisk var mulig for elvene å renne lenge etter en nedbørsdag. I lys av dette økte stadig forståelsen rundt vannets kretsløp (Neller, 2014). Det er først i senere tid man har funnet ut at mesteparten av vannet som blir til skyer er fordampning av vannet i havene. Disse skyene beveger seg dermed videre inn mot kontinentene og forårsaker nedbør (Lye & Lavik, 1989; Wikipedia, 2016).

Man kunne sagt mye mer rundt oppdagelsene og vitenskapen bak dette kretsløpet, men la oss se hva Bibelen hadde å si på dette området lenge før våre nevnte filosofer og vitenskapsmenn kom på banen. Bibelen inneholder mange tydelige vers rundt dette med vannets kretsløp, og det kan se ut som dette er et av de områdene Bibelen omtaler aller mest når det kommer til naturens gang. Ser man samlet på alle disse Bibelstedene så kan man danne seg et ganske så godt helhetsbilde på vannets bevegelser og prosessene rundt. Vi kan finne beskrivelser av det i første og femte Mosebok, Salmene, Jobs bok, Forkynneren, Profeten Jesaja og Profeten Jeremia. Vi kan begynne i Jobs bok. I Job 37:16 blir det spurt:

Forstår du hvordan skyene holdes oppe, disse underfulle verk av Ham som er fullkommen i kunnskap? Svaret kan vi også lese: Han [Gud] er Den som drar opp vanndråper, som former regnet til tåke, den skyene lar dryppe ned og lar strømme rikelig over mennesket. (Job 36:27-28) 

Disse versene gir et ganske godt bilde av den hydrologiske syklusen med fordampning, skydannelse og nedbør. Disse er allikevel ikke ment som vitenskapelige leksjoner rundt vannets kretsløp, men heller et bilde på hvem Gud er og hva Han er i stand til, og at Han står over alt og alle. Andre lignende vers i Jobs bok som gir oss et lite innblikk i dette er kap.38:37 når Gud spør: Hvem kan telle skyene ved sin visdom? Eller hvem kan velte himmelens krukker, og kap. 28:26 der det står at Han laget en lov for regnet og en vei for lyn og torden. Her viser Gud at slik som naturen er bundet av lover, i dette tilfellet regnets lov, slik er også Guds rike bundet av lover. Andre bibelsteder vi kan se på er Forkynneren 1:6-7 som beskriver kretsløpet på følgende måte:

Vinden farer mot sør og vender så mot nord. Vinden virvler rundt hele tiden, og kommer stadig tilbake til sitt kretsløp. Alle elvene renner ut i havet, likevel blir ikke havet fullt. Til det stedet elvene kom fra, dit vender de alltid tilbake igjen. 

I disse versene får vi et godt innblikk i den hydrauliske syklusen slik vi kjenner den til i dag. Noen kapitler senere underbygges vannets kretsløp: Når skyene er fulle av regn, øser de det ut over jorden (Fork.11:3). Det er verdt å merke seg at Forkynneren ble skrevet flere hundre år før Vitruvius, som nevnt over, kom på lignende tanker. Jesaja 55:10-11 sammenligner Guds Ord med vannets kretsløp. Vi får et godt bilde på hvordan regnet faller, synker ned i jorden og vender ikke tilbake før den har utrettet det den skal:

Likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til. 

Så langt har jeg tatt for meg fire punkter som er med på å bekrefte Bibelens vitenskapelige troverdighet. Men siden dette kun er fire punkter så kan ateister, evolusjonister og bibelskeptikere, som så gjerne tror på tilfeldigheter, peke på at dette kun er noen tilfeldige utsagn, som tilfeldigvis falt seg inn til å passe moderne vitenskapelige konklusjoner. Derfor vil jeg ikke gi meg helt enda. I neste artikkel følger enda noen solide og overbevisende pekepinner på at Bibelen er Guds sanne ord, også på det vitenskapelige området.

Kilder: 
Batten, D. (u.å.) ’Pillars of the Earth’ – Does the Bible teach a mythological cosmology? [internet] Tilgjengelig fra: http://creation.com/pillars-of-the-earth-  
          does-the-bible-teach-a-mythological- cosmology/ [lest: 30.05.2016]. 

Daily Mail (2013) Was the Bible RIGHT about the origins of life? Scientists believe that we may have had our beginnings in CLAY [internet]
          Tilgjengelig fra: http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2488467/Scientists-believe-beginnings- CLAY.html/ [lest: 25.05.2016]. 

Holtebekk, T. (2013) Eter. I Store norske leksikon [internett] Tilgjengelig fra: https://snl.no/eter/ [lest: 30.05.2016]. 
Jeffrey, G. R. (1996) Guds egen signatur. Trondheim, Hermon forlag as. 
Lisle, J. (2008) Does the Bible Say Anything about Astronomy?. I: Ham, K. (red.) The New Answers Book 2, s.47-54. Green Forest, Master Books. 
Lye, K. & Lavik, H. (red.) (1989) Jordkloden. Oslo, Faktum Forlag A/S. 
Neller, R. (2014) Do you know the laws of the heavens? – the Bible and the hydrologic cycle. Journal of creation, 28(3), s.61-66. 
Radetsky, P. (1992) How Did Life Start? Discover [internett] Tilgjengelig fra: http://discovermagazine.com/1992/nov/howdidlifestart153/
          [lest: 25.05.2016].
Sarfati, J. (2013) The Flat Earth Myth. Creation, (35)3, s.20-23. 

Stabell, R. (2009) Verdenshjørner. I Store norske leksikon [internett] Tilgjengelig fra: https://snl.no/verdenshj%C3%B8rner/ [lest:24.05.2016]. 
Søderlind, D. (2005) Da jorda ble flat [internett] Tilgjengelig fra: http://forskning.no/historie- vitenskapshistorie/2008/02/da-jorda-ble-flat/ [lest: 28.05.2016]. Waldrop, M. (1981)Delving the Hole in Space? Science [internet] Tilgjengelig fra: http://science.sciencemag.org/content/214/4524/1016/ [lest: 30.05.2016]. Wikipedia (2016) Bede [internett] Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Bede/ [lest: 28.05.2016]. 
Wikipedia (2016) Thales [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Thales/ [lest: 01.06.2016]. 
Wikipedia (2016) Vannets kretsløp [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Vannets_kretsl%C3%B8p/ [lest: 06.06.2016].

2 kommentarer:

  1. "I denne artikkelserien vil jeg ta for meg bibelens vitenskapelige troverdighet. Jeg tror at Bibelen er fullt ut til å stole på" I dine første to setninger påpeker du fullt ut hvorfor dette blir for din del en poengløs øvelse i videre selvbedrag. 1. Bibelen har ingen vitenskapelig troverdighet. Studier har derimot vist at, de som gransker bibelen snarere tvert i mot. Sluttet og tro.. i.e Moder Theresa. 2. Å tro er det eneste grunnlaget du kan basere denne artikkelserien din på.. Dessverre er jo dette det samme grunnlaget du også baserer den ufalsifaserbare troen du putter i bibelens åpenbaringslitteratur. Du vet hva de sier om argumenter som kun kan bekreftes av sitt eget kildemateriell?

    SvarSlett
  2. Hei. Så hva er poengløst i det jeg skriver? Jeg utdyper i hvertfall bevisene som viser til at Bibelen er til å stoles på, og ikke bare med Bibelen, men med gode og troverdige kilder som bekrefter Bibelens vitenskapelige troverdighet.
    Du viser til to punkter du ikke engang underbygger. Kanskje du burde lest hele artikkelen, og artikkel nummer 2 i serien, og nummer 3 når den blir lagt ut :)

    SvarSlett